Beskrivelse fra lokalitet:
Lavina-helleren. Boplass etter Anne Lavina Nilsdatter, f.1827, d.1909.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lavina-helleren. Etter Anne Lavina Nilsdatter (1827-1909).
Lokaliteten ligger på en slakt skrånende flate av myr. det var bare ett positivt prøvestikk på flaten i betydningen konkrete funn. ut fra plasseringen av de 8 negative prøvestikkene indikerer det en liten boplass, ca. 10m2. Imidlertid ble det påvist et konsentrert kullag under myr og kull i gruslag over hele flaten innenfor et området på 12m N-S og 18,9m Ø-V.
Ryggen faller bratt av mot N-V-S-SSØ. Adkomsten til det indre borgområdet gjennom et skar i SSØ og et annet skar i NNV. Dette stiger steilt i 65m's lengde, bredde i SSØ 15m, smalner av til 12m i NNV og skjærer gjennom ryggens øvre del. Skaret som har steile vegger er sperret i begge utløp av murer. Mur 1 i skarets NNØ-utløp er utrast til begge sider sørlig mot NNØ. Steinene er mosegrodde. Midt på muren finnes et nedsenket parti. I SØ støter den mot fjellet og i N like ved skarets munning der berget stiger steilt opp, mangler mur. Murens l 17m, br 3m, h 0,5-1m. Fra bergveggen og langs skarets V-kant er bygget en mur i nyere tid, sannsynligvis av stein fra den opprinnelige muren. Mål: 13x0,5m. 65m SSØ for mur 1: Mur 2 som sperrer skarets SSØ-utløp. Også her er det lagt opp en mur i nyere tid, men under den sees den opprinnelige muren tydelig; denne er sterkt utrast 3 steder i S. L 15m, br 2-4m, h umulig å angi pga. den nyere muren. 8m under fjellets topp i Ø sees på en N-S-gående avsata: Mur 3, en kort sperremur, orientert N-S. L 7-8m, br i S 0,5m, br i N 2,5m, h 0,5m. Avsatsen ligger mellom to steile partier, og Muren sperrer Ø-kanten av de to parallelle N-S-gående dalførene som finnes i det indre borgområdet. Det er kupert med høyste punkt i S og har flere små myrhull. Borgens S-kant tilhører 45/1, 3-6, 8, 10-12, 20, 22-24, 30, V-kanten 48/4, resten 47/3,4.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sundet III. Boplassområdet er den innerste delen av vika på østsida av lysthusodden. Selve boplassen ligger på en liten høyde ved stranda. Høyden over vannet er ca. 2 m. Området for plassen er ganske lite og nokså kupert. Boplassen ligger fint til ved innløpet til Sundet. Fjellsida i sør og sørøst er det eneste som gir litt livd. Lokalisert ved prøvestikk. Det ble ikke funnet kull.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass
Beskrivelse fra lokalitet:
Lysthusseter, fig. 16. Lysthusseter ligger i ei bukt sørvest for innløpet til Sundet. Boplassområdet er på en flat terrasse ca. 60 m nordvest for hytta. Terrassen stikker seg her ut som en liten tange i terrenget og går bratt ned i vannet. På øst- og vestsida av terrassen er to små viker med sandstrender. Boplassen ligger ca. 12 m fra vannet og ca. 4 m over. Fjellsida i sør og sørøst tar av for den verste vinden fra disse retninger. Men øyene utenfor gir godt ly mot dårlig vær på vannet, slik at farvannet ved boplassen er smult selv i sterk vind. Boplassen ble lokalisert ved prøvestikk hvor det ble funnet flint. (Utgravning se innberetning s 49)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass
Beskrivelse fra lokalitet:
Fjellbergodden, Nygårdsvatn I, fig. 22. Boplassen ligger i ei lita vik på østsida av Fjellbergodden. Plassen ligger fint i ly, like ved osen, ca. 4 m fra vannet og ca. 1 m over vannet. Ved plassen er det fin strand. På området er det satt opp et naust som sikkert har ødelagt en stor del av boplassen. Boplassen ble lokalisert ved prøvestikk. I et lyst sandlag, blandet med småstein, ble det funnet litt flint, men ikke kull.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass
Kontrollregistrering utført 08.03.23. av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Gravfelt bestående av fire gravrøyser, som i dag er helt flatet ut. De fremstår tydelig i landskapet, bevokst med gress. Mange synlige stein i dagen. Røysene ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Alle røysene ble målt inn med CPOS og LIDAR, og lokalitetsavgrensningen ble endret deretter.
Eldre beskrivelser:
På toppen av en liten knaus: 1. Rundrøys, klart markert. Består av løftestor rundkamp og bruddstein. I midten krater, d 1m, dybde 0,3m. Røysen er bevokst med lyng og gress. D 8m, h 1m. 11m N for 1, på rekke NØ-SV, avstand 2m: 2-4. 3 rundrøyser, klart markert. Består av rundkamp og bruddstein. Av alle står bare kanten igjen. Midtpartiet svakt forsenket. Disse gressbevokst. D 6-6,5m, h 0,2m. Steinene fjernet av veivesenet.
Kontrollregistrering utført 08.03.23. av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Tuefelt (røysfelt) bestående av 7 gravrøyser. De er lave, ca. 0,2-0,4 meter høye, sirkulære og bevokst med lyng og gress. Etter eldre beskrivelser skal det være 8 røyser, men kun 7 kunne gjenfinnes - det mistenkes at en steinblokk sentralt i feltet ble feiltolket som røys. Røysene ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Alle røysene ble målt inn ved CPOS og LiDAR, og lokalitetsavgrensningen endret deretter.
----------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Feltet består av 8 rundhauger, ikke helt klart markert, men dog tydelige i terrenget. Alle urørte. Tett tilgrodd med lyng. D 4-6m, h 0,5m. Avstand mellom haugene 2-4m.
Ørteren IV. Denne boplassen ligger på vestsida av bukta ved Ørterstua. Terrenget stiger her jevnt mot nord, vest og øst. Skråningen er temmelig steinet, men forholdsvis lun. Stranda er også nokså steinet, men en kan godt legge inntil med båt. En liten bekk renner ut innerst i bukta. Like på sørvestsida av denne bekken er en liten, tørr sandflate nær ved vannet. På denne lokaliteten, 7-8 m fra bekken og 3 m fra vannet, ble ved rekognoseringen funnet flint og kvarts, delvis helt oppe i vannet. Senere ble hele boplassområdet på 21 ½ m2 gravet ut, se fig. 35 og Pl. V. Følgende iakttagelser ble da foretatt: Under et 2-3 cm tykt torvlag fulgte et mørkt, kullblandet jordsjikt. Her fantes spredte kullbiter. Dette knapt mer enn 1 cm tykke sjiktet gikk gradvis over i et 2-10 cm tykt kullblandet, grått sandlag. Under dette laget lå så steril sand og aur. I såvel undergrunnen som i det grå sandlaget fantes en god del stein. Disse lå ikke i noe system. Således ble det ikke funnet spor hverken etter oppbygd ildsted eller tuftkonstruksjon. Kull fantes spredt over det hele, men kullaget var tykkest ved sentrum av det utgravde området. Kullbitene var imidlertid så små at det var vanskelig å få samlet tilstrekkelig for analyse. Storparten av redskaper og avslag lå i det tynne kullaget like under torven, og i det kullblandete sandlaget under. Området ble gravet i kvadratmeter-ruter, se Pl. V. Kulturlaget var forholdsvis konsentrert. Mot øst strakk det seg til midt i rad 4 - ca. 5 m fra bekken. I sørlig retning var det slutt på området omtrent midt i H-rutene - et par meter fra vannet. I vestlig retning strakte kulturlaget seg over hele rad 7 og halvveis inn i E 8. Her ble terrenget etter hvert steinet og ulendt. Nordover strakte bosetningslaget seg bare et stykke inn i rutene D 5 og D 6. Her ble også terrenget etterhvert nokså steinete. Sentrum av boplassen synes etter alt å dømme å ha ligget omtrent midt i det utgravde området. Her var kullaget mest markert, og her lå mesteparten av funnene. Funnmengden avtok sterkt mot utkanten. Under rekognoseringen ble det funnet en hjerteformet pilespiss av kvarts helt oppe i dagen i en grushaug (i rute K 9). Denne haugen ble derfor gjennomgravd (rutene K 9, 10 og 11). Dette området er avgrenset fra hovedlokaliteten ved en god del stein, og ellers avgrenses stedet av vannet kloss ved. Mellom steinene (K 9) fantes en god del kull, ellers var kulturlaget lite markert. Dels lå oldsakene helt oppe i dagen og dels fantes de i et kullførende skikt under et ca. 10-15 cm tykt gruslag. Funnene lå jevnt fordelt. Prøvestikk synes å tyde på at kulturlaget fortsetter ca. 1 m både på nordsiden og sydsiden av de K-rutene som ble gravet. I strandkanten like ut for boplassen - i rutene J 7, 8 og I 7 og 8 - synes å være ryddet ei lita båtstø. Det fins ingen oppmuring, men her er lempet til side en del stein i stranda, for å få en god båtplass. Såpass steinete området er til begge sider, er dette den eneste plassen på et langt strandstykke hvor det er utmerket å legge til med båt. Hvorvidt denne båtstøa skal sees i sammenheng med boplassen, er vanskelig å si. Muligens har den vært brukt i sammenheng med steinbua det fantes ruiner av ca. 50 m lengre opp i bakken (Ørteren III).
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørteren V, ligger 350 m vest for foregående boplass (Ørteren IV). Lokaliteten er å finne 150 m sørvest fra geometrisk punkt II på magasinkartet over vannet. En ganske bratt, steinete skråning mot nord gir forholdsvis bra ly for været fra denne kanten, men ellers er området nakent og forblåst. Stranda er steinete her som på de fleste steder ved Ørteren. Ca. 7 m fra vannkanten og omlag like høyt over vannet, ligger en ganske liten, jevn flate. Ved prøvestikking her ble funnet litt spredt kull, samt en vakker skraper av kvarts. Lokaliteten er meget begrenset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet