1. Tufta tegner seg som en langgrunn ring som er svakt markert med en jordvoll. Ringen er ikke like tydelig over alt. Mot S ser det ut som om det er et hakk i vollen. Dette kan være inngangen. Inne i ringen ligger det noen flataktige, løftestore stein. I NØ-kant er det et par lave, jordfaste steiner innenfor vollen. L Ø-V 9m N-S 7m. Ca 14m NNØ for sentrum av denne ovale tufta: 2. Midtpunktet av rektangulær tuft fra 1700-tallet. Det er tradisjon om at dette er en støl som brente og som aldri ble gjenoppbygget. Herav navnet Brendebu. Ad 1: Omlag midt i Å6 er det etter bygging av den nye hytta brent noe avfall før ringen ble oppdaget. Ellers kan det tyde på at tufta har sluppet heldig fra byggevirksomheten både på 1700-tallet og 1970.
Heller III-IV -V dannet et kompleks ved Ø-enden av vannet. Hellerne ligger ved siden av hverandre under en S-vendt, utoverhengende fjellside som strekker seg ned til Øljuvatn. Fjellsiden danner den V-ligste utløperen av Skorpetind og skråner ned til vannet ved inngangen til vika mot SØ. Ved vannkanten ender den i et 3 m høyt, loddrett fall ned i Øljuvatn. Ved foten av fjellsiden fins det en overgrodd ur som skråner bratt ned mot vannet. Under hellerne er det dannet et platå innenfor dråpefallet. Utenfor dette begynner så den bratte skråningen. Heller III-V ligger 15-20 m over Øljuvatn. De tre hellerne beskrives som tre separate hellere pga. dråpefallets forløp, men da de ligger inntil hverandre, er det meget mulig at de har vært benyttet samtidig. I alle tre hellerne ble det nemlig gjort funn av steinalderkarakter. To andre hellere ligger under den samme fjellveggen: Heller VI ved Øljuvatn, samt Heller I ved Skorpetindbotn.
Helleren er ca. 8 m lang langs fjellet i retning N-S og delt i to avsnitt. 1) De nordligste 4 m har stor oppbygget mur og relativt god takhøyde (ca. 2 m). Muren er ca. 1 m høy på innsiden og ca. 2 m på utsiden. Muren er pent lagt opp i øverste del, men virker mer som en røys i nedre. Øvre murnivå var ujevnt. Avstanden fra innerveggen til muren er 4 m på det største, men innerveggen er meget uregelmessig. Gulvet et ujevnt og mange stein stakk dels opp, lå dels løst på bakken. Inngangen vender mot vannet mot vest og ligger ca. 1 m fra hellergulvets nordligste ende. 2) De sydligste 4 m av helleren er et trangt rom under hammeren med meget lav takhøyde (ca. 1 m) og med gulvnivå noe lavere enn nordlige del. Åpningen til Ndelen er trang og ligger like innenfor muren. Denne delen av helleren er usynlig utenfra da det er bygget mur fra bakken helt opp til hammeren. Gulvflaten måler 2 m Ø-V og 2,5 m N-S. Gulvet er plant og ryddig. Gulvet i nordlige del besto av 30 cm tykt svart, sterkt kullholdig kulturlag oppå lysbrun grus (sannsynligvis steril bunn).
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleren ligger under en svær blokk A som er utoverhengende mot NØ. Blokken er 7 m lang i retning NVSØ og svakt buet ved grunnen med konkavsiden mot NØ. Den lutende veggen er ca. 3,5 m høy. Ca. 4 m fra grunnen av blokk A ved bakken ligger en annen blokk B som er noe kortere men som har samme lengderetning som A. Den siden av blokk B som danner hellerens NØ-stre grense er vertikal og ca. 2 m høy. Mellom blokk A og blokk B er det en ca. 20 m² stor flate som skråner noe mot SØ. Dråpefallet går ca. 2,5 m fra basis av blokk A. Mot NV og N avgrenses helleren av et par små og en stor blokk C. Hellerens åpning er mot SØ og ca. 2 m bred. Det er ingen murer noe sted. Under den lutende blokken innenfor dråpefallet er grunnen dekket av flate steinheller, ellers er hellergulvet bevokst med tyrihjelm, gress og mose.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C14-datering DF261, T-697 (03.05.1968): 1860 +- 80 BP.
Sommeren 1971 var det plassert en arbeidsbrakke på toppen av knausen. Det ble gjort spredte funn på overflaten over et område på 8 x 5 m. Det ble ikke gjort funn i prøvestikk. Lagfølge: 1-2 cm våt mose; våt, gråbrun blanding av leire, jord og grus. Området er overstrødd av tomme hermetikkbokser og annet avfall.
Åpningen vender mot SSV. Helleren er 1,5 m høy i åpningen og med en trekantet, nesten likebenet grunnflate. Bredden i åpningen er 3 m og dybden, dvs. høyden i trekanten er 1,5 m. Innerst i helleren var det en trekantet, 35 cm høy og opptil 60 cm dyp "benk", dannet av en avsats i fjellet. I bunnen fantes grove heller. Disse kan imidlertid godt være nedraste stykker av taket. Taket går skrått ned mot bunnen av helleren slik at denne får form av en trekantet pyramide. Ingen funn i prøvestikk.
Tufta måler 5,5 m N-S, og er 4,5 m bred, ytre mål. Inngangen er i S. Murene er 1,1 m tykke, bygd av stein med diameter 20¿80 cm, og sprekkene mellom steinene er tettet med mose og moreneleire. Murhøyden varierer mellom 1 m og 1,5 m. Taket har falt rett ned slik at den virkelige indre murhøyden er vanskelig å bestemme mer eksakt. Døråpningen er 90 cm bred med største nåværende høyde 1,7 m. Det fins rester etter en murt peis i det nordøstre hjørnet av tufta. Ut fra Ø¿veggen fins det en halvsirkelformet oppmuring som består av stein med diameter 30-80 cm og er 1,5 m i diameter, indre mål, høyde 50-75 cm. Ved byggingen både av denne og av tufta har man i stor grad benyttet jordfast stein som fundament.
Den ligger i et område med digre blokker og det er høyst sannsynlig at den vil ødelegges om veien legges etter den oppstukne trase. Nordsiden av blokken er svakt utoverhengende, ca. 8 m høy, ved bakken er den buet med konkavsiden mot N. Nord for denne blokken ligger en annen 3 m høy blokk og vest for denne et par mindre. Mellom disse steinene avgrenses et flatt og jevnt gulv, delvis belagt med steinheller og med flatemål ca. 25 m² (6 m NV-SØ og 4 m SV-NØ). Det fins ingen murer av noe slag og det er inngang til rommet mellom blokkene fra Ø, V og N. Gulvet er tørt og for en stor del dekket av et tynt lag saumøkk, ellers gressbevokst. I NV-ligste kant av gulvflaten lå en rund nedgravning ca. 0,5 m i diameter. I denne ble funnet kull og stein. Et rektangulært prøvestikk 1,1 m langt (NNV-SSØ) og 45 cm bredt ble lagt innerst ved hovedblokkens buete basis (i buens sydligste punkt) og ca. 40 cm fra veggen. Helt ned til 60 cm under overflaten var det mørk, fet, sterkt kullholdig kulturjord. 7 cm under overflaten ble funnet en pil av jern, ved 25 cm basis av en retusjert kvartsittpil med tvert avskåret basis. Herfra og nedover fant en store mengder kvartsittavslag, et par flintavslag og bein (flere bar merker etter tilskjæring) og tenner (rein). En kom ved ca. 50 cms dyp ned på store stein som vanskeliggjorde gravning lengre ned enn til 60 cms dyp mellom steinene, men det er intet som tyder på at steril bunn på noen måte ble nådd. Utgravd sommeren 1967, se rapport.
Man fant avslag over et område som var 3 m i diameter. Området dannes av en hel polygon, samt delvis av en tilstøtende polygon med diameter 2 m i SØ én med diameter 1 m i NØ. Mot Ø er det bare åpen polygonmark ned til vannet. Funnområdet begrenses av ganske grove stein i sidene mot de tilstøtende polygonene. 20 m NØ for boplassen stikker det opp en gruppe skjær i vika. Lokaliteten ble beregnet til å omfatte en flate på 15-20 m². Det ble ikke funnet avslag i steinringene rundt. I prøvestikk ble det bare funnet morenegrus. Ingen vegetasjon fantes. Funnene ble gjort direkte på overflaten og under stein som lå på overflaten. Øljuvatn IV er ødelagt av klimaet som hersker her. Man kan ikke regne med å finne bevarte kulturlag pga. prosessene som har dannet steinpolygonene. Funnene var imidlertid ganske rike til bare å være overflatefunn, og en utgravning av lokaliteten vil trolig gi et godt bilde av utnyttelsen av de lokale bergartene som fins i trakten.