Grava er lagt nede i ei smal kløft som er gjenfylt med stein. Orienteringa på grava er omtrent nord-sør. Lengda er ca. 1,60 m og bredda ca. 1 m. Den er nå fullstendig gjen- fylt og det er umulig å si noe om den opprinnelige dybde uten å fjerne steinene som er kasta i. Fra de nordlige hjørner av grava går det et ledegjerde mot vest og et mot nord-øst, opp i urda under fjellet. De består av enkle steinrekker.Grava er meget vanskelig å oppdage, ledegjerdene er faktisk det som sees lettest.
Anneksjonsstolpe av tre, med spiss topp, 12 x 6,5 cm i tverrsnitt, 167 cm lang. Bronseskilt NEC 1905, skiltets topp 31,5 cm fra stolpens topp.Under skiltet er tallet 5 kugget inn i ca 8 cm høyde og 4 cm bredde og 1,5 cm dypt.Under % er det tydelige spor etter et skilt 10 cm bredt 27 cm høyt. Navnet ALF NIKOLAISEN er skåret inn 15 cm fra toppen av stolpen med ca 15 cm høye bokstaver.
Gravfeltet ble kontrollregistrert 5.7.2017 av Frode Svendsen og Knut Eskeland. To lave steinblandede runde gravhauger (enkeltminne 1 og 2) ble påvist og innmålt. Innmålingskvalitet varierte mellom RTK fix på noen av punktene til RTK float på flertallet av innmålingspunktene. Innmålingskvaliteten vurderes som god. Begge haugene er klart markert. Enkeltminne 3 og 4 (i henhold til gammel beskrivelse) ble ikke påvist under befaringen. Det ble imidlertid ikke prioritert å bruke mye tid på påvisning av enkeltminne 3 som angivelig skal ligge mellom nr 2 og 4. Enkeltminne 4 lå allerede før kontrollregistreringen inne med vernestatus fjernet. Enkeltminne 2 ligger noen meter lenger sør enn tidligere kartfesting og lokalitetsgeometrien er justert i henhold til dette. Den gamle beskrivelsen under er i hovedsak representativ for dagens situasjon, med unntak for oppgitt diameter og at den gamle eika nå er falt. Diameter enkeltminne 1 er ca. 6,5 meter. Den ble tolket som ganske klart avgrenset og ikke avflatet i ett med terrenget i sørøst som i gammel beskrivelse. Diameter enkeltminne 2 er ca. 8,5 til 9 meter. Det er en mulig mindre plyndringsgrop sentralt i denne, samt antydning til fotgrøft.
Gammel beskrivelse:
Lengst i SØ i samlingen, på høyeste punkt i terrenget: 1. Rundhaug. Klart markert unntatt i N-SØ, der den er avflatet og går i ett med lendet. Den er tydelig i terrenget. Haugen synes urørt, men har noen grunne søkk i N- og Ø-kanten. Den er bevokst med gras, liljekonvall og eikekratt. D 6m, st h i N 1,2m, minste h i SØ 0,3m. 7m NV for 1, og lavere i terrenget: 2. Ditto rundhaug. Klart markert, steinblandet. Haugen synes urørt med gras, noen lauvtrær og ei stor eik i V. D 6m, h 0,5m. 1m SV for 2:3. Rundhaug. Uklart markert i S, og utrotet i N. Noe mindre tydelig i terrenget. Steinblandet. Noen grunne søkk i NV, men neppe særlig utgravd. Bevokst med gras og mye lauvtrær. D 4,5m, h 0,5m. 1m SV for 3, i veikanten:4. Haug. Klart markert i NØ-Ø. Delvis ødelagt av gårdsvei. Grasbevokst. D 4m, h 0,5m. Muligens rester av gravhaug.
Funn av ei slipt steinøks og flintavslag under graving av ei grøft langs hjørnet mellom nordre kortvegg og vestre langvegg på bolighuset. Det ligger rester av et kulturlag eller en eldre dyrkingshorisont med deler av et eldre kulturlag som synes å strekke seg særlig nord og østover. Store deler av vika er egnet til bosetting både i steinbrukende tid og i bronse- og jernalder. Her er stort potensial for strukturer knytt til slik bosetting. Det er ikke foretatt avgrensing i området. Potensialet for at øksen kan knyttes til en større basislokalitet, eller lokalitet med gjentatte opphold er stor. Området er fritt og kurven står stabilt på ca. 15m i perioden 8000-6000BP, før den synker ned mot 8m ca. 4000 BP.
Fra toppen av bergknausen og ned mot grava er det lagt opp ei enkel rekke med stein, opptil 50 cm i tverrmål. Steinrekka er 4 m lang og begynner 9 m fra grava. Grava er orientert i dalens lengderetning nord-øst ¿ sør- vest, er gravd ned i steinurda og har tørrmurte vegger. Lengda er 1,40 m og bredda 0,60 m. Dybde i den sør-vestre ende, som er fullstendig bevart er nå 1,30 m. Dybda i nord- øst er nå 80 cm. En god del stein har falt ned i grava fra langsidene og nord-øst-enden. Ei steinhelle ligger i sør- vest ende på tvers av grava og ca. 15 cm ut over åpningen. Bunnen av grava ligger lavere enn overflata på vannet ved siden av, slik at det nå står vann i ca. 20 cm høyde i grava.
Den nord-østligste av gravene (A) er orientert nord-sør og har tydelig ledegjerde av enkel steinrekke mot nord- øst. Grava er nå helt gjenfylt og det er på overflata vanskelig å si noe om de opprinnelige mål. Den andre grava (B) ligger ca. 13 m sør-vest for grav A. Den er orientert nord-øst - sør-vest og er forholdsvis godt bevart. Grava er lagt inntil en stor jordfast stein som utgjør dens nord-vestlige langside. Den andre lang- sida er også ganske godt bevart, likeledes sør-vestlige kortside. Nord-østlige kortside er nå bare en grusskråning ned mot bunnen av grava. Derfor er det vanskelig å si hvor lang den opprinnelig har vært. Bredda er ca. 90 cm og bevart dybde ca. 1,50 m. Mellom de to gravene er det noen store steiner, ca. 75 cm høye. Oppå og mellom disse er det lagt mindre steiner, slik at det dannes et ledegjerde. Fra grav B går det dessuten ut tydelige ledegjerder mot sør-vest og sør-øst.
Grava er orientert nord-vest sør-øst. Lengda er 1,50 m og bredde ca. 90 cm. Den er nokså sammenrast, så det er ikke mulig å si hvor dyp den har vært uten nærmere undersøkelse. Grava er ikke lett å oppdage, da den ligger midt i steinurda. Det finnes ingen tradisjon om denne grava, og den er ikke blant de som kjentfolk i fjellet vet om. Det særlig interessante ved denne grava er den måten en ser ut til å ha løst problemet med å lede dyra mot grava på. Her har en laget en vei over urda for å gjøre det lett for dyra å ta seg over akkurat på dette stedet.
Sjølve grava er bygd opp av avslipt stein. Lengda er ca. 1,50 m og bredde er ca. 90 cm. Kort- veggene er ganske godt bevart, men langveggene er innraste. Det er vanskelig å beregne den opprinnelige dybde, men den er nå ca. 1,20 m. Ut fra hvert hjørne går det ledegjerder dannet av enkle steinrekker. Enkelte av steinene stikker nå så vidt opp av bakken. Vegetasjonen på moreneryggen er sparsommelig, litt reinlav og enkelte grastuster. NB: Mulig dyregrav: Ca. 25 m lenger øst på den samme morene- ryggen er det ei steinfylling som muligens kan være ei helt gjenkasta dyregrav. Det ble ikke anledning til å undersøke dette nærmere.