Beskrivelse fra lokalitet:
Helleren har hatt en grunnflate på omtrent 45-50 m2 med et dråpefall på opp mot 1,85 m. Det overhengende berget er 6,4 m høyt. Berget som er av fyllitt er enkelte plasser kraftig forvitret og flere steder i helleren er det rast ut store blokker (særlig i østre del). Det ble påvist flere sjikt med trekull i et prøvestikk tatt sentralt i helleren. C14-dateringer av to trekullsjikt (trolig ildsteder) gav dateringer til overgangen yngre bronsealder - førromersk jernalder og til midtre del av førromersk jernalder. Uten granskogen ville en ha hatt god utsikt ut over Viddmyrane.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller. 24 m lang, 1,8-2 m bred flate og 1,85 m høy (med bergknausen over er den 6,4 m høy).
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleren har hatt en grunnflate på omtrent 25 m2 med et dråpefall på opp mot 1,6 m. Det overhengende berget er 3,3-3,7 m høyt. Berget som er av fyllitt er enkelte plasser kraftig forvitret og i østre og vestre del er deler av berget rast ut. Det ble påvist flere sjikt med trekull i et prøvestikk tatt sentralt i helleren. C14-datering av et trekullholdig bunnsjikt (trolig ildsted) gav dateringer til første del av førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller. 19,5 m lang, opp mot 2,5 m bred flate og 3,3-3,7 m høy. Dråpefall på 1,6 m.
R 129606 består av 2 tufter (S1 og S3), en løe (S2), et steingjerde (S4) og to rydningsrøyser (S5 og S6). Lokaliteten er avgrenset av et steingjerde som er bevart i vestre (S4B) og østre del (S4A). Det er åpninger i steingjerdet i nordre og sørlig del. Løa står i østre del av stølsanlegget, mens de to registrerte rydningsrøysene ligger like nord for denne. Den ene tufta ligger omtrent 20 m nord for løa (S1), mens den andre (S3) ligger 30 m sør for løa. Begge tuftene har grunnmurer av stein. S1 har en åpning i muren mot vest. S2 har også åpning i muren mot vest og har i tillegg en mur som skiller den inn i to rom. Et prøvestikk tatt i vestre del av beitemark i en åkerrein ble det tatt ut en prøve for datering av nedre (og trolig eldste) dyrkningslag fra setra. Prøven gav en datering til førromersk jernalder, 360-290/240-50 f. Kr. (Beta-263392). Dette viser at området trolig er tatt i bruk i denne perioden, mens tuftene trolig viser til en senere bruk.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129607 består av en kullgrop (S1) som ligger på en liten lyngdekt flate i en lysning i en ellers tett granskog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Kullgrop med slake voller. Ytre dm: 3 x 3 m, indre dm: 2 x 1,9 m, 0,7 m dyp. Rund/kvadratisk form.
R 129608 består av to kullgroper (S1 og S2). Kullgropene ligger omtrent 5-6 m fra hverandre og antas å ha vært i bruk samtidig. Lokaliteten ligger i kanten av en liten flate med blåbærlyng med små grantrær rundt. Mot sør og sørvest er det myr
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129610 består av et enkeltminne i form av en kullgrop. Den ligger innenfor et stølsanlegg og det kan dermed ikke utelukkes den kan knyttes til aktivitet i forbindelse med stølsdriften, men antas å være eldre. Kullgropen er ikke C14-datert, men på bakgrunn av andre groper i Leikanger (jf. R 129608) og Sogndal (jf. R 129620) som er datert, kan en anta at den er fra yngre jernalder/middelalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Kullgrop. Ytre dm. 1,5 x 1,5 m, indre dm. 1,4 x 1,3 m. Dybde: 0,2 m. Ingen voller er markert og sidekantene i gropen er slake.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129615 består av en stein med 3-4 mulige skålgroper. Steinen har en glatt overflate og er noe mosegrodd. Skålgroper er vanskelige å datere, men er vanlig å tolke som forhistorisk kulturminne. Skålgropsteines beliggenhet inntil lokaliteten K 129614 (stølsanlegg) kan tyde på tidlig bruk av området, men ingen av kulturminnene som er registrert kan knyttes til en eldre aktivitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skålgroper. 3-4 skålgroper på vestsiden av en 95 x 70 cm stor stein. Skålgropene måler ca. 3-4 cm i diameter og er 1-2 cm dype.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold. Flere av røysene kan faktisk være rydningsrøyser og er således minner fra tidlig jordbruksvirksomhet. Aktivitetene ved Gardbergfeltet spenner fra bronsealder til moderne tid. Blant funnene her er et sverd med 70 cm lang klinge. Sverdet er sannsynligvis fra romertiden. Einangsteinen er den eldste runestein i Norden som står på sin opprinnelige sted.
Anlegget ligg på ei mindre flate i hellinga. Flata er lett kuppert med enkelte steinar, groper, tuer og målar om lag 72 m² i utbreiing. Vegetasjonen på lokaliteten består av gras, med enkelte einebusker. Slagghaugen (S1) er lokalitetens sørligaste struktur. S1 byrjar der flata knekk og fell mot S. Eit prøvestikk vart gravd i slagghaugen og slagg vart funne i tillegg til trekol.