En fangstgrop med mulig ledegjerde. Fangstgropa har bolleform med svake voller rundt hele. Gropa er noe sammenrast da den er gravd i fin humusholdig silt/sand. Grop måler : ytre diameter:5,4 m, indre diameter: 2,6 m, dybde: 0,8 m. Mulig ledegjerde ligger i fortsettelsen av den vestlige bergryggen mot nord, ca 12 meter nord for kullgropa. Gjerdet er bygd opp av steiner i varierende størrelse fra 10 x 10 cm til 50 x 50 cm. Steinene er lagt på berg i en lengde på ca 7 m, og hovedsakelig i et lag.
Rektangulær, om lag 8x4 m, orientert omtrent nordvest-sørøst. Framstår som svært utydelig rektangel av steiner som delvis stikker opp av torva og gjennom overskylt(?) sand. Tidligere registrert og utgravd (HTK lok. 1064, se Gustafson 1978:57-58). Ved utgravingene tidlig på 1970-tallet blei det påvist indre takbærende stolper innenfor rektangelet av steiner. Utenfor kortveggen i sør blei det da avdekket en stor haug av dyrebein, trolig mest reinsdyrbein. Tufta blei C14-datert til et relativt langt tidsspenn i eldre jernalder, men har blitt noe ombygd i løpet av denne perioden. Tufta framsto som langt mindre tydelig ved NIKUs registreringer sommeren 2005 sammenligna med hvordan den beskrives hos Gustafson (1978). Dette gjelder også ¿ og kanskje i enda sterkere grad ¿ haugen av bein utenfor søndre kortvegg, som ser ut til å ha blitt kraftig utvaska i løpet av de siste 30 åra som følge av erosjon. Tufta ligger på en flat sandbanke ca 50 m vest for Rikulvsteinen. Alder: ca 350 f.Kr.-280 e.Kr.
Tuft med slaggvarp. Lokaliteten ligg i ei austhelling, ca 18 m frå naturleg strandkant, på austsida. Tufta er markert mot ASA (litt oppbygd), ellers diffus. Mål: VNV-ASA ca 5,3 m, NNA-SSV ca 4 m. Tydeleg kolflekker i tufta. Ogso littkol på V-sida - utvendig. Slagg med raudbrendt leire inne i tufta, og ellers spreidd rundt omkring. Mest slagg ca 9 m nedover mot vatnet, mot SA. Småe slaggbitar, som i G54 og G56. I SA-re kant av slaggvarpet, lengst nedi bakken syner ei grop, ca 2 x 1,5 m.
Feltet består av 5 hauger, herav 2 langhauger, resten rundhauger. Haug 5 kan være naturlig og derfor usikker som fornminne. 100m Ø-ØSØ for SV-enden av gravfeltet 5390 D10 R01 på 2/19, og på en knaus: 1. Langhaug, orientert NV-SØ. Klart markert. Overflaten noen søkk. Bevokst med gress, einer og enkelte løvtrær. Mål: 7x5x1,25m. På en naturlig forhøyning, trolig knaus med bratt fall mot NØN-NV, 2m NØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. I toppen krater, orientert N-S, medmål 2x1,5x1m. 1m NØ for krateret og løst oppå bakken spissoval stein med trekantet tverrsnitt, 1,17x0,28x0,2x0,2m. Haugen er bevokst med gress, noe lyng, enkelte løvtrær. D 8m, h 0,5-2m. TILLEGG mars 2007: Den omtalte bautaen stod på reist i toppen av haugen frem til 1930-årene, da den ble fjernet i forbindelse med skattegravning (opplyst ved Edgar Andresen, Kvarstein). Bautaen ble satt opp på sin opprinnelige plass i mars 2007. Lavere i terrenget, kant i kant og N for 2: 3. Langhaug. Klart markert, ryggen temmelig skarp, orientert NV-SØ. Inngravning i NØ-kanten. I NØ-siden grop, tvm 1m. Ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, noen løvtrær. Mål: 9x5x1-1,5m. Mellom 2 og 3 går en sti, i form av et dypt søkk, med retning NV-SØ. Noe høyere i terrenget enn 3, 20m NØ for denne: 4. Rundhaug. Klart markert, noe toppet. I N-siden grop, ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 6m, h 1-1,5m. Kant i kant og S for 2: Mindre forhøyning. Naturdannelse. Haugene 1,2,3,4 grenser til Ø-S-kant av et dypt, noe fuktig søkk. 20m N for 4: 5. Rundhaug. Uklart markert. Noe NØ for toppen, stor stein i dagen. Urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 5m, h 0-0,5. Haugene har tidligere vært oppfattet som kullmiler. Påvist 07.05.1981 av Arnfinn Sagedal og Olav O Skisland, begge Kvarstein, for grunneieren av 2/19. Eieren av 2/2 også informert. Ved kontrollen 01.06.1981 deltok foruten T Schrøder også Olav O Skisland og fylkeskartsjefen i Vest-Agder, Leif Hoven. Generelt ad fornminnene 5390 D00010 R01,2,3,4: Se under BK 006-5-3 5390 D00010 R01 under 2/19.
Beskrivelse fra lokalitet:
På østsiden av Linddalselvas utløp fra Holmevatn ligger det en heller 5 m fra vannet, s,5 m over normal vannstand. Den ligger i en stupbratt skrent, og er en utvidelse av en vannrett gang i fjellet. Helleren er totalt 18 m lang, men den er delt i to avsnitt ved nedrast stein. Den østligste delen A er 4 m lang, har en største dybde på 3 m og plattformen utenfor takdryppet er 1,20 m bred. Gulvet er ganske plant, takhøyden er 4,20 m ytterst, lenger inne dannes taket i 3,80 ms høyde. Den vestlige delen B er mindre. 7 m lang, men bare 1,20 m dyp, også her en plattform, med maksimal bredde 1,20m. Gulvet er her skrånende ned mot vest, oog taket er ikke så plant som i A.
A er det rommet som utpeker seg som det beste boligrommet, her tok vi noen stikk fra innerst ved veggen til frem utenfor dråpefallet. Her er plant gulv i 4 ms bredde. Lagene hele veien er: torv, kullholdig jordlag/sort muldjord, steril jord og grus. Torven er tykkest utenfor takdryppet: 12 cm, her er det kullholdige laget bare 5 cm. Ved takdryppet: 3 cm torv, 10 cm kullholdig jord. Innerst i helleren er torven 2 cm, kullholdig lag er 35 cm tykt, men kullet fins bare i spredte flekker på denne dybden.
Det ble funnet flint (ildflint?) 15 cm ned, 1 m fra innerste vegg, og ved takkdryppet i 10 cms dybde. Også i den østligste del av helleren bak noen store steiner som er falt ned fra taket, ble det funnet flint 10 cm under bakken i svart muldjord. I den vestlige del av A er det ikke kull i stikkene, men her er det vanskelig å komme ned i bakken p.g.a. mye stein og busker.
I B er det bare sporadiske tegn til kull og det ligger ikke dypt.
Arkeologiske registreringe ved Holmevatn og Breilivatn, Nissedal s. og pgd., Telemark 17/6-23/6 1968
Geometri lagt inn fra papirkart fra registreringsrapport
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Holmevasshelleren
Beskrivelse fra lokalitet:
Árran på mye brukt reindriftssamisk boplass ved Órddajávri i sørenden av Grønlidalen/ Čáhpavuopmi mellom fjellene Orrefjell/ Máddarvardo i vest, Stor-Ala i øst og Orta/ Guivegvarre i sør. I følge Reinbeitekommisjonens av 1913 flyttet 14. distriktet gjennom Grønlidalen/ Čáhpavuopmi og har gjort det siden ’Alders Tid’. I tilhørende kart er det avmerket boplass om høsten ved vannet, i tillegg til en boplass ved Lapphaugene/ Alamoske i sør ved Langvatnet.
I skriftlige kilder opplyses det at reindriftssamer fra Jukkasjärvi flyttet gjennom området, men også enkelte reindriftssamer fra Karesuando. Området inngår i Stallonjargga/Hjerttindpartiet, og det antas at boplassen gikk ut av bruk når Reinbeitekonvensjonen 1919 mellom Norge og Sverige stengte for svensk sommerbeiting i Bardu og Øverbygd (konvensjonen ble iverksatt i 1923).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Árran. 3-4 synlige steiner, uklart markert. Overgrodd av lyng. Trekull påvist med jordbor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Árran langs reindriftsamisk flyttveg gjennom Grønlidalen/ Čáhpavuopmi. Flyttvegen er blant annet avmerket i Reinbeitekommisjonen av 1913s kartmateriale og beskrives i en rekke skriftlige kilder fra midten av 1700-tallet og frem til området stenges for beiting fra svensk side i 1923. Benyttet av samer fra Jukkasjärvi.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Árran med én synlig stein, et par steiner kjennes under torven. Trekull funnet med jordbor. Overgrodd av lyng og mose.
Beskrivelse fra lokalitet:
2 gravhauger.
Langstrakt låg forhøyning i jorene nedafor husene. Jord og stein. Tilvokst med busker og trær. Store åkerrøyser omkring.
Haug nr 1: Omtr. sirkul., dels tilgrodd. Søkk i toppen hvor store stein kommer tilsyne.
L. N-S: 15 m., br. 13 m. h. ca. 2 m.
Haug nr 2: Likn. utseende.
Ligger ca. 7 m. N for nr. 1, som er markert ved stor furu.
L. Ø-V 9 m., br. 3,5 m. h. ca. 1,2 m. Grunt søkk.
Nr. 1 kalles gjerne "Ormshaug".
-Andre opplysninger:
"Bronsegjenstand", tidl. funn, kjøpt av Rikard Berge, Brekkemuseum, Skien. F. under grushenting ved vegen rett nedafor haugene - en stor ring med fem mindre ringer hektet på den store ringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ukjent geometri (plassert på gårdstun)