Lengst mot V: 1. Rundrøys, jordblandet og klart markert. Forsenkning i midten, d 1,5m, dybde 0,4m, og i S d 1,5m, dybde 0,3m. Røysas N-lige omkrets er endel avskåret ved tidligere dyrkning av området. Bevokst med gress. D 10-11m, h 1-1,2m. Grensende opp til denne i NØ: 2. Ditto rundrøys. Uklart markert i NØ og SØ, hvor den går i ett med en skråning. Ellers klart markert. Tydelig i terrenget. I S en grunn fordypning hvor også litt jord ligger oppkastet i røysas omkrets. Bevokst med gras. D ca 11m, h 1-1,2m. I NØ ligger en stein- og søppelfylling.
Område med rydningsrøyser. Mellom 50-100 røyser registrert. Røysene er små, mellom1-2 meter i diameter. De ligger spredt over et ganske stort areal, på fuktig mark.
To kullgroper, ligger i sørkanten av en liten parkeringsplass. Gropene er godt bevarte. Det ble ikke påvist slagghauger eller ovner i området. En mulig forklaring kan være at det er ødelagt ved opparbeiding av parkeringsplassen. Prøvestikk i dette området inneholdt imidlertid ikke kull eller slagg. Dersom ovn og slagghaug hadde vært lokalisert til området for nåværende parkeringsplass, ville en sannsynligvis ha funnet slagg i prøvestikkene.
Skipsvrak i to steder. Den oppgitte posisjon er det nordlige sted. Det sørlige er 33X 8784808N 523360Ø. Vrakdelene ligger på det smale eidet nord på holmen. Antagelig vraket av TRIO.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten har ei utbreiing på 4 x 4 meter. På denne flata vart eit trekollag med tjukkleik opp til 23 cm påvist, ca 20 cm under torva. Trekollaget aukar i kol-mengd ned mot botnen der det har ei skarp avgrensing mot undergrunnen. Mot botnen består laget av store distinkte trekolbitar med relativt skarpe kantar, medan det mot toppen består av finare fragmenteringar. Relativt store mengder av skjørbrend stein kan tyde på at botnen av laget representerar ein eldstad/kokegrop, medan toppen er ei yngre avsviing av området. C14 prøver daterar botnlaget til eldre romartid og topplaget til vikingtid. Massane vart sålda og gjennomgått med metallsøkar utan funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Opp til 23 cm tjukt trekollag funne ca 20 cm under torva. Tolka som 2 bruksfasar ein i eldre romartid, som eldstad/kokegrop og ein i vikingtid som avsviingslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, tidligere registrert som et gramvinne, jf. beskrivelse av enkeltminnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, opprinnelig registrert som gravminne. Lokaliteten er markert som en steinsetning bestående av en sirkel av tettstilte stein med høyde 0,25 m. Sirkelen har indre diameter 1,8 m og steinene i denne sirkelen er 0,25 – 0,5 m store. I ØSØ er det et lite firkantet «tilbygg» på denne sirkelen med mål 1,1 x 1,1 m. Mot sjøen i NV er det en ytre steinring 0,7 m utenfor den indre. Denne er kun markert i en halv sirkel mot sjøen. Ved registreringen i 2009 beskrev Inga Marlene Bruun strukturen på denne måten: Graven er markert med steiner lagt i en ring. Noen av steinene stikker opp i dagen, mens andre kjennes under torva. Delvis overgrodd av mose og gress. Trolig litt forstyrret da noen steiner ligger i midten og rundt hovedringen. Oval fasong. Mål: 3,8 m (Ø-V) x 2,5(N-S).
Tolkning som gravminne er forståelig, imidlertid stusset jeg ved beliggenheten til «gravminnet» kloss nedi strandkanten. Markeringen/formen på steinsetningen var også pussig som gravminne. Etter å ha vurdert strukturen frem og tilbake er det rimeligere å tolke den som ei gammetuft der selve gammen tilsvarer sirkelen med diameter 1,8 m (innvendig mål). Den halve steinsirkelen mot sjøen markerer trolig et skut på rundgammen. Det lille «firkantede» tilbygget på steinsirkelen markerer trolig «påssjoåpningen» i gammetufta – trolig en steinsetning på yttersiden av gammen/motsatt av døråpningen mot skutet i retning sjøen. Steinene markerer trolig fundamentet i en torvgamme, der all torven er borte.
Rullestein lagt i en ring sammen med noen jordfaste stein. Gressbevokst i midten, menmed noen innraste steiner. Orientert Ø-V. Indre mål: 5,9 x 1,2 m. Ytre mål: 5,9 x 2,2 m.Steinringen er opp til 80 cm høy, men stort sett lavere. På V-siden av formasformasjonen går en steinrekke fra ringen og i en bue mot N. Steinringen kan være et skyteskjul.