Registrert i forbindelse med Veiplan Skotten - Vevang - Ørjavik den 22-23.05.1990 av Sigve Espeland:
Lendebeskrivelse L1 er nordvendt mot Straumen, den ligger på et svakt hellende flate som ender i en brink mot en bekk i N. Bakenfor går gårdsveien, der står også løa og grunnen etter en smie.
Hvis L2 er en lok. av en viss størrelse og L1 er det samme så vil høydeforskjellen mellom disse to lokaliteter vise og fortelle noe om det tidsspennet det bodde folk ved Straumen i steinalderen.
Det ble gravd 4 prøvestikk i 1990 hvor 3 av de var funnførende. Det ble gjort funn av totalt 20 flintavslag, hvorav 3 lå på åkeroverflaten ved stikk 1.
Registrert i forbindelse med Veiplan Skotten - Vevang - Ørjavik den 22-23.05.1990:
Lokaliteten ligger høyere i terrenget enn L1 på oppsiden av gårdsveien til Strømsviken på høyre side av bekken som renner forran (N) L1 når en står med ansiktet vendt mot S. Brink og eng ca. 10 m SØ for parkerings/snuplass ved broa over bekken på gårdsveien til Strømsvika.
Hvis L2 er en lok. av en viss størrelse og L1 er det samme så vil høydeforskjellen mellom disse to lokaliteter vise og fortelle noe om det tidsspennet det bodde folk ved Straumen i steinalderen.
Ett prøvestikk ble tatt i 1990 på L2: Sand og grusholdig, brunsvart jord. 3 flintavslag. Pga. dårlig tid ble ikke lokaliteten avgrenset på dette tidspunkt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gardstunet på Austre Bjerga ligg på Bjergøy, omlag 125 m.o.h. og søraustvendt. Den eldste stova er datert til 1536 og ser ut til å ha vore ei røykomstove med 2-romsplan. På midten av 1800-talet vart opphaveleg kove teken vekk og det vart bygd ei ny lemstove i lengderetninga. Sørvest for denne stoverekkja står det eit gamalt stabbur og vest for stabburet eit eldre våningshus. Tunet har og ein løebygning med fleire tilbygde siloar og eit nytt bustadhus litt utanfor det gamle tunet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røykstove, årringsdatert til 1536. Stova har hatt 2-romsplan og er relativt lang, 615 cm utvendig medan breidden er meir normal for Vestlandet, 535 cm utvendig. Det er 9 omfar lafteverk på langveggane. Det ser ut til at stova har hatt røykomn i søraustre hjørne. Taket har sikre sport av ljore, dvs. opplegg for ljorekasse, men ikkje anna utskjering på ljoresperrene. Takkonstruksjonen er opphaveleg, 2 sperrer er daterte til 1536.
Røykstova er bygd saman med ei lemstove kring 1850 og då vart det opphaveleg kovepartiet til røykstova fjerna. Døra mellom røykstova og lemstova har 2 fyllingar og er truleg frå 1850.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinen i murene er i liten grad synlige i dagen fordi tufta er helt overvokst av torv og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuftas innvendige mål er 10,8 x 6m, med lengderetningen orientert Ø-V. Kortveggene og langveggen i sør var klart markerte steinvoller/muringer av runde steinblokker. Bare enkelte steiner markerte langveggen i nord. Enten er steinen i denne veggen brukt sekundært til annet byggeformål, eller så må veggen vært bygget av tre. Søndre langvegg er bygget inntil berg, og overflaten på muren går i nivå med bergflaten mot sør. Veggen består av runde steinblokker med diameter på ca. 50cm, og er ca. 1,6m bred. Den er relativt lite utrast, bortsett fra 1,5m mot sørvestre hjørnet av tufta. Murens høyde innvendig varierer mellom 80cm i SØ hjørne, og den er ca. 1,2m høy i SV, der den er utrast. Vestre gavlvegg er delvis bygget av runde steinblokker og hodestore rullestein. Den har form som en steinvoll i ca. 10m lengde. Den er 1,8m bred, og høyden er rundt 90cm (målt innvendig). Østre gavlvegg ser ut til å være bygget av kantstående avlange rullestein inntil en lav nedskjæring i jordbakken. Veggens høyde innvendig varierer mellom 40cm i nordøstre hjørne til 80cm i nordvestre hjørne. Gulvnivået innvendig i tufta er jevnt skrånende fra øst mot vest. Det utgjorde en plan flate og det var ingen antydning til romoppdeling på overflaten.
2022: Gravfelt bestående av to gravhauger i søndre kant av dyrkamarka ved Nedre Rygg, Like nord for E134. Den største, mest forstyrrede gravhaugen ligger mot øst, mens en litt mindre lavere gravhaug ligger mot vest. Gravfeltet ligger på vestre kant av en rygg som går ned mot gårdstunet, og gravfeltet henvender seg derfor vest-nordvest i landskapet. Gravfeltet ble registrert før E134 ble bygget.
1992: I skrånende terreng: 1. Mulig gravhaug. Trolig påført masse i S og N. Det er nærmeste en vei opp på haugen fra S. D 14m, h 2-2,5m. 8m V for 1 og 30m NNV for kraftledningsmast 54: 2. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Klart markert. Påfylt rydningsstein i N. Flat i toppen. Bevokst med 3 store bjørker. D 10m, h i Ø er 0,6m, i V 1,5m. 23m SSV for 2: 3. Malmhaug. Inneholder trolig jernholdig stein/malm. Stammer trolig fra gruvedrift eller forsøk på dette lengre inn i åsen. D 7m. 15m Ø for kraftledningsmast 54 ligger 4 rydningsrøyser. De ligger i utkanten av gammel dyrket mark, en åker som strekker seg 40m S for røysene. Åker/beiteområde SØ for fornminnefeltet er nyryddet og stein herfra er lagt på røysene.
Feltet med kversteinsemner (uttatte kvernstein) strekker seg over et areal på 40 m i Ø-v retning langs strandlinjen og omlag 100 meter opp fra stranden. Hovedfeltet ligger på en bar knaus ned mot sjøen kalt Hildrane. Dette feltet kan igjen deles opp i et vestre og et østre felt. Kvernsteinene ses i dag fra 1,5 moh til opp mot 100 moh mot en brattskrent i nord. Et mindre felt ligger øst for hovedfeletet og inn for Småskjera, adskilt fra hovedfeltet ved en fjellknaus. Enkelte kvernsteinsemner kan også ses på denne bergknausen. Feltet består av omlag 250-300 synlige sirkulære negativer av uttatte dreiekverner. De fleste har en diameter på 50 cm, men også større uttak av vasskverner med diameter 70, 90 og 110 cm kan ses. Antall uttatte roterende kverner er ukjent, da enkelte kan ha vært tatt ut i blokker som halvfabrikata. Torlig kan kvernsteinsbruddet dateres til middelalderen. Mangel på borehull for bruk av krutt til å løsne blokker forsterker inntrykket av at bruddet er fra før 1800-tallet.