Hus og navn som Vesetra på ØK kart. Förutom två stående hus omfattar området sju husgrunder, ett 40-tal röjningsrösen och två brunnar fördelat på två kärnområden, ett i norr och ett i söder. De båda kärnområdena är åtskilda av ett mellanliggande fuktigt markområde, men intrycket av två enheter förstärks genom placeringen av tre förhistoriska gravar, två i den norra delen och en i den södra (ID143045, ID143088). En husgrund i den norra delen har daterats till medeltid (Ua-40449 731±30BP, 1266-1294 AD med 1 sigma) medan den fossila åkermarken har skapats över lång tid. Från små, runda röjningsrösen (2-3 m i diameter och 0,2-0,3 m höga) av äldre karaktär till oregelbundna och meterhöga ¿stendumpar¿ (Pettersson 2011). I nordøst løper et hulveifar østover og nordover ut fra stølsområdet. Mellom Veseter. To områder. I bruk til 1890-99 (TG). Vesetra. På kart men nedlagd 1890-1900, 250 meter N for Orebergvannet, 182 moh på Ve 5/1 (Dokpro). Mellomvestulen, Nordigardsetra, Wingestulen og Nordvesetra. Omtalt 1723 (Dahle).
Steinalderlokalitet i dyrka mark, men med deler av lokalitetsflate tilsynelatende intakt. Det ble påvist funn både i matjord og i gråbrun sandgrus under matjord. Dette innebærer at deler av lokalitetsflaten er pløyd bort og at artefakter funnet i matjord ligger i sekundært leie, mens funnene i sandgrusen under matjordslaget indikerer at deler av opprinnelig funnførende undergrunn/lokalitetsflate er bevart. Mot øst er lokaliteten avgrenset av to negative prøvestikk. Basert på en vurdering av lokale terrengforhold er det sannsynlig at opprinnelig lokalitetsflate har strukket seg et stykke utover både i nordlig, vestlig og ikke minst sørlig retning (altså mot eksisterende hus på gnr/bnr 73/34) i forhold til de to positive prøvestikkene.
Diameter: 7. Høyde: 1. Type: Rundrøys. Røysa fremstår som en forhøyning i terrenget på haugen. Under et tynt torvlag ligger en markant steinansamling på berg. Medium store stein (ca 15-30 cm i største utstrekning), noe luft mellom flere av steinene. I området rundt røysa er det hovedsakelig torv rett på berg. Mål: ca 7x7m, ca 1 m høy på sørsiden, lavere mot nord. Ujevn høyde kan evt. være indikasjon på skade/plyndring.
Område rundt Domkirken, hvor det er funnet mange graver/beinmateriale i forbindelse med graving.
Eldste opplysning om en kirke på Prostneset på (gnr. 119) Tromsø prestegård er i Soga om Håkon Håkonsson (kap. 333): ”Han let byggje ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna”. Dette utsagnet bør ikke oppfattes for bokstavlig, og trolig henspeiler det på en kristning av samene i de indre strøk (Bratrein 1970:72). Kirken ble i 1308 av paven akseptert som ett av de 14 kongelige kapeller underlagt prosten ved Apostelkirken i Bergen (DN I:113, 114). Nannestad beskrev kirken i 1750 som ”en nedrig Træ-Bygning” med takrytter, mens ”Kirkegaarden [er] meget vel indhegnet, dog uden Porte”. En blyantskisse fra 1854 viser kirke med gravplass omkring, inne i øvrig bybebyggelse.
ØNØ for hus vid Søndre Veseterstulen på ØK kart. I området finns sju husgrunder, fyra tveksamma och tre efterreformatoriska, ett tiotal röjningsrösen (vanligen 2-3 m i diameter och 0,2 m höga av 0,2-0,4 m stora stenar) samt antydningar till åkerhak och terrassbildningar. En röjningsfas i en svagt markerad åkerterrass har daterats till folkvandringstid (Ua-4051 1536±30BP och Ua-40452 1532±30BP ger 430-600 AD med 1 sigma) medan ett lager i en grop (möjlig konstruktion) har daterats till tidig medeltid (Ua-40450 919±30BP, 1020-1190AD med 1 sigma) (Pettersson 2011). Søndre Veseter. Tufter etter bu og fjøs. REF: Sandeboka (TG). Også kalt Vesetervollen. Omtalt 1723. Bjølow-hytta og tufter etter 3 buer og to fjøs. Rydningsrøyser og reindannelseer (Dahle).
Denne lokaliteten består av to hulveier, hulvei 1 og 2 som begge er orientert mot nordvest. Hulveiene ligger i et lett skrånende terreng bestående av blandingsskog med undergrunn med mye stor stein.
Denne lokaliteten består av to hulveier, hulvei 1 og 2. Hulveiene ligger i et nokså bratt terreng bestående av granskog og delvis bergundergrunn langsmed traseen. Begge hulveiene er orientert mot sørøst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Temmelig høyt oppe i uren, rett opp for tjernet ligger hulen. Inngangen har form nærmest som en portal, ca 1,75 m høy og 0,9-1 m bred. Lengden innover i hulen er vel 5 m, største innvendig bredde ca 1,5 m. Høyden inne i hulen er ca 2 m. Taket skråner sterkt nedover i det innerste av hulen. På gulvet ligger en ansamling mindre bruddstein og spor av trekull. Innerst i hulen er et jordlag blandet med tildels skjørbrente småstein. I taket et sotlag. Hulens mål: I åpningen: br 0,9-1m, h 1,75m, d 5m, st br 1,5m, st h 2m.
Steinuren består av større bruddstein, enkelte opp til 2 m lange og ca 0.5 m brede.
Letteste adkomst: med båt fra Stokkoset på V-siden av Myklevann til Krokvannselvas (på ØK-kart Ramselvas)utløp på Ø-siden av vannet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Temmelig høyt oppe i steinuren, rett opp for tjernet ligger hulen. Inngangen har form nærmest som en portal, ca 1,75m høy og 0,9-1m bred lengden innover i hulen er vel 5 m, største innvendige bredde ca 1,5 m. Høyden inne i hulen er ca 2 m. Taket skråner sterk nedover i det innerste av hulen. På gulvet ligger en ansamling mindre bruddstein og spor av trekull. Innerst i hulen er et jordlag blandet med tildels skjørbrente småstein. I taket et sotlag. Hulens mål: I åpningen: br 0,9-1m, h 1,75m, d 5m, st br 1,5m, st h 2m.
Steinuren består av større bruddstein, enkelte opp til 2 m lange og ca 0,5 m brede.
Letteste adkomst: med båt fra Stokkoset på V-siden av Myklevann til Krokvannselvas ( på ØK Ramselva) utløp på Ø-siden av vannet.