Steinbu. Bua er orientert N-S. Inngangen ligg i det nord- vestre hjørnet. Innvendig storleik er kring 2m x 2 m. Veggene, som er bygde av skifrige heller, er mykje saman- rasa, men den søre gavlveggen er kring 1 m høg. I denne gavlveggen er det bygt ei hylle.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop. Ligger på en høyderygg rett vest ved bekken.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær form. Gropa måler y.d. 3,7 m, i.d. 2,2 m og d. 0,7 m.
1. Rundrøys. Hovedsakelig bygd av flate stein, 0,3-0,5m st. D 0,3m, h 0,3m. Kant i kant og VNV for 1: 2. Gravrøys, nærmest rund. Hovedsakelig bygd av flate stein, 0,3-0,5m st. D 8m, h 0,5m. Røysene er muligens identisk med røysene som nevnt i litteraturen. "en stor røys på berg...ca 20m i tvm".
Gravrøys. Klart markert, lite synlig. Gresskledd, en del steiner syner. For det meste bygd av hodestore steiner. Noe omrotet i NØ. Større steiner (slengt på?) i SV-del. Ca 4-5 m i diam og 0,4 m høy. Like sør for røysa ble det også funnet en skraper av flint.
Tre bautasteiner. Ligger samlet i kanten av dyrka mark. På den øverste av steinene er det utvetydige kilemerker. Steinene tolkes dermed som bautaer som har stått ved graver på den nå dyrkede marka, og at de er blitt ryddet vekk fra marken i forbindelse med dyrking.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røsteplass eller annet? Utslag på metalldetektor, litt usikkert på hva.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Måler ca. 1 x 1 m. Påvist av metalldetektor, masser under torva gir utslag på magnet. Litt usikker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop, fylt med vann. Kan være naturformasjon. Registrert tidligere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop. Registrert på 1980-tallet, en pinne står i vollen. I kanten på myra, fylt med vann. Kan være naturformasjon. Gropa måler ca. y.d. 4 m, i.d. 2,5 m og d. 0,6 m.
Bautasteinen er 1 m høg, 80 cm brei på det breiaste og 40 cm på det tynnaste. Bautaen står på ein 15x15 m haug av lausmasser, som verkar å vere naturskapt. Bautasteinen er støtta opp med ein del ca 40 cm store steinar. 1,5 m V for bautasteinen ligg ei steinsamling som trulig er lagt opp av folk. Jamfør Alfred Gjerland har steinen vorte omtalt som tatergrav. Gjetarar skal og ha nytta den som bord. Steinen vart gjenreist av Gjerland sin far eller bestefar.