Tuft etter to hytter som har stått på samme sted.
FranklindalenI:
Reisverk med saltak, 3,0 m lang og 1,6 m bred. Mønehøyde 2.3 m. Horisontalt panel med not og fjær på utsiden, vertikalt panel med not og fjær på innsiden. Saltak orientert NS, med fem taksperrer. Sutak av kantstilte, horisontalt liggende bord, tre køyer i SØ-hjørnet, ovn i NØ-hjørnet. Opprinnelig kledd med tjærepapp.
Oppført for og av Karl J. Bengtsen i 1929. Høsten 1935 ble hytta fraktet i hel tilstand på to fangstbåter til Goosbukta og forlenget. Fremskutt base for Oxford-ekspedisjonen på Depotodden 1935-36. Hytta står nå i Goosbukta (ID 92943)
Franklindalen II:
Reisverk med saltak, pappslått, grunnflate 1,0 m x 1,5 m, 1,8 m mønehøyde og 1,2 m på raften. Døren var en luke på 0,6 m x 0,6 m. Bygd på rester av pakkasser og papp fra Oxfordekspedisjonen.
Bygget høsten 1935 av Karl J. Bengsten på Depotodden og fraktet over fjorden på to fangstbåter tilhørende M/K "Polar". Satt opp der den hytta Franklindalen I stod.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Hytte bygget av stein og rekved, reist mot en bergklippe. Flatt tak med grus, tettet med leire grus og stein. Mål 2,0 x 2,0 m, ca. 1,5 m høy. Døråpning mot S.
Bygget i 1923 for og av Meyer Olsen og Ednar Johannesen, tilhørende M/K Ørnes-ekspedisjonen. Oppkalt etter kutteren M/K "Ørnes" som var ekspedisjonsfartøy. M/K "Ørnes" lå vinteren over i bukta Ø for Floraodden.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
"Beskrivelse: Reisverk med pulttak, oppholdsrom 2.25 m x 2.15 m, forgang 2.15 m x 2.00. Takhøyder 1.85 m og 1.50 m. Rundt hytta en steinmur, fylte sand mellom mur og vegg. To vinduer.
Historie: Bygget i 1923 for og av Meyer Olsen og Ednar Johannesen som kom opp med M/Skj "Ørnes". Skulle til Grønland, men kom ikke dit grunn av is. Gikk til Svalbard og la seg på Langrunnodden og Floraodden og i Lady Franklinfjorden. Ekspedisjonsdeltager foruten de to overnevnte: Hans Hansen, Strømme Holmen, Hubert Johansen og Hans Olsen. Oppbygd på nytt i 1933 av Karl J. Bengtsen."
Gravfelt med 5 gravhaugar og ei grop.
2022: Gravfeltet var opprinnelig kartfestet til en bergknaus sørvest i planområdet. Det er først beskrevet i "Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring (Ab), årsberetning 1868, s. 55." Senere er det nevnt i "Østfolds Oldtidsminner (ØO), Universitetets Oldsaksamling 1932, s. 141." Dette er, som vi ser, et gravfelt med lang tradisjon i folks bevissthet. Dessverre ble tradisjonen brutt, i senere tid. Det var ingen vi snakket med, hverken grunneiere eller andre, som visste noe som helst om et gravfelt i nærområdet. Vi innledet en leiteaksjon ved oppstart av prosjektet. Uten hell. Også tidligere har arkeologer fra Østfold fylkeskommune vært i området å leita forgjeves etter gravfeltet. Det var vel ingen av oss som så for oss at den faktiske plasseringa av gravfeltet ligger 315 meter østnordøst for kartfestinga på ØK-kart og i Askeladden. Gravfeltet ble endelig påvist under søken etter gunstige steder for prøvestikking, flere måneder etter oppstart på prosjektet. Vi ryddet gravfeltet for kratt og ungskog. Gravfeltet består av fem gravhauger. Det er én mer enn det som er beskrevet i Askeladden. Vi har også oppjustert diameterne på gravhaugene. Ellers stemmer beskrivelsene i Askeladden meget godt overens med våre observasjoner. En grop med uviss funksjon er inkludert i lokaliteten.
1964: Gravfelt med fire rundhauger. Lengst i NØ: 1. Rundhaug, klart markert, steinblandet og mosegrodd. Grop i midten, d 2m, dybde 0,3m. I haugens NØ-kant er det også en grop, d 1,3m, dybde 0,3m. Haugens d 5,5m, h 0,5m. 1m NV for 1: 2. Ditto rundhaug. Svak forsenkning i midten, men likevel rimeligvis urørt. Her er det større mosegrodd rundkamp synlig. D 6m, h 0,3-0,4m. 1m V for 2: 3. Ditto rundhaug. Urørt. D 5,5m, h 0,3-0,5m. Kant i kant og SV for 1: 4. Ditto rundhaug. I N-kanten er det ebn stor jordfast blokk, mosegrodd, største utstrekning 1,5m. Urørt. D 6m, h 0,5m.