Lokaliteten inkluderer funn i fem sjakter, bestående i tolv kokegroper, fire gjerdestolper, minst to mulige stolpehull, en grøft, et funnsted for flint og 6 strukturer med ukjent funksjon. Avstanden mellom sjaktene er ikke helt regelmessig, men ligger gjennomsnittlig på 13-15 meter. Med såpass mye plass mellom de undersøkte stripene er det klart at ytterligere funn i området mellom sjaktene er svært sannsynlig og kan vise seg omfattende. De nordligste strukturene som ble påvist ligger knappe 60 meter sør for det tidligere utgravde, store kokegropfeltet ID 112756. Avstanden virker for stor til at det kan dreie seg om en fortsettelse av den samme lokaliteten. På den annen side ble det antatt etter utgravningen av denne at lokaliteten tidligere har fortsatt sørover (under dagens E18 og Gamle sørlandske hovedvei) samtidig som avgrensningen nordover av den nyregistrerte ID 129518 delvis er gitt ikke av faglige observasjoner men av hvilket område som var mulig å undersøke. Mellom de to lokalitetene er bakken allerede gravd opp og bygget ned med veianlegg. Eventuelle strukturer i dette området må for lengst være fjernet. Forholdet mellom de to lokalitetene kan foreløpig ikke avklares nærmere, men det er naturlig å sammenlikne dem. Strukturene i ID 129518 ligger i hovedsak i sørvestlige ende av sjaktene, og det kan tenkes at lokaliteten tidligere har strukket seg videre oppover, mot skråningen ned til elvebredden. Dette området er i dag bygget ned med vei og næringsbygg, og eventuelle kulturminner vest for plangrensa er med all sannsynlighet gått tapt. Plasseringen ute på brinken mot elva er ikke ulik dén for ID 112756. Tilsynelatende har ID 129518 en del lavere funntetthet enn den utgravde lokaliteten. Inntrykket kan muligens endres noe dersom området mellom sjaktene åpnes, men avstanden mellom kokegroper også internt i sjaktene virker for stor til at denne lokaliteten kan komme opp i en slik funnmengde som ID 112756. Kanskje er det bare utkanten av den opprinnelige lokaliteten som er påvist, slik at et høyt antall kulturminner har gått tapt under veien og næringsbyggene vest for plangrensa. Det er også mulig at den nyregistrerte lokaliteten rett og slett har vært mindre intensivt brukt enn den utgravde. ID 112756 inkluderte utelukkende runde og ovale kokegroper (Samdal og Bukkemoen 2008: 247). I den nyregistrerte lokaliteten er det minst to eksempler på rektangulære groper.
Beskrivelse fra lokalitet:
2 mindre rester av dyrknigslag bevart i søkk i undergrunnen.A: Maks utbreiing 1,6 kvadratmeter. B maks utbreiing 0,16 kvadratmeter. Dyrknigslaget er begge stadar ca 2 cm tjukt. Det består av mørk brun noko feit humus (myrprega?) med enkelte trekolbitar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
20 cm brei A-V og maks 80 cm lang N-S rest av dyrkningslag trekolhaldig mørk brun noko feit humus som ligg bevart i bergsvokk under ca 30 cm matjord/tov.
Ytre mål: 7m. Indre mål: 2x1,5m. Bunnform: Rektangulær. Dybde: 105 cm. 35-40 cm kullag.
Kontrollregistrert i felt av Vanja Tørhaug, Buskerud fylkeskommune august 2025 i forbindelse med reguleringsplan Solcellepark Dagali. Gropa ble innmålt på nytt. Geometri endret da gropa var kartfestet feil med 4 m for langt mot sør.
450m VNV for gården: Heller med steinalderboplass "Den store stenhytta". 2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
Ytre mål: 4m. Indre mål: 2m. Bunnform: Bolle. Dybde: 60 cm. ca 5 cm tykt kullag.
Kontrollregistrert i felt av Vanja Tørhaug, Buskerud fylkeskommune august 2025 i forbindelse med reguleringsplan Solcellepark Dagali. Gropa ble innmålt på nytt. Geometri endret da gropa var kartfestet feil med 10 m for langt mot nordvest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg 16 moh. 3 av prøvestikka var funnførande. I tillegg til den naturlege avgrensinga, vart lokaliteten avgrensa av 4 prøvestikk i kvar himmelretning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten vart funne på 16 moh. 3 av prøvestikka var funnførande. Lokaliteten er naturleg avgrensa av knausar i nord, aust og vest. Det er to opningar i terrenget, mot nordaust og nordvest, mot det som i steinalderen ville ha vært sjø. Terrenget heller bratt ned på begge steder. I tillegg til den naturlege avgrensinga, vart lokaliteten avgrensa av 4 prøvestikk i kvar himmelretning. Det vart funne en mikroflekke, en konisk mikroflekkekjerne, og 9 avslag, alle av flint.
Åttende sjakt (sjakt A) ble gravd gjennom en eksisterende åpning i en geil som går nord-sør langs tomtegrensen. Under torvdekket i geila ble det påvist en fremdeles godt fungerende holveite som går nedover langs midten av geila. Vann fra denne renner ut i grøftekanten nede mot veien i nord. Sjakt A ble fortsatt mot NV. Denne delen av sjakten var imidlertid funntom. Geila går i nordnordvest-sørsørøstlig retning langs vestsiden av arealet for fritidsbolig. Den nordlige ende slutter ved veien på motsatt siden av veien fra gårdens låve. Geiler som denne har ofte tradisjon tilbake til middelalder. Steingjerdene i geila er svært godt bevart langs hele det planlagte utbyggingsarealet. Det er i dag to eksisterende åpninger i steingjerdene, hvor ca. 1,5-2,4m stein er rast ned eller fjernet fra muren. Det finnes flere steiner i murene som viser klare spor etter å ha blitt sprengt ut. Men disse steinene var plassert på en slik måte at de kan ha blitt tilført muren på et senere tidspunkt. Det ble ikke påvist steiner i de nederste delene av muren, og denne kan således ha en langt eldre dato.
Feltet er verken nøyaktig avgrenset, kartfestet eller dokumentert! feltet strekker seg trolig inn på hogstfelt i øst og beiter i vest og nord, men områdene er ikke befart. I den delen av fornminnefeltet som er befart ligger det anslagsvis 15 - 25 rydningsrøyser, flere åkerreiner, mulig gravrøys og mulige tufter.
Det er mange store steiner som raste ned i dette området og har formulert en del hellere som kunne ble brukt av mennesker. To små hellere markerer seg bedre enn andre og har god plass for minst en person. Rett sør av hellerne er det to store steiner koblet sammen med steingjerde på den tredje siden, og ble brukt som melkeplass for kuer.