Tydelig stor rektangulær gammetuft. Åpninger i vollen både mot øst og vest. Åpningen i vest er sannsynlig inngang. Vest for gammen er lokaliteten til Reipargammen. Gammetuftas indre mål er Ø/V 4,0 m og N/S 5,60 m. Ytre mål er Ø/V 7,2 m og N/S 10,10 m. Åpning på 1,10 m i vollen mot øst, nordre del av vollen. Åpning på 1,20 m i vollen mot vest - sannsynlig inngang. Jordvollen er klart markert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulær svært godt markert gammeguft. Inngang mot vest. Indre mål: Ø/V 2,9 m og N/S 3,0 m. Ytre mål: Ø/V 6,10 m N/S 7,6 m. Sannsynlig inngang mot vest: 1,40 m. Jordvollen har markert høyde. Siste bruker flyttet fra gården ca 1950. Informanten besøkte han i Ballangen i 1970 årene. Det fortelles at ungdom brukte gammen som samlingssted/.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær gammeguft. Sannsynlig fjøsgamme. Inngang mot øst. Åpning, sannsynlig utkast mot øst hvor det er en tydelig skråning. Indre mål: Ø/V 2,55 m og N/S 7,9 m Ytre mål: Ø/V 5,5 m og N/S 10,2 m. Åpningen i nordre del av voll mot Ø er 1,2 m i størrelse og er en sannsynlig inngang. Åpning mot vest er sannsynlig utkast. Jordvollene er markert på gammetufta. Informant: Ivar Pedersen. F 1954. Vokste opp på nabogården. Ivar Pedersen påviste tuften. Tuften anses høre sammen med lokalitet Reipar-gammen, nr 1 Gammetufta ligger i et forholdsvis flatt skogsterreng. Tuften ligger på en liten høyde med skråning mot vest, åpning nr 2 er mot vest TGammetufta er lokalisert i utkanten av gammel slåttemark. I dag beitelandskap, ved en gammel ferdselsåre/traktorvei. Flere tydelige gammetufter innenfor en radius på ca 50 meter.
I bakken nedenfor driftsbygningen på bruket, ved overgangen til dyrket mark i S: opp-pallet, mektig flyttblokk. Selve overliggeren er ca. 2 x 1,5 x 0,5 m, og er orientert N-S. På oversiden en tydelig skålgrop, diam. ca. 10 cm, dybde ca. 2 cm. "Pallene" på hver av kortsidene består av bruddstein lagt fint opp i ca. 0,5 m høyde. På utsiden og S for den opp-pallede steinen ligger ytterligere en stor stein, godt over et mannsløft stor. Denne har en svakt skålformet overside, og er ellers nokså rund i formen. Det ligger flere større flyttblokker i området rundt dette anlegget. Det hele var tidligere omgitt av et steingjerde/mur med åpning/grind i N og S. Gjerdet ble tatt vekk i forbindelse med at driftsbygningen ble utvidet for en del år tilbake. I dyrket mark like S for anlegget støtte man for mange år siden på to større (ca. 5 m i diam.) ringer fylt med trekull ved jordarbeid. Ut fra beskrivelsen må det dreie seg om fotgrøfter fra utpløyde gravhauger. Merk også gravhaugen N for gårdsveien.
Del av det gamle utmarksgjerdet på Ersdal, øverst i S-vendt li: Røyst/gjerde av kampestein, kalt Trollegjerdet. Ser ut til å være dels en naturformasjon, og dels "forbedret" med kunst. Tradisjon om at gjerdet er bygd av troll/riser. Bakken opp mot "gjerdet" kalles Trollelia. Kant i kant med gjerdet, men på N-siden: to rektangulære tufter/ruiner. Ingen tradisjon om hva slags bygninger som har stått her, trolig betydelig alder. Fremstår som klart markerte, ca. 30-40 cm høye steinmurer, orientert N-S, og med åpning i gavlveggen i N. Tuftene ligger parallellt, ca. 3 m fra hverandre. Størrelse: ca. 5x3 m. ingen synlige spor etter ildsted. Mulig at det kan dreie seg om sommerfjøs/buhus. Området umiddelbart N for Trollegjerdet har preg av å ha vært dyrket.
På et bergskjær, like Ø for den gamle byveien mellom Trygsland og Hesså: Tørrmurt gravrøys, ca. 10 m i diam. Nåv. h. ca. 1 m. Sekundært er det lagt opp en tuftlignende konstruksjon i røysa. Uvisst hvilken funksjon denne konstruksjonen har hatt.
Oval N-S 3 m, Ø-V 2,7 m, dybde 0,6 m. Antydning til voll på S-siden. Prøvestikk i bunnen ga et 5 cm tykt kullag 10 cm under torven. Gropa bevokst med kruslav, kvitkrull og tyttebær.