På den øverste og Ø-ligste terrassen under morenens, Raets rygg: Gravfelt bestående av:Minst 36 gravhauger, derav 30 rundhauger, 1 langhaug, og 4 gravhauger som er så ødelagte at formen ikke kan bestemmes nærmere. Alle haugene har spor av plyndringsforsøk eller masseuttak. Haugene er bygget av sand og stein. De er klart markert, men en del er sterkt tilvokst av løvbusker. Minst 15 av rundhaugene har fotgrøft. Rundhaugenes d 5-13m, h 0,3-1,3m. Langhaugenes l N-S 12m, br Ø-V 4m, h 0,5m. Midt gjennom feltet og i SV-retning går en hulvei. Den kan spores fra 150m SV for amfiscenen der den tar av for den eksisterende stien og fortsetter 75m SV for og utenfor gravfeltet, der den så er blitt gjenfylt. Rett SV for gravfeltet blir den brutt i 3m br av eksisterende sti.Hulveien fremtrer tydelig i terrenget selv om den er en del tilvokst av løvbusker, og består av opptil 3 parallelle spor som sammen danner en bred grøft i opptil 17m br og 2m dybde. Hulveien l 125m, br 6-17m, dybde 1-2m.
Her ble det funnet noen få små avslag, samt skjørbrent stein. I N, S og V er det myr eller myrsig. Lokalitetens størrelse ble anslått til mindre enn 10 m2. Lagfølge: 3-4 cm torv, 3-4 cm blekjord, rødbrun aur. Funnene ble gjort oppe i torva. Funn: 2 bitte små avslag: 1 av bergkrystall, 1 av lys kvartsitt. St.mål hhv. 1,5 cm og 0,8 cm.
Største lengde er 9 m ØNØ-VSV, bredde opptil 3 m, NNV-SSØ. Noen få avslag stakk her ut av torven. Det ble deretter funnet en blokk av hvit kvartsitt, i et prøvestikk, samt flere avslag av samme karakter i lokalitetens østnordøstre del. Lokalitetens størrelse ble ved hjelp av prøvestikk anslått til 20- 25 m2. Lagfølge 4-5 cm gresstorv, 2-3 cm bleksand, gulbrun sand. Funnene lå dels på overflaten, dels i gresstorven og øverst i bleksanden. Funn: 36 avslag (ca. 900 g) av lys og ett av grå kvartsitt. St.mål fra ca. 14 cm til bitte små fliser.
Et lite avslag i et prøvestikk. Området her grenser til myr i SV og i SØ, og grensen til myren går temmelig nøyaktig i retning NV-SØ og NØ-SV. Prøvestikket kan derfor ganske entydig angis ved avstanden 8 m fra myren i SØ og 8 m fra myren i SV. Lagfølge: 4-5 cm torv, 3-4 cm bleksand, rødbrun sand. Funnet ble gjort i torva. Funn: 2 bitte små avslag av lys kvartsitt. St.mål hhv. 1,1 cm og 1 cm. I dette området er et stort parti, 30 m retning N-S, 20 m retning Ø-V, som vi ikke rakk å undersøke. Partiet er stort sett dekket med tuer, med små åpne pletter iblant. Et prøvestikk N for det førstnevnte var imidlertid funntomt.
Denne lokaliteten er dessverre fullstendig destruert. Den ligger 15 m ØNØ for Førdalsosen XVIII, på en stor, hardtrampet flate som nå er så å si totalt uten vegetasjon. Denne flaten avtegner seg på Widerøes luftfoto B 12, 13 og 14 - 1867 i avstand 2-2,5 mm N for vannet som et lite, hvitt rektangel V for en liten myrpytt. Det ble ikke gjort prøvestikk i lokaliteten. Flere kg. avslag og redskaper lå i dagen. Ut fra overflatefunn, samt prøvestikk utenfor området hvor avslagene lå i dagen, ble lokalitetens størrelse anslått til 500-600 m2. Lokaliteten ble begrenset av en linje som gikk gjennomgående 5 m innenfor grensen av det hardtrampete området, og målte grovt sett 25 x 20 m i rektangel, største side ØNØ-VSV. Lokaliteten var ganske horisontal, og undergrunnen besto av fin homogen sand og silt. I varierende dybde fantes stedvis 1-2 cm mørkt, tydelig avgrenset lag i den ellers gule finsanden. Dybden av laget varierte fra 2-3 til ca. 30 cm og forløp uregelmessig. Det var ikke synlige kullbiter i laget. Siden man ikke hadde noe torvlag, var sanden meget lett å grave. Det vil derfor raskt kunne konstateres hvorvidt det finnes vesentlige funnmengder igjen i sanden. Det ble bare gjort overflatefunn. Ingen lagfølge, bare homogen sand og silt fra overflaten og nedover. Funn: a) Flekkepil av lys, grågrønn gjennomskinnelig kvartsitt, med tilhugging ved spissen og ved tangens ene side. L. 3,3 cm, st.br. 1,6 cm. b) 3 eneggete pilespisser av lys kvartsitt, hvorav den største har avbrukket egg og den minste avbrutt odd. L. 3,3 cm, 2,6 cm, 2,2 cm. St.br. 1,4 cm, 1 cm, 0,9 cm. c) 6 skiveskrapere, hvorav 1 av flint, 5 av kvartsitt: Skraper av gråsort flint med cortex langs noe av kanten. Retusj langs 2/3 av kanten. Ved slagbulens ene side har den retusj på inn- og utside. St. mål 2,6 cm. Avlang skraper av grønnlig, lagdelt kvartsitt med ujevn retusj langs hele den ene langside og den korteste kortside. St. l. 5,7 cm, st.br. 3,5 cm. Skraper av lys kvartsitt med fin, rett retusj langs en sidekant. St.mål 2,9 cm. Liten skraper av lys kvartsitt med retusj langs det øverste av kanten. St. mål 2,4 cm. Tykk skraper av grågrønn, lagdelt kvartsitt, med ujevn retusj langs en kant og slagmerker ved en annen. St. mål 5,8 cm. d) Skraper dannet av tykt skivelignende avslag av ovennevnte grønnlige materiale med ujevn egg langs ca. ½ av kanten. St.mål 6,7 cm. St. h. 2,8 cm. e) Kjerneskraper av lys kvartsitt med ut- og innbuet egg langs den ene kortside. St.mål 6,7 cm. Funnet 10 m S for XIX og ca. 10 m Ø for XVIII. f) Nærmest trekantet avslag av grønnlig kvartsitt med rett egg ved den ene kortside. Kniv ? St.mål 3 cm. g) Mikroflekke av grå flint med retusj ved begge kortsider og noe av den ene langsiden. St.mål 2 cm. h) 10 avslag med retusj, hvorav 8 av grønnlig, lagdelt, 2 av lys kvartsitt. Ett av stykkene har innvendig, rett retusj. Det minste avslaget er av lys kvartsitt med retusj langs 2 sider og et muligens fragment av en pilespiss. Av de øvrige stykker er minst 1 egg-avslag. St. mål fra 5,9 cm til 1,3 cm. i) 9 flekker og flekkefragmenter, hvorav 6 av grønnlig, lagdelt kvartsitt og 3 av grå flint. Av disse er et svært flekkeliknende avslag med st.l. 11,2 og st.br. 3,7 cm. Øvrige st.l, fra 3,1 til 1,1 cm. k) 3 plattformkjerner med en plattform av den ovennevnte kvartsitt. St.mål. 6,3 cm, 5 cm og 4,7 cm. l) 2 rundkjerner av ovennevnte materiale, hvorav den ene har avslagsspor langs 2 kanter og tydelige knakkemerker. St. mål hhv. 7,2 cm og 6,1 cm. m) 1.700 g avslag, hvorav 7 stkr. av flint. St. mål fra 4,5 cm til 1 cm. Resten er av kvarts og kvartsitt. Det meste av materialet er av den grønnlige, lagdelte type, men det er også en del av lys, gjennomgående fin kvartsitt. St.mål fra 8,5 cm til bitte små fliser.
Lokaliteten ligger på den tuete flaten. V og S for lokaliteten skråner terrenget nedover mot vannet. Lokaliteten strekker seg 6 m i retning Ø-V og 4 m i retning N-S. Det var her sparsomt med funn, og lokaliteten er trolig ikke større enn 15 m2. Lagfølge som for Førdalsosen XVI. Det ble ikke gjort overflatefunn. Funn: a) Flekke av grå lagdelt kvartsitt. L. 3,2 cm, st.br. 0,9 cm. b) Lite avslag av ovennevnte materiale. St. mål 1 cm.
Her ble det ved en sandgrop funnet avslag av hvit sprø kvartsitt i torvkanten. I et prøvestikk i sandgropen fantes enda et lite avslag av samme materiale. Skraping av torvkanten innenfor brakte ingen nye funn for dagen. Prøvestikk tett rundt funnstedet var også resultatløse. Lokaliteten begrenser seg derfor til ½ m2. Funnene ble gjort i dagen og øverst i den blottede sanden. Funn: 9 avslag av hvit kvartsitt. St.mål fra 2,7 - 0,7 cm.
Dette er en av de tre største lokalitetene i området. Den ligger 40 m NNV for Førdalsosen XVII og strekker seg videre mot NNV i en lengde av 40 m. Lokaliteten ligger på den tuedekkete flaten og er formet omtrent som en rettvinklet trekant. Den ene kateten er 40 m lang, retning NNV-SSØ (forlengelsen av avstanden fra Førdalsosen XVII). Den andre kateten er 20 m lang og går ut fra nordligste punkt av førstnevnte katet i retning ØNØ. Her ble det flere steder funnet avslag i dagen stikkende frem fra eller vasket ut fra tuene. Lokaliteten dekker et område på 350-400 m2. Avstanden til elven er her 6-8 m, og høyden over elven er 3 m. I elveskråningen fant man imidlertid også flere avslag. Det er derfor å anta at en vestre del er blitt gravd ut av elven i årenes løp, og at lokaliteten opprinnelig har dekket et område på 400-500 m2. Et ytterligere indisium på dette, er at man fant en større mengde med flint- og kvartsittavslag i en opptil ½ m dyp bakevje som elven har dannet ved Førdalsosen XVIII. Blant disse avslag, en rundkjerne med bruksspor langs kanten. Ildslagningsstein ?. KAT. e. Lokalitetens vestre del kan derfor sies å være destruert av elven. Selv om endel avslag var sprengt frem av frost eller vasket frem av regn, virker det som lokaliteten har vært meget rik, og en utgravning vil uten tvil gi store mengder materiale. Lagfølge: 3-4 cm torv i tuene, homogen finsand. Flere steder var det kun sand i undergrunnen. Funnene lå dels på overflaten, dels i torven og dels i sanden. Dette var den eneste lokaliteten hvor man med sikkerhet kunne påvise funn i elva utenfor. Funn: a) Skjevegget pilespiss av grågrønn, lagdelt kvartsitt, sekundært farget rødbrun. L. 2,1 cm, st.br. 1 cm. b) Flekke av grå flint med retusj ved enden. Langs den ene langsiden er det bruksspor på innsiden. L. 3,8 cm, st.br, 1,8 cm. c) Avslag av grågrønn, lagdelt kvartsitt med flere avspaltningsspor langs en kant. Antakelig kjernefragment. St.mål 5,5 cm. d) To mikroflekker av hhv. grågrønn, lagdelt og grå gjennomskinnelig kvartsitt. L. hhv. 2,2 cm og 1,7 cm, br. 0,8 cm. e) Rundkjerne av lys grå gjennomskinnelig kvartsitt med jevne bruksspor langs kanten. Ildslagningssten ? St.diam. 4,6 cm. f) 2 rundkjerner av hhv. lys grå gjennomskinnelig og lys kvartsitt. St.mål hhv. 5,5 cm og 4,8 cm. g) Vel 500 g (92) avslagsstkr., hvorav 1 av bergkrystall 12 av flint, resten av kvartsitt. Det neste er av den grågrønne, lagdelte typen, men det er også stkr. Av lys og av grå kvartsitt. St.mål fra 6-8 cm ¿ bitte små fliser.
Her stakk 6 avslag av kvartsitt frem fra en tue. Prøvestikk rundt funnstedet i en avstand av 2 m ga intet resultat. I en sandgrop 5 m ØNØ for funnstedet stakk nok et lite avslag av samme karakter frem i dagen. Rundt dette funnstedet ble det heller ikke gjort funn i prøvestikket. De to funnstedene er imidlertid de eneste i denne gruppen som hadde denne særegne grønne, litt skifrige kvartsitten. Funnene ble gjort i dagen. Funn: a) Større avslag av grågrønn, lagdelt kvartsitt med tilhuggingsspor på den ene langside. Størstedelen av stykket er sekundært rødbrunt farget. St.mål. 9,5 cm. b) 6 avslag av ovenstående materiale. 5 av stykkene er helt eller delvis dekket med rødbrun farge. St.mål fra 5 - 1,5 cm.
I prøvestikk funnet noen små avslag. Området ble begrenset til ca. 4 m². Lagfølge: 4-5 cm seig gresstorv, 3-4 cm blekjord, rødbrun morenegrus. Funnene ble gjort oppe i gresstorven. Funn: 7 avslag av lys og grågrønn lagdelt kvartsitt. St.mål fra 2,1 cm til små fliser.