Spredt i NØ skråningen 1-10). Minst 10 rydningsrøyser, uregelmessig form, uklart markert. Utydelig i terrenget. Sterkt overtorvet. D: 1-2 m, h: 0,2 m. I flg. tidligere registreringer skulle det ligge en liten hustuft nesten øverst i bakken. Kvadratisk 7 m, firkantet ytre mål, 3-4 m indre mål. Denne hustuften ble ikke gjenfunnet ved registreringen i 1990.
Gravfelt med fire rundhauger.
1966: Lengst i N: 1. Rundaktig forhøyning. Noe uregelmessig markert. Berget i dagen i Ø og N. Urørt. Gressbevokst. D 12m, h 0,5m. Rimeligvis berg med tynt jorddekke.
Kant i kant og SSØ for foregående: 2. Rundhaug. Klart markert. Berget i dagen i Ø. Urørt. Furu i V-kant. Gressbevokst. D 10m, h 0,5m.
Ca 40m SSØ for 2. på en liten knaus: 3. Ditto rundhaug. Nokså uregelmessig markert. Steinblandet. Urørt. Gressbevokst. 2 fururer i SØ-kant, en i N-kant. D 11-12m, h 0,3-0,7m.
17m S for 3., på SV-siden av høydedraget og inntil Ø-siden av N-S-gående gjerde: 4. Ditto rundhaug. Bruddstein i dagen i haugens Ø-kant, l ca 1m. Urørt. Gressbevokst. Furu på toppen. S-kanten bevokst med furu og einerbusker. D 11m, h 0,5m.
Brot med bakstehelleuttak i 15-20 m lengde. Her er spor etter 12 uttak, dvs. halvsirkelforma ca. 0,5 m høge fordjupingar ved sida av kvarandre sør/nord. I fjellet som skrånar ned under kan ein sjå store, ca. 1 m i diameter, sirkelforma riss etter botnen av uttak. Svære nedfalne blokker dekker mogeleg avfall.
Lengst i N og på Ø-kanten av høydedraget: 1. Rundhaug, ganske klart markert. Ser urørt ut. Et par stein såvidt i dagen. Gresskledt. D 5m, h 0,5m. 18m SV for 1 og helt ute på SV-pynten av høydedraget: 2. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Lite søkk i toppen, ellers ser den urørt ut. Bevokst med gress. D 4m, h 0,5m.
Fangstanlegg bestående av minst 21 dyregraver i rekke. Rekka starter oppe i lia i 6 svinger ned på en avsats og følger denne langs Speka mot V. Terrenget er her småkupert og rekka følger elva, men inne på avsatsen for å ende i V på brinken mot elva. Gravene er markert med jordvoll, men den er overalt svært utflytnende, br gj 0-1,6m, h gj 0-4m. P.g.a. det småkuperte og lite oversiktlige terrenget er mange av gravene vanskelige å få øye på. Flere er dessuten dekket av tett einerkratt. De fleste gravene er rektangulære av form,og nesten alle ligger på tvers av rekkas retning. Alle er svært sammenvokst og mye gjenrast. Alle er dekket av lyng og lav. Flere er helt skjult av tett einerkratt. En del stein i dagen på flere. L 3,3-4,6m (gj 3,4m), br 2,3-3,4m (gj 2,4m), dybde 0,9-1,5m (gj 1m). Påvist av Per Ove Lilleeng, 2540 Tolga.
Gruppe R1 A. id nr 02993:
Så langt S på strandvollen at det er tett før den dreier i SØ-lig retning ligger minst 7 klart markerte, rektangulære tufter som sees temmelig tydelig i rullesteinene. Vollen er her ca 25 m bred og nokså plan oppå. Tuftene er dels på en linje framme langs forkanten av denne flate, dels lenger inne. Tuftene er laget av samme slags rullestein som vollen, men dels er de noe nedgravd, dels er steinene tydelig sorterte i jevnstore steiner, størrei vegglinjene, mindre på gulvene. Tuftene er orientert langsetter strandvollen, med langveggene i N-S, tenderende mot NNØ-SSV. Tuftene i denne gruppe har dobbelt ildsteder, bygd som 2 rektangulære rammer av middelstore rullesteiner i hverandres forlengelse i husets midtakse; ofte er de åpne mot hverandre. Hvert ildsted er ca 1,2 x 0,6-0,7 m, hvert dobbeltanlegg ca 4 m lang. De mindre steinene inni ildstedene er tydelig skjærbrente, og det er rammesteinene også ofte. Gulvet i tuftene er jevnt lagt av mindre rullesteiner. I 2 tufter er det en rekke middels store steiner tvers over som en skillevegg. Vollene rundt er av noe større rullesteiner, men det sees ikke i hvor høy grad de er kunstig bygd. Tuftene er urørt og er stort sett uten vegetasjon. Noen enkelte steder er det litt gress oglyng. I virkeligheten er dette nok et moderne forhold, slik at det opprinnelig har vært torv og kulturlag, men dette er avføket. Tuftene er også meget vitret. Steinredskaper og - sponer ville neppe kunne blåse totalt bort. Da slike ikke finnes, tyder det på at tuftene er senere enn steinalderens slutning. Hver tuft er innvendig ca 5 m lang, ca 3 m bred, vollen ca 0,1 - 0,2 m høg. Veggenes ytre begrensning lar seg ikke fastslå. Disse tufter (nr 1-7) ligger slik: Tuft 1 lengst mot S i gruppen er særmerket ved at dens nordlige ildsted er gress- og lyngvokst inni. Ca 32 m NØ for tuft 1 ligger: Tuft 2. Ca 4 m NV for tuft 2 ligger: Tuft 3. Ca 12 m NØ for tuft 3 ligger: Tuft 4. Ca 8 m NØ for tuft 4 ligger: Tuft 5. Ca 5 m NØ for tuft 5 ligger: Tuft 6. Ca 8 m Ø for tuft 6 ligger: Tuft 7. Omtrent midt i feltet ligger en grav, røys 8, klart markert og tydelig i terrenget. Den er bygd av middelsstore, delvis mosegrodde rullesteiner. Røysa var noe utrast i S. Den er 2,5 m i diameter, 0,3 - 0,6 m høg. I midten er et krater, 0,8 - 1,0 m bredt, ca 0,3 m dypt. Midt i det stikker en helle opp, 0,6 m lang, 0,3 m bred, 0,06 m tykk. Spredt mellom tuftene er en del mindre, runde forsenkninger. De inneholder pletter med bruddstykker av skjørbrente steiner, oftest små. Hver forsenkning er ca 1,5 - 2,0 m i diameter, ca 0,2 m dyp. S for gruppen 1-7 + røys 8 er det spredt på strandvollen flere slike mindre forsenkninger. Den mest markerte, merket 1 ligger ca 7 m SSØ for tuft 1. I området fra ca 24 m til ca 50 m SSØ for 1 følger en ny gruppe forsenkninger av samme slag som 1. Den aller sydligste av de 6-8 forsenkninger har 2 flate skiferheller og en litt tykkere stein langs kantene. Det er bruddstykker av enda en skiferhelle, og det ser ut som en steikegrop. Steinene som hellene viler på, er skjærbrent og små som koksteiner. Hellene er hver 30-45 cm x 20-30 cm store. Skifer finnes ikke naturlig i feltet, men på den andre siden av fjellene i Ø er det skiferfelt av høy kvalitet. Gruppe R1 B: Nordover for tuft 7 er et mellomrom på 400-500 m. Her kan godt ligge flere tufter som er så vitret at de ikke kan skjelnes i rullesteinsvollen.
Gruppe R1B, IDnr 02994:
Ca 100 m N for tuft 7 ligger dog en tydelig tuft, rektangulær og av type som de andre (tuft 9). Nettopp her går strandvollen over i et bredere og flatere område, og vegetasjonen blir rikere og mer flatedekkende. Ca 400-500 m N for tuft 7, ca 300 - 400 m N for tuft 9, følger en gruppe av minst 10 tufter. De er mer uklart markert en gruppe R1 A og gressgrodd. De viser også større variasjon i form og størrelse. Ikke alle er tydelig rektangulære. Et par ligger vinkelrett på strandlinjen. Ildstedene er ikke alltid lett synlige. Den sydligste kalles tuft 10. Deretter følger tuft 11 som er 4-5 x 2 m innvendig størrelse og har et firkantet ildsted, 0,5 x 0,5 m stort, åpent mot husets ene ende. Det ligger midt i tuftenog er altså ikke del av et dobbelt anlegg. Tuftene 12-19 følger nordover. De er 4,5 - 7 m lang, 2-3 meter bred, 0,2-0,35 m dype. Feltet er påvist av Åge Olsen, Kongsfjord i 1968 og besøkt samme år av Else Johansen Kleppe, som skrev en svært kortfattet og summarisk rapport. Hun oppfatter dem som tufter fra yngre steinalder. Når registratorene formoder en datering til samisk jernalder, og kontrollen slutter seg hertil er det ut fra flg. trekk: 1) 2-3 tufter har gavlen mot sjøen. 2) 2 tufter ser ut til å ha skillevegg mellom to rom. 3) Nesten alle tufter er svært presist rektangulære. 4) Det forekommer ikke avslag eller redskaper av stein. 5) 10 m o.h. synes å være svært lavt her langt inne i fjorden. Unntagelsen herfra er den nordligste tuft, tuft 19. Den er meget markert. Veggene er regelmessig bygd opp av steiner i 3-4 skifer. Omkring den er terrenget mer jordholdig mellom steinene enn ellers, og her er det også spredte sponer av melkekvarts. Inne er gulvet lynggrodd. Ildstedene kjennes med foten gjennom lyngen.
Lengst i N og ca. 8 m SSØ for kraftmast av betong: Fornminne 1: Rund jordblandet røys, ganske klart markert, men noe uklar mot S. På den NØ-lige delen ligger tre store heller ca. 2 x 1 m og en del mindre rydningsstein som alt stammer fra rydding av marken omkring. En del større bruddstein er synlig, forøvrig er røysa gressbevokst. Lengde ca. 7 m, høyde inntil 1 m. Ca. 5 m SSØ for 1: Fornminne 2: Ditto røys med krater i midten, lengde ca. 3 m, dybde inntil 0.4 m. I SØ er en skalk skåret bort av røysa (Det skjedde for ca. 50 år siden da svigerfar til den nåværende eier begynte å dyrke opp området). I Skjæringen er en del større bruddstein synlig. Røysas diameter ca. 9 m, høyde inntil 1 m. Ca. 1.5 m NNØ for 2: Fornminne 3: Ditto røys, urørt? Diameter ca. 6 m, høyde ca. 0.5 m.