1964:Feltet som i S-kanten gjennomskjæres av Ø-V-gående gårdsvei, består av ca. 30, for det meste klart markerte, steinblandede gressbevokste rundhauger. En del av haugene synes å ha fotkjede, en har fotgrøft. De fleste av haugene har fordypning i toppen. Haugenes mål: D 3-10m, h 0,2-1,5m. I feltets N-del finnes en lang, klart markert, steinblandet, gressbevokst rygg, l 22m, br 4m, h 0,4m. Ikke fredet kulturminne. 3 hauger på gårdsveiens S-side tilhører 32/1,3. De er nokså utflytende og en er i N-kanten overskåret av gårdsveien. 2 av haugene i feltets NV-del ligger på 29/2,11. I den ene av disse er det potetkjeller.
1993: Gravfeltet befart av representanter fra Oldsaksamlingen, Halden historiske samlinger og Østfold fylekskommune 19.05.1993, i forbindelse med ønske fra grunneier om oppføring av nytt vohnskjul på gården (gnr.32/1). Det viste seg da at gravfeltet lå lenger not NNØ en geometrien tilsa, da det lå tre gravminner nord for gravfeltet. Dette er 1.Steinpakning på 18 m i dm, 2.Steinpakning på ca. 9 m i dm og 3.Steinpakning på ca. 6 m i dm. Samtidig kunne ikke tre av gravhaugene avmerket på ØK-kartet, plasser sør for veien gjennom gravfeltet, gjennfinnes. I samråd med Oldsaksamlingen bestemte Østfold fylkeskommune å endre fredningsgrensen på gravfeltet lenger NNØ.
Mai 2018: feltet er befart av Østfold fylkeskommune (tryggve Csisar og Sigrid M. Gundersen) og enkeltminner målt inn med cpos. Det ble påvist 18 gravhauger (noen av dem er litt usikre, men de fleste er tydelige) og 4 steinpakninger. I tillegg ble to steinpakninger lengst i NØ skilt ut som egen lokalitet (steinpakning nr. 2 og 3 fra befaringen i 1993). Generelt er lokaliteten preget av at området brukes som beite for storfe - flere av gravhaugene er opptråkket i kantene. Det er dessuten gravd drensgrøfter innenfor lokaliteten. Disse har etter alt å dømme vært der en god stund. Dersom det stemmer at det har ligget to hauger på gbnr. 29/2, 29/11, er disse i dag ikke synlige. Stedet er ute på jordet, og ingenting synes på overflaten i dyrket mark. Lokaliteten har fått en n y avgrensing basert på de innmålte enkeltminnene. I tillegg har vi beholdt et område på sørsiden av gårdsveien. Her er det bebyggelse, men også ubebygget areal. Ut fra tidligere beskrivelse er det godt mulig at det fremdeles ligger (rester) av gravhauger her, selv om de i dag er vanskelig å definere.
Holveg, i bruk som postveg 1653-1740-åra. Den fulgte nok en eldre rideveg. Den tar av fra den yngre postvegen i Porsmyr (ved den tidligere bygdevegen), går bratt opp og krysser fylkesvegen. Videre oppover mot et skar heter det Deknefallet der holvegen er tydelig. Deretter flater vegen ut og blir usynlig, bortsett fra ledet i steingjerdet mellom Holum og Ytre Li, men så blir den igjen synlig opp kleiva til nedre enden av innmarka på Ytre Li.