Lokaliteten ligg sør ¿ aust for driftsbygningen på Åsheim gbnr: 85/1, sjølve marka som ligger på eit høydedrag tilhøyrer to forskjellige bruksnummer: 27 og 30. Lokaliteten er ein rein dyrkingslags lokalitet, da det er spor etter førhistorisk dyrking i alle sjaktene. Den er avgrensa av berg i vest, Åsheimvegen og berg i nord, i øst av husa som tilhører Åsheimvegen 140. Og i sør av bratt terreng og berg.
Ligger rett S for gruvebekken. Gruveområdet gjennomskjæres i V av Kringseterveien. Her finner en liknende kishauger som 698 C12 R01, men av mindre dimensjoner. Kisen er svært kullblandet. Vegetasjon består av spredt furuskog, reinsmose og lyng. Ca 30m SØ for Kringseterveien og rett S for gruvebekken: oppmurt firkant, tuft? meget godt bevart. Den er orientert NV-SØ, og har ytre mål ca 6 x 12m. Muren er ca 2m høy og 1,5-2m bred, og er laget av bruddstein. Ca 20m SØ for denne: oppmurt sjakt, vannreservoar?. Svært dyp og fylt med vann. Ellers flere gruvenedganger og stoller på området, til dels fylt med vann og is. Kullrester overalt
Beskrivelse fra lokalitet:
Stabbur fra 1510 som er flyttet fra Oppegåd Misvær til en villa eiendom på Mohus i Misvær
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur med ett tømra rom og åpen framsval. Det ble for ca 20 år siden flyttet fra Oppegård Misvær til nåværende boligtomt på Mohus. Før flyttingen hadde stabburet en dobbelt så stor framsval som ble benyttet til eldhus med ildsted til høyre for stabbursdøra og stamper for salting av fisk og kjøtt. Stabbursrommet hadde før flyttingen blitt brukt til oppbevaring av klede og skinnfeller, ikke til oppbevaring av matvarer
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et enkeltminne i form av en heller. Heller ligger i tilknytning til en stor flyttblokk som er delt i to. Helleren ligger i tilknytning til den østre flyttblokka i nordøstre del. Flata inne i helleren er nedbeitet og det er tydelig flere dyr som søker ly her. To prøvestikk ble tatt på flata og et mørkegrått sand/grus-lag med enkelte mindre trekullbiter ble avdekket 25 cm under markoverflaten i PS1. Det ble tolket å være indikasjon på et ildsted eller kulturlag. Det ble tatt ut en 14C-dateringsprøve (259P1) fra laget som gav en alder til 370 ¿ 100 f.Kr. (førromersk jernalder). I PS2 ble det ikke funnet kull. Aktivitet i hellere i utmarksområde er registrert flere steder ved den arkeologiske registreringen av kraftlinje-traseen i Balestrand (R 129740) og Leikanger (R 129600, R 129604, R 129605). Slik sett bekrefter dateringen ytterligger en bruk av hellere i denne perioden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller. 4,5 m lang, 1 m bred og 2 m høy. Det er orientert sørvest-nordøst. Ildsted/ kulturlag datert til førromersk jernalder.
Det ble funnet et mikroflekkefragment i et prøvestikk på en flate rett øst for Vollsveien og ca 100 m sør for Bærumsveien. Lysakerelven renner ca 100 m lenger øst for boplassen. Flaten ser ut til å bære noe preg av å ha vært påvirket av anleggsarbeid, men det positive prøvestikket og de fleste prøvestikkene tyder på at kun de øverste ti cm er påvirket av anleggsarbeid, mens resten er inntakt. Prøvestikkene nærmest veien har masser fra veifyllingen. Det ble til sammen tatt 17 prøvestikk på denne flaten. Steinalderboplassen omfatter hele flaten.
Kontrollregistrering 2017:
Flaten ble befart medio august 2017. Den var da bevokst med høye planter og det vokste trær i ytterkant av lokaliteten. Det går i dag en smal sti over flaten, den fremstår som gruslagt. Det er plassert høyspentmaster i sikringssonens sørlige yttergrense.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gropa ligg i ei lita dump på vestsida av og på kanten av bergryggen, omkrinsa av tett lauvskog. Den er lite synlig frå myra berre nokre få meter nord for gropa. Både på sørsida og nordsida av bergryggen renn små bekkar. Frå lokaliteten har ein grunna den tette lauvskogen avgrensa utsyn mot nord, nordaust og mot vest. Mot søraust ser ein ned på Tyldestølen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa er kvadratisk og måler 2 x 2 meter i ytre mål og 0,8 x 0,6 meter i indre mål. Gropa er 15 cm djup, utan tydelige vollar. Ei trekolprøve vart tatt ut.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129983 består av et enkeltminne i form av en steinalderlokalitet. Lokaliteten ble påvist av fire positive prøvestikk (MT 1, MT2, GHO 2, GHO5) og er avgrenset til en liten flate på ca. 15 x 10 m. Seks negative prøvestikk i kantene av flaten avgrenser lokaliteten ytterliggere. Det står et par grantrær og bjørketrær på flaten, mens det i nordøstre del ligger et veltet grantre (rotvelt). Planskisse over R 129983, steinalderlokalitet. Røde kvadrater viser funnførende prøvestikk. Et prøvestikk (MT2) avdekket tre ulike trekullholdige sjikt. Et markant ikke funnførende trekullsjikt på 4-5 cm (lag B) lå like under torven og en 14C-dateringsprøve av laget gav verdier fra 1520 til 1950 e. Kr. Et trekullholdig lag 10-30 cm ned i prøvestikket bestod av funnførende trekullholdig grå sand/silt (lag D) og kunne representere kulturlag eller eldre dyrkningslag. Laget ble 14C-datert på trekull til 400-200 f. Kr. (førromersk jernalder). Et lag som lå 30-45 cm under overflata (lag E) hadde lik farge og konsistens som lag D, men en rekke steiner skilte lagene. Dette laget ble 14C-datert til mellom 790-390 f. Kr. (yngre bronsealder). Ut fra dateringene representerer lagene dermed spor etter tidlig dyrkning og ikke kulturlag fra steinalderboplassen. Datering ut fra strandforskyvningskurve for Balestrand, som forutsetter at lokaliteten har vært strandbunden, antyder en alder til 8-9000 f. Kr. (tidligmesolittisk tid). Ut fra flatens beliggenhet kan det meget godt hende at den har vært strandbunden. Lokaliteten ligger godt i le bak bergnabben i forkant, to gode havner i nord og sør, samt tilgang til ferskvann i bekkene ved siden av, gjør flaten optimal for bosetning. Ut fra gjenstandmaterialet er det vanskelig å gi en sikker typologisk datering av lokaliteten. Funn av en proksimalende av en smalflekke (av kvartsitt) og mulige flateretusjeringsavslag av flint, tyder på en mye yngre datering av lokaliteten enn det strandlinjedateringen antydet - trolig slutten av yngre steinalder eller begynnelsen av bronsealder og således knyttes til tidlig jordbruk i området. Et prøvestikk tatt i utkanten av lokaliteten (GHO5) inneholdt ikke de samme trekullholdige lagene som i de andre prøvestikkene. Funnmaterialet fra dette prøvestikket bestod av en retusjert flekke, en ryggflekke og flere avslag. Selv om det er lite materiale å gå ut i fra, indikere det en bruksfase til slutten av eldre steinalder/begynnelsen av yngre steinalder. En foreløpig strandforskyvningskurve for Balestrand. Trolig ligger den reele kurven mellom de oppførte linjene i diagrammet. (utarbeidet av D.N. Simpson, Bergen museum). De ulike dateringsmetodene gir ingen klare svar på lokalitetens brukstid (14C-dateringer, strandlinjedatering, gjenstandstypologi). Trolig er det flere bosetningsfaser representert. En mulig tolkning kan derfor være at det har vært en steinalderlokalitet på flaten i eldre steinalder, som senere har blitt forstyrret av dyrkning i slutten av yngre steinalder og i førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Steinalderlokalitet. Lokalisert på en 15 x 10 m stor flate. Ligger i en østvendt skråning bak en bergnabb. Totalt ble det funnet 44 artefakter, de fleste av disse avslag av flint (jf. funnliste). Funnene er levert inn til Bergen Museum og har fått museumsnummer B16640 (Aks. 90/09).