Rausand lokaliteten er unik, ved at den rommer dyrefigurer som ikke ligner noen andre i Midt - Norge eller i Norge forøvrig. Men samtidig har den figurer som også finnes andre steder. Ristningene kan deles inn i flere grupper, atskilt fra hverandre av partier uten ristninger innenfor en strekning på omlag 20m. De fleste ristningene finnes i et belte i nordvestre del av lokaliteten. Mellom 15 og 20 figurer er så langt funnet på Røsand. Halvparten av disse er firefotede landdyr og hvaler. Den andre halvparten består av ulike geometriske mønstre. Dyrefigurene er konturtegnet og enkle i sin fremstilling. På fire - fem av disse er de fremre og/eller begge linjene som markerer beina ført inn i dyrets kropp og opp til ryggen. To av dyrene er fremstilt med konturtegnet hale. Ører og gevir er ulikt fremstilt. To dyr ser ut til å ha gevir (markert med tre streker opp fra hodet), to har ører (markert med en eller to streker), et dyr har en bueformet forlengelse av hodet (kanskje skal dette forestille et gevir), mens et dyr har to lange buete utvekster fra pannen. Disse synes å forestille horn, men dyr med slike horn kjennes ikke fra den norske faunaen. Dyrefigurene på Rausand er enestående, men enkelte trekk kjennes igjen fra ristninger som forestiller hjortedyr i andre deler i Norge. Bein som fortsetter inn i dyrekroppen finnes på Hell i Stjørdal og Evenhus i Frosta i Nord - Trøndelag, på Vingen og Ausevik i Sogn og Fjordane, samt på Forbergodden i Farsund , Vest - Agder. Geometriske motiv og marine dyrefigurer er vanlige på helleristningslokaliteter langs ytterkysten. De marine motivene på Røsand er to hvaler, trolig niser. Den minste nisen, som er 50cm lang, er hogd inne i kroppen på den store, som er nærmere 1,5 meter. Det er funnet fire trekanter med avrundede hjørner. På en av disse er et hjørne forlenget som et slags skaft. Disse figurene har paralleller på Søbstad og Bugge i Nesset. Det finnes dessuten et uffullstendig sikksakkmønster. Liknende figurer er funnet på lokaliteter langs Trondheimsfjorden, Rein i Rissa, Sør Trøndelag og Hammer i Steinkjer, Nord -Trøndelag. Sikksakkmønstre finnes i bergkunst fra hele verden. En av rammefigurene på Rausand er fylt med buede linjer, den andre med et nettmønster. Lignende nettmønster finner vi på Strand i Osen, Sør - Trøndelag og ellers i Midt - Norge. Geometriske figurer på Sporanes i Rauland, Telemark, har den samme ytre formen som rammene funnet på Rausand, og er fyllt med parallelle linjer. Disse figurene har blitt tolket som avbildninger av fangstgraver. Lokaliteten Rødsand/Raudsand ligger på et bratt berg på sørvestsida av Raudsandneset. Øvre del av ristningsberget er kraftig forvitra. De sikre figurene finnes nederst på berget og vardelvis dekket av torv. Rundt de først kjente figurene har noen fjernet mer torv slik at nye ristninger er kommet fram. Lokaliteten er delt inn i 4 flater: Flate A, B, C og D. Flate A er hovedfeltet, som ble funnet først. Motivene her er dyr, hvaler, linjer og geometriske figurer. En meter til høyre for A ligger flate B. Motivene er dyr (trolig elg og hjortedyr), linjer og rammefigur. Flate C ligger ca 2,5 m til høyre for B. Her er det en mulig elgfigur med uvanlig lange horn. Flate D ligger ca 5,5 m videre til høyre for C. Den øverste delen er rimelig godt bevart med en tydelig figur, mens den nedre er sterkt forvitra. Det finnes en nettfigur, en dyrefigur og en del furer som er vanskelig å skille fra de naturlige furene i berget. I midtre del av flaten framkommer deler av dyrebein (linjer), der kroppen synes å mangle helt - der er muligens noen linjer som kan tolkes som rygg, men disse går i vitringsfurene og er derfor usikre.
Totalt er det per idag påvist 16 figurer og fem groper på lokaliteten. På det nordvestre feltet er det avbildet en stor hval med en liten båt over, langt nede til venstre en runding. Noen buktninger i berget videre innover mot sørøst, ligger det store feltet dominert av flere hvaler. Søbstadristningene har fellestrekk med flere andre lokaliteter på ytterkysten av Midt-Norge, ved forholdsvis mange hvalfigurer, geometriske figurer og ved plasseringen i landskapet. Også på Røsand i Averøy, Strand i Osen og Helle i Lånke i Stjørdal finnes helleristninger på bergknauser med bratte sider. Flere av disse knausene var i steinalderen frittliggende holmer. Lokaliteten ligger ned for Søbstadklubben på en fjellside som er nesten loddrett. Figurene er hugget inn i berget i en høyde på mellom en og to meter over bakken. Under figurene går en sti langs et smalt platå. Motivene er hval, båt, fugl, to trekanter med hale, linjefigurer og nettfigur. Sognnes (1993) har etter oppdagelsen av nye figurer delt lokaliteten inn i fire flater : A, B, C og D. I utgangspunktet har lokaliteten to hovedfelt, som hver kunne vært klassifisert som egen lokalitet, men noen små ristninger (flate D) ligger i mellom og "binder" dem sammen. Lengst til venstre (mot sørvest) finner vi fire figurer og en linje. En hvalfigur dominerer denne delen av lokaliteten, med sin nærmere en og en halv meters lengde. I tillegg finnes det en mindre hvalfigur (25 cm lengde) en ringfigur og en båtfigur på dette feltet. En stor, krum sprekk orientert ca NV-SØ passerer 4-5 cm nedenfor hvalens spord. Sprekken er opptil 10-13 cm dyp og fire cm bred, men er stort sett ikke bredere/dypere enn to-tre cm. Det synes å være liten fare for avskalling nær sprekken. Den delen av feltet som ligger lengst til høyre (mot nordøst) består av ni figurer og en linjerest. Også på denne delen av lokaliteten dominerer hvalfigurer. Fire av figurene er hvaler, som er fra en halv til en meter. Nedenfor den største hvalen "henger" det ned en udefinerbar linjefigur. Den minste hvalen har en strek inne i kroppen som starter ved munnen og ender ved halen. Det finnes i tillegg to trekantfigurer på feltet. Den ene av disse minner litt om hvalfigurene på samme bergflate, men har selvsagt ingen hale og ryggfinne. Hvaler er også gjengitt uten ryggfinner og uten tydelig hale på skiferkniver fra yngre steinalder, som på kniven fra Teksdal, Bjugn, så det er ikke helt utenkelig at en eller flere av trekantene på Søbstad faktisk symboliserer hvaler. Det finnes også en fuglefigur på dette feltet, som er fremstilt med en indre linje fra rygg til mage. En geometrisk figur på felt B består av en ramme med et indre mønster. Denne typen geometriske figurer er den nest vanligste funnet på bergkunst fra steinalder i Midt-Norge. Dessuten finner vi samme mønster på hellemaleri i Vitträsk i Sør-Finland. Kivikäs har sammenlignet slike rammefigurer funnet i Midt-Norge, med mønster funnet på samiske runebommer, og sier at frynsemønstre på bommene bærer betydningen offerplass, hellig berg og ånd. Bakka peker på at geometriske mønster som rammefiguren vi finner på Søbstad, kan representere vulva. Seremoniene som foregikk ved Søbstad kan ha vært fruktbarhetsritualer. En stor diagonal NV-SØ orientert sprekk skiller hvalfigurene fra fuglefiguren / firkantfiguren. Denne delen av lokaliteten trues ikke av sprekkeerosjon på kortere sikt, men den nyoppdagede firkantfiguren som henger sammen med fuglen, vil etter hvert trues. På midten av lokaliteten ligger to ufullstendige rektangler og en sikksakk-figur. I dette området er berget oppsprukket og kraftig forvitret og tilgrodd med lav og mose. Ved hjelp av datamaskin har professor J. J. Møller ved Universitetet i Tromsø utarbeidet diagrammer som viser landhevingen over hele Norge. For Nordmøre viser disse diagrammene at landhevingen til å begynne med var rask for seinere å bli betydelig langsommere. Møllers diagram for Averøy viser at landhevingen var ekstra rask for 10000-8000 år siden. Rundt 6000 f Kr sank landet imidlertid i forhold til havnivået, på grunn av rask stigning av havet etter isavsmeltingen. Siden dette har landhevningen vært minimal for Averøys vedkommende, bare rundt 2,5 millimeters stigning i året. Bergflatene med Søbstad-ristningene kom opp av havet for nesten 5000 år siden, dvs. midt i yngre steinalder. Eldre kan ikke disse ristningene være.
Fangstanlegg med seks - åtte fangstgroper som ligger mellom Vasetåne og vei inn til Vaset. Det er anlagt flere hytter i området. Fangstanlegget ligger i svakt kupert og delvist blokklendt terreng med blandingsskog av bjørk og gran. Anlegget følger en rygg ned mot elven, der fangstgropene ligger på eller i nedkant av ryggen. Den vestligste fangstgropa (id. 103246-3) er gjenbrukt som kullgrop på jervinneanlegg id.14327. Det er registrert en kullgrop mellom grop 3 og 7, id. 103253. Den er så stor at det er naturlig å tenke seg at den også har vært fangstgrop tidligere.
Kvadratisk fangstanlegg med to fangstgroper, hvor som ligger 15m N for vei og 15m V for hytte. Fangstgrop -1 ligger 50m VSV for jernvinneanlegg id.14327. Gropa ble først registrert som kullgrop i 2006, deretter omdefinert til fangstgrop av Henriette Aasen i 2010. Grop -2 ble registrert av Aasen i 2010. denne ligger omtrent 40 meter sørvest for grop -1.