Det ble i strandkanten funnet skjørbrente steiner av koksteinkarakter. Disse lå særlig tett i erosjonskanten av torvdekket mot vannet, på den S - ligste av de to bergryggene på tangen (se kartskisse). Også i søkket mellom de to bergryggene ble det funnet kokstein. Dette partiet var kraftig forstyrret ved frostbevegelser, idet frosttuer var skutt opp, og grus - og steinmasser presset gjennom torvdekket. Søkket mellom de to ryggene var også fuktig, mens veggene var tørre og hadde sparsom vegetasjon. I et frostsår nede i søkket, hvor jordmasser var presset opp og blottet, lå det løst på over- flaten en retusjert flintflekke. Boplassen ligger fra ca 1/2 til ca 2 m over vannflaten. Den er i alle fall nede i søkket ¿ full- stendig forstyrret ved frostbevegelser i jordmassene.
Veggene består av morene- stein, nå kun i en stens höyde, og fremkommer som et belte, knapt 1 m bredt. Det er vanskelig å få mål på tufta p.g.a. sterk overgroing av gress, dvergbjörk og krekling, men det innvendige tverrmål kan antakelig anslåes til ca 3 m. Det skal vere gjort ei mindre utgraving i tufta i 1973, men den er oppført som "ikke utgraving" i Indrelid 1994, tab. 20).
Det ble det sett noen kokesteiner i over- flaten. Et par stikk innenfor et areal på ca 5 x 5 m ga mer kokstein, og det ble også funnet et par små flintavslag. Lok- aliteten er meget liten og funnfattig. Neppe over 30 m2.
På toppen av Sø - ligste del av kollen, ved brinken som stuper bratt ned mot vannet i SØ, ble det funnet avslag av flint og lokale bergarter på overflaten, foruten at det ble funnet kokstein over et område på ca 7 x 4 m.
1. Rundhaug. Steinblandet. Klart markert. Litt omrotet i toppen. I NØ et gammelt N-S-gående far som skjærer seg litt inn i haugen. 2 store jordfaste blokker, en i SSV og en i NNV. Omrotingen i toppen er resultat av graving utført av Johan Stavnem, kalt "Buktaleren". D 9m, h 1,5m. 5m V for 1: 2. Rundhaug. Overpløyd. D 9m. 6m S for 2: 3. Rundhaug. Som 2. D 9m. En NV-SØ-gående kraftlinje krysser haug 1. 15m VNV for 2 en uklart markert forhøyning av samme type som 2 og 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Naturlig hule på fjellet Rødvola øst for Unsetgrenda som i følge muntlig fortellertradisjon fra gammelt av har vært benyttet av mennesker til overnatting og opphold.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Naturlig berghule. Utm 32v 6871644 / 0612859. Hula er ca. 8 - 9 m lang(dybde) fra huleåpningen til tverrveggen innerst i hula. Innvendig høyde under taket er snau sittehøyde. Bredden på hula er varierende, men utgjør et slags rom innerst med plass til flere personer. Huleåpningen er så liten at en voksen person såvidt kommer inn. Huleåpningen er også vanskelig og finne der den ligger oppe i en vestvendt liten skråning, delvis dekket av vegetasjon. Beliggenhet på fjellet Rødvola øst for Unset. Hula ligger like ved Rødvolas høyeste punkt(877 moh). I den muntlige tradisjonen fra gammelt av er det fortalt at jegere som passet dyregravene i området overnattet i hula. Det kan bemerkes at hula ligger få hundre meter nord for fangstgroprekke ID 130582 der den passerer over Rødvola. Navnet "Røverhula" skal ha oppstått som følge av at røvere eller fredløse en periode holdt seg skjult i denne hula, samtidig som de hadde nattlige tyvetokt på enkelte av gårdene i Unsetgrenda rett nedenfor. Forøvrig ble det for noen år siden gjort et bemerkelsesverdig funn av 3 sølvmynter fra tidlig 1700-tall inne i hula. Myntene lå i en liten sammenpresset neverpakke i en smal bergsprekk, tildekket med en stein som passet akkurat i sprekken. Merknad: På bergknausen over hula / "på huletaket" ligger et gammelt, delvis nedgrodd ildsted(bålplass). Ved en test med fyring inne i hula trakk noe av røyken opp gjennom bergsprekker nettopp i dette ildstedet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Två hus, 1 SEFRAK (bu) og navn Herlandsetra på Øk kart. I området finns fyra husgrunder, åtta stengärden, tre röjningsrösen, en brunn och en vall/grop (äldre husgrund?). Fem dateringar visar att området togs i bruk redan under järnåldern. Ett litet röjningsröse i den östra delen har två daterade faser till romersk järnålder (Ua-40444 1795±30BP, 210-260 AD med 1δ, Ua-40443 1683±30BP, 340-420 AD med ett δ) medan en äldre fas i ett röjningsröse/stengärde i den norra delen kunde dateras till folkvandringstid (Ua-40445 1586±30BP, 420-470 AD, 480-540 AD med 1 δ). Den yngre fasen motsvarar 1600-talet (Ua-40446 241±30BP, 1640-1670. 1780-1800 med 1δ) medan två dateringar från en vall/grop visar att kuturlagret i gropen avsatts under medeltid (Ua-40447 446±30BP, 1425-1460 AD med 1δ) och överlagrats under 1500-talet (Ua-40448 327±30BP, 1510-1640 AD med 1δ) (Pettersson 2011). Herlandsetra Øvre (Haugeseteren). Nedlagt 1945. REF: LBB II s 122 (TB). 3 av 5 bnr på Herlandsætra ligger på gårdsbruk 12. På kart og i bruk 1934 4-4,5 km NNV, 506 moh på Herland 12/2 ,3 ,4 (- Rendalen) (Dokpro). 3 tufter og steingerden (Dahle).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Två hus, 1 SEFRAK (bu) og navn Herlandsetra på Øk kart. I området finns fyra husgrunder, åtta stengärden, tre röjningsrösen, en brunn och en vall/grop (äldre husgrund?). Fem dateringar visar att området togs i bruk redan under järnåldern. Ett litet röjningsröse i den östra delen har två daterade faser till romersk järnålder (Ua-40444 1795±30BP, 210-260 AD med 1 sigma, Ua-40443 1683±30BP, 340-420 AD med 1 sigma) medan en äldre fas i ett röjningsröse/stengärde i den norra delen kunde dateras till folkvandringstid (Ua-40445 1586±30BP, 420-470 AD, 480-540 AD med 1 sigma). Den yngre fasen motsvarar 1600-talet (Ua-40446 241±30BP, 1640-1670. 1780-1800 med 1 sigma) medan två dateringar från en vall/grop visar att kulturlagret i gropen avsatts under medeltid (Ua-40447 446±30BP, 1425-1460 AD med 1 sigma) och överlagrats under 1500-talet (Ua-40448 327±30BP, 1510-1640 AD med 1 sigma) (Pettersson 2011). Herlandsetra Øvre (Haugeseteren). Nedlagt 1945. REF: LBB II s 122 (TB). 3 av 5 bnr på Herlandsætra ligger på gårdsbruk 12. På kart og i bruk 1934 4-4,5 km NNV, 506 moh på Herland 12/2 ,3 ,4 (- Rendalen) (Dokpro). 3 tufter og steingerden (Dahle).