Vallo I ligger på den sørligste del av stranden. Strandbeltet er her 10-15 m bredt og denne flaten fortsetter like flatt utover i vannet. Alle funn ble gjort ute i vannet 1-3 m fra vannkanten, over en strekning på 15 m målt langs vannkanten. Det var ikke mange funn og de lå spredt, materialet var for det meste flint. Den øverste del av det utvaskede strandbeltet er nokså fri for mose og jord. Her ligger steinura naken igjen. Lenger ned mot vannkanten er mose og jordlag bedre bevart, kanskje fordi dette partiet vanligvis ligger godt under vann, og ikke er så utsatt for bølgeslag. Det er imidlertid også her vasket vekk større flekker av torv og jord og det er i disse åpne flekkene at funnene kommer fram. Det er vanskelig å grave så nær vannkanten, og her ved Vallo I ga det heller ingen resultater. Det lå kull like ved flinten helt nede i vannkanten. Funn: 9 avslagstykker av flint. St. mål fra 3,2 - ca. 1 cm.
Vallo II ligger som en fortsettelse av Vallo I på SV- og V-siden av samme haugen. Det er et område på 20 m uten funn mellom de to boplassene. Strandbeltet her var 6-7 m bredt og det er ikke så langgrunt her som ved Vallo I. Litt ute i vannet og i et belte inntil 3 m opp fra vannkanten lå det her store og små avslag av fin hvit kvartsitt bortover stranden. Det meste lå i de 10 sørligste metre, men det ble gjort funn i nesten hele strandens lengde, dvs. ca. 40 m. Langs vannkanten på denne boplassen var det bare flekker igjen av det opprinnelige jorddekket. Det er ikke godt å si hvor avslagene opprinnelig har ligget, vi fant dem blant stein og grus som blir vasket omkring av vannet. Funn: a) Nærmest rombisk skiveskraper av grågrønn, lagdelt kvartsitt med ujevn egg på en og rett egg på den andre kortsiden. St. diagonal 8,4 cm. b) Avslag av lys kvartsitt med ujevn retusj. L. 5,8 cm, st.br. 3,2 cm. c) 17 avslag av lys kvartsitt. St. mål fra 6,8 cm til ca. 1 cm.
Tuft, rektangulærog bygd inntil bergveggen som blir tuftas SØ-vegg. Steinmurene er bygd opp mot og tildels noe utover denne bergveggen i hver side. Veggene forøvrig er lagt av rullestein i br 1-1,2m, h ad 1,1m. Noe utraste vegger på yttersiden, spesielt i V. Veggene ser mistenkelig nybygde ut idet de er meget "tynne" øverst, og trolig har noen sørget for å legge opp stein igjen på toppen av veggløpene. Det er en skikkelig lagt døråpning med store steinblokker på hver side i SV-hjørnet, dvs motstående bergveggen og SV i NV-veggen, bredde ca ca 1,2m. Indre mål: NØ-SV 3,5m, NV-SØ 5,5m. En trekantet flat "sittestein" ligger i Ø-hjørnet og det ser ut til at den bevisst er lagt der.
Neset ved Vallo III er like langt som det er bredt. Det ligger helt under helt under h.r.v., avstanden fra lyngkanten til vannkanten på utsiden av neset er 30 m. Helt ute ved tuppen av neset lå 4 kvartsittavslag av et grønnstripet materiale, innen 1 m2. 5 m lenger N lå et flintstykke også i vannkanten. Midt inne på neset, ca. 5 m fra lyngkanten lå noen flintavslag med tydelige slipespor på en av flatene. Neset er ganske renvasket for torv innerst, lenger ute mot vannet ligger store flak av torv og jord igjen. Innenfor på land fant vi ingen avslag, men litt kull i en liten grop i ryggen som fortsetter fra neset og innover eidet mot Svaravatn. Kullfunnet lå ca. 50 m fra h.r.v. ved Vallo III. Funn: a) 3 avslag av slipte flintøkser, hvorav det ene stykket er hulslipt. St.mål. 3,2 cm, 2,8 cm og 2,5 cm. b) 2 skiveskrapere: En av lys grå flint med rett egg på den ene kortsiden. L. 2,8 cm, st.br. 1,9 cm. En av lys, fin kvartsitt med egg på den ene kortsiden og begge langsidene. St. l. 4 cm, st.br. 3 cm. c) Flekke av lys grå flint. L. 4,7 cm. d) 3 avslag av grågrønn, lys lagdelt kvartsitt. St.mål 3,7 cm, 2,9 cm og 2,2 cm.
Vallo IV. Dette er en av de funnrikere boplasser ved Buvatn. Den ligger 80 à 100 m SØ for Vallo III, avgrenset fra området der ved et myrsig. Likeledes er boplassen avgrenset mot S og Vallo V ved et annet myrsig. Avstanden mellom de to myrdragene er 25-30 m. Området mellom h.r.v. og vannet var ved registreringen ca. 15 m bredt. Det er ikke så tydelig nes her som ved Vallo III. Bakken består dels av fuktige torvflekker, dels av utvaskede felter med sand og grus. Funnene ligger innenfor et felt som strekker seg 20 m langs stranden målt fra det sørlige myrsig, og inntil 11 m ned mot vannet målt fra lyngkanten. De 4 siste metrene ned til vannet er helt dekket av fuktig torv som ikke er vasket vekk. I sørenden av feltet, på tvers av strandens lengderetning, lå en konsentrasjon av flintavslag. Funnene lå i små grusfelt rundt en stor torvkake, området målt 5 x 3 m. Enkelte stikk i denne torven ga magre resultater, det var hverken kull eller mer flint å finne. Flintstykkene virker som de er vasket omkring med grusen, enkelte sto stikkende opp av torven, som om de var i ferd med å vaskes fram. 4 m lenger mot N var en kvartsittkonsentrasjon: det var store avslag som lå spredt. Enda lenger mot N kommer et nytt materiale: en grå, glatt steinart med rutemønster. Disse bitene lå enda mer spredt. Funn: a) Fragmentarisk tverrpil av flint med buet egg og retusjerte sider. Avbrutt ved basis. St.l. 1,4 cm, Br. over egg 1,2 cm. b) 3 Skiveskrapere: Skraper av gråsort flint med innbuet egg langs den ene langside, retusj på to kortsider og ett hjørne. Skraperen er muligens fragmentarisk. Tverrsnittet er trekantet. St.mål 2,5 cm. Skraper av lys kvartsitt med sammenhengende ut- og innbuet egg rundt det meste av kanten. St.l. 4,8 cm, st.br. 2,9 cm. Skraper av grå kvartsitt med to sammenstøtende svakt utbuete egger. St.mål 4,9 cm. c) 6 avslag med bruksspor, hvorav 4 av flint, 2 av grå kvartsitt. St.mål fra 4,4 cm til 2,1 cm. d) Kjerneskraper laget av en rundkjerne av lys grå flint med en stor mørk flekk. Egg på kjernens ene spiss, samt bruksspor ved en kant. St.mål. 3,6 cm. e) 2 plattformkjerner av h.h.v. grå og lys kvartsitt. Den første er konisk. Begge har muligens bruksspor langs plattformens kant. St. h. h.h.v. 6,5 cm og 2,2 cm. Plattformens st.mål 5,9 cm og 2,3 cm. f) 10 flekker og flekkefragmenter hvorav 5 av flint, 5 av kvartsitt. Av de første er en mikroflekke. St.l. 7,6 cm - 1,8 cm. g) Flekkeliknende avslag av grå kvartsitt. L. 5,8 cm. h) Rundkjerne med flere avslag slått fra samme flate. Kjernen har en flekk cortex. St. mål 3,1 cm. i) 3 eggavslag av plattformkjerner av mørk og lys flint. St. mål 3,5 cm, 3,4 cm, 2,5 cm. k) Avslag av flint og kvartsitt og 2 små avslag av bergkrystall. Vel 100 g flint. St.mål fra 5,5 cm - 1 cm. Ca. 800 g kvartsitt. St.mål fra 8,8 cm - bitte små fliser.
Feltet ser ved nåværende vannstand ut som et lavt, bredt nes, ca. 30 m bredt, og med en avstand varierende mellom 15 og 20 m fra vannkanten til lyngkanten. Området er ikke fullt så fuktig som Vallo IV, men ellers har det mye av samme karakter; delvis utvasket torv, med stein og grus inne i mellom, mest stein øverst mot lyngkanten. Denne boplassen er ikke så rik som Vallo IV. Funnmaterialet er mest flint. Dertil kommer noen avslag av kvartsitt, alle av det samme grønnstripete materialet, og en bit brunfiolett skifer med sagekant. Funnene ligger spredt utenom en tydelig hovedkonsentrasjon. Hovedkonsentrasjonen ligger helt oppe mot torvkanten, 8 x 1,5 m med lengden på tvers av strandlinjen, 9 m fra sørligste myrsiget. Her var det kvartsitten ble funnet. Denne konsentrasjonen ser ut som en grøft som man har fylt igjen, men hvor resten av fyllmassen er blitt liggende som en haug over grøften. Torven er sprukket opp og jorden er løs. Et stikk på tvers av konsentrasjonen brakte for dagen flere avslag av grønn kvartsitt. De lå 2-3 cm ned i bakken. Under fortsatte det med kullblandet moldjord enda 5-6 cm. Innenfor hovedkonsentrasjonen på urørt mark ble det tatt flere stikk men bare helt ute i torvkanten var det noe å finne, her lå det i et stikk noen få mikroflekker like under torven. Ellers var det hverken kull eller flere funn i stikk like ved. Funn: a) Skiveskraper av lys grå kvartsitt med rett egg langs en kant og innbuet retusj ved et hjørne. St.mål 4,2 cm. b) Meiselliknende redskap av bergkrystall med tosidig huggen egg. L. 2,7 cm. c) 3 små flintavslag med retusj, hvorav ett har retusjen på innsiden. St.mål 2,4 cm, 2,1 cm og 2 cm. d) Stykke brunlig skifer med sagespor langs en sidekant og ett spor på begge flatsider. St.mål 3,5 cm, st.tykk. 0,6 cm. e) 4 flekker: 2 av flint, 1 av lys grå kvartsitt og 1 flekkefragment av flint. St.l. 3,1 cm, 2,1 cm, 2,6 cm, 1,2 cm. f) 28 avslag av flint, kvarts og kvartsitt, hvorav 12 av flint. St. mål 2,9 cm - bitte små stykker, og 16 av grågrønn, lagdelt og lys kvarts og kvartsitt. St. mål 4,4 cm - ca. 1 cm.
Funnene er utelukkende gjort i strandbeltet. Stranden er smalere og brattere her enn ved de hittil nevnte boplassene. Bredden på det utvaskede strandbeltet er ca. 7 m. Funnene samler seg innen 20 m av strandens lengde, men det er ingen naturlig avgrensning på sidene; stranden fortsetter nordvestover mot et lite nes, sørøstover ca. 100 m ned til en bukt, alt uten funn. Boplassen ligger nokså værhardt til, stranden er vendt mot NØ, det er en liten bergknaus som avslutter stranden mot sørøst, men den gir lite ly så lenge vinden står rett inn fra nord. Bak knausen, som reiser seg 1,30 m over det øverste av stranden, strekker det seg slake bakker innover med lyng og einer. Det er bare stein i strandbeltet ved Vallo VI, det er mest forvitret stein, ikke rullestein, av størrelse 20 x 30 cm, 30 x 40 cm. Ved søndre hovedkonsentrasjon er det mye småstein, 5 x 10 cm og mindre, og en del knudret småstein som kan se ut som kokstein. Det er også enkelte store blokker i dette strandbeltet. I den nordre del av feltet opp mot bergkammen er det litt tett kratt. I den sørøstre enden av feltet var det en meget rik konsentrasjon av store og små kvartsittavslag. Den strakte seg tvers over stranden, i 3 meters bredde, og lå 4 m fra den sørøstre enden på feltet. Det var mest å finne i den delen av konsentrasjonen som lå øverst oppe på stranden, rett under det bratte svaberget. Også i nordre del av feltet var det mange funn, men her var det ingen tydelig konsentrasjon. Materialet var ikke delt i tydelige konsentrasjoner. I bakken innenfor boplassen kan man enkelte steder treffe på kull under torven, jordsmonnet er lys sandjord over rød aur. Det var mye stein i bakken. Funn: a) Pilespiss av grå skifer, med rombisk tverrsnitt. avbrutt i begge ender. Lys flekk ved innerste bruddflate. St.l. 3,9 cm. b) 8 skiveskrapere av kvartsitt av varierende kvalitet, hvorav: stor skraper av grågrønt, lagdelt materiale med grov retusj langs den lengste, svakt utbuete kant. St.mål 10,8 cm. Skraper av grått, til dels gjennomskinnelig materiale med ujevn egg på inn- og utside. St.mål 5,9 cm. En skraper av grønnlig, lagdelt materiale med ujevn egg på innsiden. St.mål 5,8 cm. Av de øvrige synes to stykker å være fragmentariske, st.mål hhv. 5,1 cm og 4,1 cm. St.mål på de resterende 8,3 cm, 7,4 cm og 4,2 cm. c) 3 kjerneliknende kvartsittavslag med retusj: Et stort stykke av lyst materiale med ujevn ut- og innbuet retusj langs den lengste kant. Retusjen fortsetter et stykke inn på den ene møtende kant. St.mål 9,2 cm. De øvrige avslag er av hhv. grått og grønnlig lagdelt materiale. St. mål hhv. 7,2 og 5,3 cm. d) 15 retusjerte avslagsstykker: 14 av kvartsitt av varierende farge og kvalitet og ett av flint. Minst 4 avslag har retusjen på innsiden. St.mål fra 6,2 cm til 1,8 cm. e) 5 flekker, hvorav en av flint, de øvrige av varierende kvartsitt. St.l, fra 6,4 cm - 3,3 cm. f) 4 rundkjerner av kvartsitt, st.mål fra 4,3 cm - 3,1 cm. g) 4 skiferstykker, hvorav ett med sagespor midt på den ene flatside. Ett kan muligens være tilhugget emne til redskap ? St.mål 6,7 cm - 1,7 cm. h) 1250 g avslagsstykker av kvartsitt av vekslende gjennomgående god kvalitet. Noe av materialet er av lys kvartsitt, annet av mørk grå, eller grønn, tydelig lagdelt kvartsitt. Dessuten er det 5 bittesmå flintavslag. St.mål fra 9,7 cm - små fliser.
Stranden her vender ut mot Ø og SØ og den er 14 m bred. De fleste funnene lå innenfor et område på 3 x 2 m på toppen av den lave grushaugen som bare måler 7 m i tverrmål. Det er myr mellom haugen og land innenfor. Boplassen er også begrenset av myr på nordsiden; på sørsiden utvider grussletten seg til en delvis torvdekket slette som dekker hele området mellom vannet og den øverste strandlinjen. Utover her er det bare spredte enkeltfunn. Det ligger litt kokstein utover hele området, og i enkelte torvtuer kan man finne trekull. Funn: a) Skiveskraper av mørk grå kvartsitt med svakt utbuet egg. St.mål 8,6 cm. b) Retusjert flekke av grågrønn lagdelt kvartsitt, avbrutt i den ene enden. Retusjen er slått på den ene langside ved bruddstedet. St.l. 4 cm. c) 2 flintavslag med retusj av hhv. lys og mørk farge. St.mål hhv. 2,7 cm og 2,4 cm. d) Flekke av lys grågrønn kvartsitt, avbrutt i ene ende. L. 3,1 cm, st.br. 2,4 cm. e) 2 rundkjerner av hhv. mørk grå kvartsitt og lys grå flint. St.mål hhv. 5,1 cm og 3,1 cm. f) Flatt avspaltet skiferstykke, antakelig avsaget langs den lengste kant. St.mål 2,5 cm. g) 13 avslagstykker hvorav 11 av kvarts og kvartsitt, og 2 avlange stykker av bergkrystall (hvorav det ene med 6-kantet tverrsnitt ?). St.mål fra 4,3 cm - 1,2 cm.
Denne boplassen er den eneste boplassen ved Buvatn som kan følges innover områder som ikke har vært satt under vann. I det utvaskede strandbeltet, som her er 5 m bredt, ble det gjort funn over 8 m langs stranden. En konsentrasjon nær oppunder torven målte 2 x 2 m. Også utenom konsentrasjonen ble de fleste funn gjort i den øverste delen av stranden. Sletten ovenfor stranden strekker seg ca. 20 m innover mot N og 30-40 m i retning Ø-V. Det ble ialt tatt 11 stikk på denne flaten, 5 stikk inneholdt avslag av forskjellig materiale og kull. Det ble funnet noe inntil 14 m fra stranden, funnstikkene ligger i en ca. 10 m bred stripe, fra østenden av området med strandfunn og innover mot NØ. Stikk 1. Det mest innholdsrike stikket ble tatt 12 m fra stranden. Her lå det avslag av bergkrystall og av flere sorter kvartsitt, fra den fineste melkehvite til en grov, gråblå steinart. Denne siste var det mest av og den forekom i dels store biter: 2 x 2 x 5 cm. Funnene lå fordelt fra 1-2 cm under bakken ned til 20-22 cms dybde. I alle lag er det biter av trekull. Jordlagene var som følger: 2 cm mørk torvjord, 11 cm lys gråbrun jord, hard med mye småstein, 4 cm mørkere jord av samme type som tidligere nevnt, 5-6 cm lys gråbrun jord, brun sand uten stein. Funnene fordelte seg slik at det meste lå i det øvre blekjordlaget med en del mikroflekker langt oppe. Det var imidlertid også avslag av fin kvartsitt og krystall på 20 cms dyp, de samme materialene som fantes helt øverst. Også den grove kvartsitten ble funnet i alle lag. På 10 cms dybde lå stein som kunne se ut som kokstein. De andre stikkene var ikke så innholdsrike. Det var heller ikke så meget av den lyse gråbrune jorden i stikkene fremover mot vannkanten. Ellers var jordlagene omtrent de samme, det nederste laget av lys gråbrun jord var ikke alltid like tydelig utskilt som i stikk 1: Stikk 2. 2 m nord for stikk 1 fant vi 2 avslag av en blekgrå uren kvartsitt, 5-10 cm under torven i bleksandlaget. Ikke kull i dette stikket. Stikk 3. 4 m NV for konsentrasjonen i stranden - stranden svinger her mot NV - 1 m fra torvkanten, fant vi bare et lite avslag bergkrystall 3-4 cm under torven. Det var kull i jorden her. Stikk 4. 3 m fra torvkanten, rett inn for stikk 3, var det 4 avslag i 3-10 cms dybde. Mye kull rett under torven, mindre nedover. Stikk 5. 5 m fra torvkanten, rett innenfor konsentrasjonen på stranden var det 2 avslag av gjennomsiktig, flekket kvartsitt og et avslag melkehvit kvartsitt, 5-10 cm under torven. Fuktig blekbrun jord. Ikke kull. På grunn av tett kratt og mye stein på bakken var det ikke lett å ta stikk der man ønsket. En virkelig avgrensning av boplassen ville tatt lenger tid enn det var rimelig å bruke under en registrering. Den må anslåes til å omfatte en trekant innover sletten med en langside lagt til strandkanten ved inngangen til den lille bukta sør for boplassen. Flate ca. 100 m2. Vestenfor det egentlige funnområdet i stranden, innover i bukta, fant vi enkelte avslag, to stykker i vannet og to på stranden. De lå opptil 10 m fra vestenden av funnområdet. Stranden innover i bukta er myrete. Funn: a) Avslag av slipt redskap av gråhvit flint. St.mål 2,7 cm. b) 9 avslag med retusj og/eller bruksspor, hvorav ett av flint, de øvrige av kvarts og kvartsitt av varierende farge. Ett lite avslagsstykke av klar kvartsitt kan muligens være forpartiet av en enegget pilespiss. Dettes st.mål 1,9 cm. De øvriges stykkers st.mål fra 3,8 cm - 1,8 cm. c) 2 plattformkjerner av hhv. mørk grå flint og kvartsitt. Plattformens st. mål hhv. 2,3 cm og 2 cm. St.h. hhv. 1,5 cm og 1,6 cm. d) 4 rundkjerner av grå og lys kvartsitt. St.mål fra 2,5 cm - 2 cm. e) Vel 450 g avslagsstykker, det meste av kvartsitt av vekslende, gjennomgående god kvalitet. 2 stykker er av flint og ca. 15 stk. av bergkrystall. St.mål fra 7,5 cm til bitte små fliser. f) Ca. 10 små kullbiter.