Beskrivelse fra lokalitet:
Odden 4, ingen Ts.nr. Funnet i grå sand under torv i utvaskingsskrenten tett ved Kristines Plass (ID 132004) under rekognosering 2009. Også enkelte funn fast i overflata av grasstorva på flaten ovenfor.Ligger ca. 8 m. fra Kristines plass. Målte ved oppdagelsen ca 5 x 3 m. Oppsamling.Oldsaksmaterialet er sannsynligvis fra Tidlig Metalltid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Odden 2
Leinavasshytta 6, Ts. nr. 11665. Ligger eksponert i den lett skrånende sandbred ved landingsplassen og under og omkring Statskog sitt båthus ved Leinavassstua. Plassen er ca. 15 m Ø-V og 10 m N-S. God le fra alle rettninger untatt S. Sterkt erodert av båtaktivitetene, byggevirksomhet samt turistaktivitet med bålbrending. Oppsamlet materiale. datering sannsynligvis Tidlig Metalltid.
Leinavasshytta 9, Ts.nr. 11668. Ligger eksponert i den lett skrånende sandbred i bukta ved Leinavassstua. Plassen er ca. 5 x 5 m. God le fra alle rettninger untatt S. Oppsamlet materiale. Datering sannsynligvis Tidlig Metalltid.
Odden 1, Ts.nr. 11370. Funnet i grå sand i sti under rekognosering 2001. Ligger ca. 3 m. fra nærmeste fangstgrope i det store fangstanlegget mellom Alte- og Leinavatnet. Målte ved oppdagelsen ca 4 m. i diameter. Oppsamling og prøvestikk.Oldsaksmaterialet er sannsynligvis fra Tidlig Metalltid.
Leinavasshytta 7, Ts.nr. 11666. Ligger på den flate toppen av moreneryggen bakom Leinavasstua. Ligger ca. 70 m. fra vatnet og ca. 15 m. over dette. Funnet i grå sand i område som er sterkt forstyrt av stier og campingaktiviteter inklusive bålplass.Kun enkelte partier er enda dekt av tynn krøkebærtorv. Størrelsen er ca. 15 x 15m. Oppsamlet materiale.Datering sannsynligvis Tidlig Metalltid
Lengst i V og 10m Ø for eiendomsgrense: 1. Rund steinlegning. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Bygd av ett lag mellomstor rundkamp og jord. Virker urørt. Bevokst med løvkratt og gress. Overtorvet. D 5m, h 0,2m. Kant i kant og Ø for 1: 2. Rund steinlegning. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Bygd av 1-2 lag mellomstor rundkamp og jord. Virker urørt. Bevokst med løvkratt og gress. D 5m, h 0,4m. Kant i kant og Ø for 2: 3. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp og jord. Vidt krater i sentrum. Bevokst med 4 eiketrær, løvkratt og gress. En bøk i SØ-kant. D 12m, h 1m. Steingjerde fra V mot Ø i N-kant av røysa, bryter i NØ av mot SØ. Kant i kant Ø for 3: 4. Rundrøys. Meget klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp og jord. Midten avflatet med antydning til grop. Bevokst med 4 eiketrær og gress. D 13m, h 1,75m. 5m Ø for 4: 5. Rund steinlegning. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Synes å bestå av ett lag små og mellomstor rundkamp samt jord. Overtorvet. Bevokst med gress. Kan være usikker som gravminne. D 8m, h 0,2m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltet ble funnet på en østvendt bergflate, ca 3x8 meter, i kanten av dagens åker. Det var flere typer ristninger på feltet, blant annet flere båtfigurer, dyrefigurer, sirkelfigurer og menneskefigurer. Flere av ristningen var kun synlige gjennom bruk av skråstil lys i mørket. Ytterligere dokumentering og kalkering ved et senere tidspunkt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristningsfelt. Minst fire båtristninger,dyr, mennesker, skålgroper og sirkelmotiv. Utvidetet beskrivelse etter kalkering
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop, men må trolig sees i sammenheng med tidligere registrerte groper, id nr 91259-61, 91263 og 91265. Benevnt som lok. 21 i rapporten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær med svak antydning til omsluttende voll. Ytre diam. 2,90 m, indre diam.: 1,60 m. Dybde: 0,70 m. Bolleformet, men skadet av hogst. Ligger i hjulspor etter hogstmaskin/lastbærer.
Ny beskrivelse:Rydningsrøyser: 126 Åkerkanter med ryddet stein: 7 Tufter: 4 Vegfar: 1 Det ble til sammen registrert 126 rydningsrøyser på røysfelt id 132042. Disse varierte noe i form og størrelse. De aller fleste var enten sirkulære eller ovale, hvor de fleste hadde en diameter på mellom 3 og 6 meter. I de flateste områdene var røysene fint hvelvede og rundt 60-100cm høye. Noen var en del større, mens det var noen små, lave og mer utflytende røyser som ble tolket som påbegynte røyser. Enkelte av røysene var kastet opp omkring store jordfaste steiner. RØYS ID 132042/90 - R122 Denne røysa var snittet av en skogsveg. Profilen ble renset opp og fotografert. Det var ca 1m med stein før man kommer ned i plan med vegen, men dette er trolig ikke bunnen av røysa. Det er lite jord mellom de øvre steinene, men mer jord (gråbrun) jo lenger ned man kommer. Det ser ut til at undergrunnen består av rødbrun sand og grus. Steinene har en diameter på mellom 10 og 40cm, men de fleste ligger på rundt 15-30cm. RØYS ID 132042/113 - R145 Denne røysa er også snittet av en skogsveg. Profilen ble renset opp og fotografert, og det ble tatt ut ei kullprøve (KP1) et stykke ned i røysa. Profilen er tegnet ut fra foto og frihåndsskisse, og det er markert hvor kullprøva er tatt ut. TUFTER ID 132042/60-61 (R60-61) OG ID 132042/114-115 (R146-147) Det ble registrert to sikre og to mulige tufter på røysfeltet. Tuftene R60 og R61 var rektangulære med mye steiner i kantene. Tuft R147 er noe usikker, men det kunne se ut som om det lå syllsteiner i en rektangulær form. Tuft R146 var en rektangulær inngravning i bakken. Dette kan være ei tuft, men det kan også ha vært tatt ut masser her. VEGFAR ID 132042/62 ¿ R62 Vegfar, ca 1-1,5m bredt. I sør, gjennom røysfeltet har vegfaret mer preg av en sti, men i nord, der terrenget heller noe mer nedover mot ØNØ har det til tider preg av hulveg, mens det andre steder er bygget noe opp MULIGE ÅKERFLATER Det kan se ut til at enkelte dyrkningsområder er noe mer avgrenset enn resten av røysfeltet. Noen av de mest markante røysene ligger mellom åkerkantene R51, R4, R42 og R55 og danner nærmest et firekantet felt. Det er et tilsvarende men mindre slik område mellom åkerkantene R31 og R4. Den sørvestlige delen av feltet ser ut til å ha fått en naturlig avslutning i nord, der det går et bekkefar. Ned mot denne bekken ligger det ryddet stein i en lang åkerkant, R117. I øst er røysfeltet brattere og mer skrint, og her er røysene noe flatere og ligger mer spredt. Det er trolig ikke dyrket like intensivt i dette området, og det lar seg ikke gjøre å skille ut noen avgrensede åkre. Tidligere beskrivelse:Rydningsrøysene ligger relativt tett. Det er brattest i øst, og her er røysene noe flatere enn ellers. Røysene måler fra ca 2x4 meter til 5x5 meter og er ca 30-80 cm høye. Enkelte av de største røysene er kastet opp rundt store jordfaste steiner. Enkelte steder kan man se dyrkningsterrasser med ryddet stein i nedkant. Det ser ut til at hele dyrkningsmiljøer med rydningsrøyser, dyrkningsflater og åkerterrasser er bevart. Langs en bekk i området er det mulige små tufter. Det går en skogsveg gjennom området. Denne har kuttet en røys, mens den går til dels over en annen røys.
Steinalderlokalitet i utmark. Lokalitetsflaten avgrenses i stor grad logisk ved at den ligger på det flateste stedet i området; en flate som også har tilgang til en naturhavn. Lokalitetens utstrekning er i tillegg avgrenset ved flere negative prøvestikk i til dels slakt skrånende, dels noe mer småkupert terreng mot V, N og S-SV, og til en viss grad mot SØ. Mot Ø-NØ er deler av lokalitetsflaten trolig skadet av grusvei. Nedfor grusveien ligger den tenkte naturhavnen. Bortenfor de områdene som er prøvestukket er terrenget stort sett til dels bratt skrånende og mer ulendt. Dette gjelder særlig mot nord og vest der terrenget stuper relativt bratt nedover mot jordene nedenfor.