Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
Over flaten går 3 skogsveier med hovedretning N-S; den V-ligste nærmest dalen med Mollandsbekken, den andre, Ø for denne, i det følgende kalt den midterste, og den tredje og Ø-ligste. Den V-ligste og midterste er farbar med personbil, den Ø-ligste er for traktorvei/sti å regne. Haugene fordeler seg slik: På V-brinken av flaten, 5m SSV for krysset mellom Ø-ligste og midterste skogsvei: 1. Rundhaug, meget klart markert, noe toppet. Bygd av sand. I toppen en grop, d 1,5m, dybde 0,25m. Ø-kanten avskåret av V-ligste skogsvei. D 10m, h 0,9m. 3m Ø for flatens V-brink, og ut mot S-brinken, hvor hellingen tiltar, 30m SSV for 1: 2. Rundhaug, toppet, meget klart markert unntatt mot S der den går så å si i ett med V-hellingen. Bygd av sand. I midtenkrater, d 4m, dybde 0,9m. I dettes V-kant bruddstein, uregelmessig rektangelformet. Ligger på kant. Flat side vender inn mot krateret. Synlige mål: 0,65 x 0,5 x 0,55m. - I Ø-kant avkrateret, NØ-SV-gående nedgravning, 3 x 1-2m, dybde gjennomgående 0,5m. Noe av haugens Ø-kant tatt av V-ligste skogsvei. Haugens d 15m, h i Ø 1m, i N 1,4m. 7m SSØ for 1: 3. Rundhaug, meget klart markert, noe toppet. Bygd av sand. Toppen flat. Her ubetydelig forsenkning. Noe av V-kanten tatt av V-ligste skogsvei. D 9m, h 0,8m. På en knaus 20m SSØ-SØ for 3, 10m ØSØ for 2 og 8m Ø for V-ligste skogsvei: 4. Rundhaug, meget klart markert, noe toppet. I midten krater, d 4m, dybde 0,8-1m. Endel av haugens Ø-side tatt av midterste skogsvei. D 12m, h 1m. Samtlige hauger er tett tilgrodd med grantrær, ellers ubetydelig eller ingen vegetasjon. Skadene på dem må skyldes massetak. Pga de tette grantrærne kan gravhauger være oversett.
Jens Kraft skildrar i 1830 synlige restar etter ein grunnmur, som etter sagnet sist skal ha vore bebudd av ei adelig frue. Murane vart fjerna ved rydningsarbeid i 1865. Murane skal då ha vore så høge at noko av glasgluggane framleis var synlige. Muringa var sterk og steinen var kantsett med den største flata ned. Muren var heilt fylt med kalk. I storleik har tufta vore om lag 5,2 m breitt og 4,6 m langt. Lengda har nok vore større, kanskje opp mot 6 m. Veggvollane er inntil 1,6 m breie. Den fremre veggen manglar og her kan døropninga ha ligge. Dei ytre måla er noko usikre men kan ha vore på rundt 7,6x8,4 m. Den store mengda stein i vollane, fordelt på ei relativt lita grunnflate kan tyde på at bygningen har hatt fleire etasjar. Over etasjen kan ha vore både i tre eller i stein. Liknande steinhus var hovudsaklig eit byfenomen i mellomalderen, men nokre er kjent frå bygdene då i tilknyting til storgardardane. Frå Ytre Oppedal i Gulen, Kvåle i Sogndal og på Ålhus i Jølster kjenner ein til andre steinhus frå mellomalderen.
Øvre Hommerstad har en dominerende beliggenhet på et lite høydedrag i det åpne jordbrukslandskapet sør for Løten sentrum. Beliggenheten er typisk for de eldste gårdene i bygda. Vegen til Ådalsbruk gikk gjennom tunet slik at våningshus og føderådsstue lå på vestsiden av vegen og stabburet og driftsbygningene på østsiden. I dag er det bare det gamle våningshuset og det store stabburet som forteller at det en gang var gårdsdrift av en viss størrelse her. Føderådsstua er pusset opp de senere år
1964: Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra N, hvor den er sperret av en tildels meget lav, gjengroddmur, st br 3,5m, st h 0,5m. Muren er best synlig i Vog Ø-enden. Ved det V-lige begynnelsespunkt, hvor den sperrer en hylle, er den Ø-V-orientert i en l av 32m, svinger så NØ-SV idet den går langs den overforliggende hyllekant, l 26m. (Hit er muren tydligst). Deretter følger en utydelig gjengrodd murstrekning langs samme hylle, men ø-V-orientert. L 20m. Muren dreier så (hyllas retning) NV-SØ-over, l 18m. Denne strekningen er meget gjengrodd. 6m SØ for SØ-enden finnes en liten kløft; tvers over denne er det en tydelig mur, l 5m. Fra åsens S-pynt og N-over åsens V-side ligger en mengde utrast stein. Det kan være murrester, men er sannsynligvis ur. Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren til denne bygdeborgen er riktignok meget lav og uanselig, men belyser på en meget instruktiv måte selve befestningskonstruksjonen på de norske bygdeborger. Muren på disse anlegg, ihvertfall i Norge, forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen har hatt et palisadeverk. Disse palisadene, lange tømmerstokker som ble brukt, sto enten på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå, henholdsvis under den. Denne anordningen kom på tale hvis muren var meget lav slik som er tilfelle med denne borgen på Vestre Kolsås. Her er den forholdsvis lave hyllen der mesteparten av muren løper, utnyttet på en meget snedig og hensiktsmessig måte. Her må vi forutsette at tømmerstokkene har hvilt vannrett og direkte på hyllen; muren som tildels bare utgjøres av ett steinlag, har veid den ene enden av stokkene ned, mens den andre enden har raget så langt utover at en eventuell angriper ikke kunne entre palisaden. Den enden av stokkene, som ble veidd ned av steinene, må på en eller annen måte ha vært sammenføyet med tauverk, slik at man ikke kunne vippe en eller flere stokker opp og derved skaffe seg adgang til borgområdet. Der det mangler hyller, som i kløften i SØ-enden, har en mur på høyde med hyllen, erstattet den, og palisaden har her ligget oppå muren. Den eldste Lommedalsveien gikk om Kolsberg og fulgte V-foten av Kløverkollen. Den er ennå synlig her.
2022: Forsvarsanlegg. Bergfremspring, lokalisert på en større ås. Fremspringet er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat platå. Platået er avgrenset av loddrett stup i Ø, S og V, og går slakt ned i retning N. Både S og V-del går slakt ned ca. 80 m før det faller et loddrett stup. Utfordrende å avgrense i N-del. Ifølge 1964-beskrivelse skal muren avgrense N-del, men denne ble ikke gjenfunnet. Høyeste punkt er 291, og laveste punkt 215moh, i S og SV. Laveste punkt i N-del er 274 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 76m (!). Forsvarsmur ble ikke gjenfunnet.
Røysa består av rullestein og er den einaste samlinga av rullestein i området. Den ligg på ein høgde og strekkjer seg mot S. Dette kan vere ei utrasing. Røysa er avgrensa av svaberg i N og A og av eit lite skar i V. Diameteren i N/S retning er på 7,2 m og 6,6 m i A/V retning, medan høgda er på 0,5 m. Ei svak grop ligg på toppen av haugen medan ei mindre grop ligg i røysas sørlige kant. Frå røysa har ein ca 300 graders utsikt ned mot sjøen frå Sildagapet i NV til Hovsundet i A og i S. Det er og ei fri siktslinje frå røysa til innmarka på Nordbø.
Tilstandsregistrert 13.02.2025. Det blei då oppdaga at røysa låg feilplassert i kartet. Geometrien er no oppdatert med hjelp av lidar.