Melketange (100x50m) for rein. I følge Westgård er tangen sist brukt av Peder Jakobsen, dvs. i siste halvdel av 1800-tallet. Skal også være noen gammer ved sørsiden av vatnet. Disse ble ikke funnet.
Stabburstomt. I følge Petrus Myrheim skal det ha stått ett "finnbur" her. Som gjetergutt for 50-60 år siden så han tydelige rester etter gulvplankene. Han hadde også sett ei brennevinskagge.
Lokaliteten ble oppdaget ved overflateregistrering på toppen av et sandtak, ved kanten, på et område hvor torva hadde blitt tatt av som forberedelse til uttak av sand. Funnene bestod av 8 flintavslag, 1 kjerne av flint og 1 ubestemmelig stykke av flint. 2 av funnene ble gjort i torv- og sandmassene som var fjernet fra sandtaket. På bakgrunn av disse funnene ble det tatt en rekke prøvestikk i bakkant av de fjernede massene, i fortsatt torvdekt område. I 3 av disse prøvestikkene ble det gjort funn, ett flintavslag i hvert stikk. Lokaliteten framstod etter dette som sterkt skadet i og med at de fleste av funnene ble gjort lengst ut mot kanten av sandtaket, og at prøvestikkingen i bakkant ga marginalt resultat. Det ble derfor besluttet å ta vekk haugene med opplagret torv fra sandtakskanten for å se om det var rester av lokaliteten under disse massene. Til dette arbeidet ble det brukt gravemaskin. Avdekkingen førte til at det ble gjort ytterligere 6 overflatefunn av flint, samt at det ble avdekket en haug eller dunge av sand. Dungen var ca. 3x2 m/diam. og ca, 50 cm høy. Det ble tatt ett prøvestikk i kanten av dungen for å undersøke massene. Prøvestikket viste at dungen bestod av homogene sandmasser, og at massene inneholdt 20 flintavslag. Det er usikkert hvordan dungen har blitt anlagt. Den kan være et resultat av menneskelig aktivitet, men det ble også foreslått at dungen kan representere et rotvelt. Det var røtter i, rundt og over dungen ved avdekkingen. I tilegg ble det registrert et ca. 90x90 cm stort og ca. 30 cm dypt torvfylt hull på området. Torva ble fjernet og viste at hullet hadde jernutfelling og svart aurhelle i kantene, og at det var slam i bunnen. Det er uvisst hva hullet representerer og om det har noen sammenheng med lokaliteten. Steinalderlokaliteten er i all hovedsak ødelagt av anleggsvirksomheten på stedet. Tilbake står en dunge med sand som antas å inneholde relativt mye flint. Dungen representerer antagelig en tidligmesolittisk flintknakkeplass som erfaringsmessig kan være svært innholdsrik men også svært begrenset i utstrekning. En utgraving av massene i dungen kan gi nærmere opplysninger om lokalitetens karakter. Det er også mulig at en ved ytterligere flateavdekking mot sør, i område med torvdekke og positive prøvestikk, kan finne en mer presis avgrensing av lokaliteten. Lokaliteten ligger ca. 87 m over havet, og har i tidligmesolittisk tid (her ca. 11000 år før nåtid) ligget innerst i en smal fjordarm. Slike lokaliteter er lite utforsket i vårt område i motsetning til kystboplassene som vi kjenner bedre. Enhver informasjon vi kan få ut av slike lokaliteter vil være av stor vitenskapelig interesse. Merknad (v/Knut H. Stomsvik, 27.11.09): Flintkjernen som omtales over (antatt ensidig kjerne, noe fragmentarisk), som var i to deler som passer sammen, er diagnostisk for tidligmesolittikum (pers. medd. Kristian Pettersen). Perioden omfatter i henhold til gjeldende kronologi tida mellom 9000 og 8200 f.Kr. (Indrelid 2009), dvs. at boplassen kan ha vært i bruk for mellom 10200 og 11000 år siden. Funnstedet har en estimert høyde over havet på 86 -87 m. Strandforskyvingskurven (avlest fra David Simpsons Excel-baserte strandforskyvingsdiagram) viser at ved et havnivå på 82 m over dagens nivå (4 m lavere enn boplassen) kan dateringen være 10300 bp (ukalibrerte radiokarbonår). Boplassen kan derfor med nokså stor sikkerhet plasseres i perioden tidligmesolittikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
1 hulvei
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei, ca 111 m lang, en halv m dyp og 1 m bred. Ble registrert fra et punkt i nord hvor den var blitt dekket til av utbulldoserte steinmasser. Derfra følger den nedsiden av en ås, først sør-sørøst, deretter rett østover. Like ved der hulveien ikke kan ses lengre, er det registrert en stor, forstyrret røys av uviss karakter.
Tufta er hesteskoforma og klart markert med kraftige opp til 0,5 meter høge veggvollar. Den er likevel lite synlig i terrenget då tufta er overgrodd med lyng, einer og fjellbjørk. Tufta måler 4,5x7 meter i indre mål og 6,6x7 meter i ytre mål. Nordre kortvegg, som ligg i retning vatnet er open. Her har mest trulig inngangen vore. I tuftas sørlige del, i ein uregelmessig forhøging vart trekol, brende bein og ein flintbit funne.
Seks tufter som ligg på ei rekkje frå aust mot vest. Tuftene er små. Den største, tuft 4 og 5 ei dobbeltuft måler 3 x 2,5 m i lengd/breidd. Tuftene framstår som uregelmessige til dels kvadratiske i forma. Tuft 1 og 2 og 4 og 5 er dobbeltufter som delar midtre kortside. 3 meter aust for tuft 6 ligg ei grop. Trekol vart ikkje påvist og gropas funkjson er derfor ukjent. Ingen C14 prøver vart tatt ut, lokaliteten bør derfor etterundersøkas med mål å produsere daterbart materiale. Ei kokegrop vart påvist i 2010 ca 16 m V for tuft S6. Gropa er C14 datert til romertid.
Ca 20 meter langt ledegjerde/sperregjerde murt av stein. Går langs sørvestre side av bekken som ligger ca 250 meter sørvest for tunet på 84/1. Ligger ca 260 moh i en bratt skogbevokst fjellside. murt av stein.