Anlegget består av kun to fangstgroper. Det er sannsynlig at fangstanlegget fortsetter i sør! Anlegget kan ha en sammenheng med id.nr:129382. Gropene har tydelige voller. Gropene ligger på klippe ut mot elva i nord.
Beliggenhet på en flat moreneterrasse med hovedretning NV-SØ og største lengde 15 m i denne retningen. Terrassen ligger ved bredden av Heståni, Ø for innfallsosen i det øvre tjernet. Terrassen strekker seg langsetter Heståni ned til det øvre tjernet. Høyden over tjernet varierer mellom 1,5 og 2 m. 10 m N for vannet og 5 m Ø for bekken ble det funnet avslag av bergkrystall i et prøvestikk. 5 m NNV for det førstnevnte ble det funnet 2 biter slått bergkrystall. I terrassesiden ned mot Heståni er moreneflaten sklidd ut og man har her en 9 m lang grusskråning ned mot elva. Grusskråningens lengderetning er den samme som terrassens. Det første prøvestikket ble tatt i en avstand av 1 m fra grusskråningen. I grusskråningen fant man skjørbrent stein, og ved å skrape torvkanten nærmest det første prøvestikket, fant man en ny bit slått bergkrystall og mer skjørbrent stein. Lagfølgen i torvkanten og i prøvestikkene var 4-7 cm torv, 3-4 cm lys brun finsand, rødbrunt morenemateriale. Funnene lå oppe i torven. Boplassen ble ved funntomme prøvestikk anslått til 25-30 m². En utgravning vil trolig gi sparsomt med funn. Funn: 8 avslagsstykker av bergkrystall. St.mål fra 5,2 -0,7 cm.
Skartjern II ligger 6,5 m fra og 1 m over vannet. Stranden ved lokaliteten er bevokst med gress, dvergbjerk og lav og danner nesten en loddrett kant ned til vannflaten. Under vannflaten skråner bunnen slakere ned mot dypet. Selve lokaliteten ligger på den østre delen av en liten gresslette. Ved begrensningen i ? går en liten sti langs vannet. I denne stien fant konservator Irmelin Martens et par avslag av flint sommeren 1968. Lokaliteten ligger 15 m V for grensen mellom den bevokste bratte strandkanten og en sandstrand som strekker seg videre mot Ø, til innfallsosen av Heståni. Rett V for Skartjern II er det i en avstand av 20 m en avlang glattskurt fjellgrunn. Som referansepunkt for boplassen oppgis målene på den glattskurte fjellflaten til 7,50 m retning Ø-V og 80-90 cm retning N-S. Ved hjelp av prøvestikk ble boplassens størrelse anslått til 20-25 m2. Lagfølge som for Skartjern I. Funnene ble gjort oppe i torvlaget. Det virker som om boplassen er funnfattig. Funn: 2 avslagstykker av bergkrystall. St.mål hhv 2,6 cm og 1,7 cm.
Skartjern III ble lokalisert ved overflatefunn, og begrenset seg til bare ½ m2. Det ble her bare funnet flint. Lagfølgen var 0-3 cm reinlav og mose, 2-3 cm blekjord, rødbrun aur. Funnene ble gjort i blekjorden. Funn: a) Lite avslagsstykke av lys flint med retusj slått fra hhv. innog utside på de motstående kortsider. L. 2,2 cm. b) 8 avslagsstkr. av flint. St.mål fra. 2,8 cm til 0,9 cm.
Fire fangstgroper i et system. Her ligger det også fangstgroper langs den nordøst - sørvestlige ravinen i nord. Det er mulig disse hører til samme anlegg. Gropene er tydelige, enkelte noe usikre.
I et parti som strekker seg 2 m oppstrøms fra spissen av odden, ble det funnet en anselig mengde avslag av kvartsitt i den utraste morenegrusen. Oppe på moreneflaten begrenset man boplassen som herved ble lokalisert til et rektangel som målte 4 m fra spissen av odden og langs NØ-kanten av flaten og til 11 m fra spissen av odden og langs den utraste kanten i SV. I et prøvestikk 2,5 m NNV for spissen av odden fant man nok en anselig mengde avslag. I to prøvestikk 8 og 10 m VNV for dette fant man 4 og 1 avslag henholdsvis; det siste av flint. Skjørbrent stein ble funnet 8 m NV for det førstnevnte prøvestikket. I dette stikket virket det som om funnene lå i to skikt, men muligens er dette bare en tilfeldighet. Man skrapte også torvkanten ovenfor skråningen der man fant de første avslagene. Avslag av hvit kvartsitt satt her tett i tett. Lagfølgen i prøvestikkene var: 2-3 cm torv, 10 cm brunlig sandjord, 5 cm gulbrun sandjord, gråbrun aur, fin morene- eller elvegrus. Funnene lå i torvlaget og dernest nederst i det brunlige laget. Boplassens størrelse ble anslått til 40-45 m2, men boplassen har uten tvil vært større mot SV der flaten hadde rast ut. Det kan påpekes at S for elvesvingen lå en grunn, krummet bakevje av elven. Deler av lonen var nå vokst til med siv. Gjennom en overgrodd, smal kanal, rant det vann fra kanalens innløp 10-15 m lenger oppe i elva. I Ø sto lonen i direkte flukt med elvesvingens nedre del, som rant mot NNØ. Det kan derfor være at man her har for seg restene etter en avsnørt og gjennombrutt meandersving i elven, og at elven da den brøt igjennom meandersvingen har tatt med seg en del av boplassen, og siden fortsatt å undergrave Skålatjern II. Det virket på oss som boplassen er meget funnrik. Funn: a) Skiveskraper av fra grå til lys, lagdelt kvartsitt med innbuet ujevn egg på innsiden. St.mål 5 cm. Funnet ved prøvestikk i øvre lag. b) 2 avslag av hhv. grå, lagdelt og lys, klar kvartsitt med retusj ? Det største har svak retusj på innsiden. Det minste er retusjert langs den ene langside. St.mål hhv. 2,7 og 1,7 cm. F. som foregående. c) Avslag av lys, svakt grønnlig kvartsitt med avspaltningsspor. Kjernefragment ? St.mål 4,5 cm. F. i torvkanten i SV. d) 10 flekker og flekkefragmenter av lys kvartsitt. St.l. fra 3,2 - 1,4 cm. 4 er funnet som foregående, 6 i elveskråningen. e) 3 rundkjerner, hvorav 2 av grå, lagdelt og 1 av lys, svakt grønnlig, svakt lagdelt kvartsitt. St. mål 5,5 cm, 4,1 cm og 3,9 cm. Den største er funnet i elveskråningen, de 2 andre ved prøvestikk i dypere lag. f) Ca. 355 g avslag, det meste av lys, fin kvartsitt men også noe av en gråere, lagdelt kvalitet. 1 lite stykke er av flint med cortex. St.mål fra 6,3 cm til bitte små fliser. Avslagsstykkene er funnet i torvkanten, i øvre og nedre lag og i elveskråningen. Flintbiten er funnet i øvre lag.
I prøvestikk ble det funnet skjørbrent stein og avslag av kvartsitt. Den østre av utløperne fra moreneryggen har ved roten et lite søkk. Her begrenses boplassen mot Ø. På grunnlag av prøvestikk begrenses boplassen herfra i cm avstand av 3 m mot N og S og i en lengde av 8 m mot V. Boplassens størrelse anslås utfra dette til 40-45 m2. Lagfølgen i prøvestikkene var: 3 cm torv, 3 cm blekjord, rødbrun aur. Funnene lå i blekjorden og i overgangen til torva. Funn: 13 avslag av kvartsitt av varierende kvalitet, fra lys lys klar til grå lagdelt type. St.mål fra 4,3 til 0,8 cm.