Lokalitet med ein slagghaug og eit malmlager. OBS! Vanskelege GPS forhold med bratt skråning og tett skog. Flatefila på malmlager er laga i ArcMap ut frå nedteikna observasjonar av malmlageret i felt.
Kontrollregistrering 2014: uendret tilstand. Nyinnmålt med C-pos, og geometri på 135515-1 justert. NB: dårlige GPS-forhold gjør innmålingen noe usikker.
Lokalitet 1: To slaggblokker (ca.20-40kg)
Lokalitet 2: liten slagghaug: 8x10m, høyde inntil 0,5m.
Lokalitet 3: liten slagghaug: 8x10m, høyde inntil 0,5m.
Kontrollregistrering 2014: slaggblokkene ble ikke målt inn. Det er usikkert hvilken lokalitet som er hvilken, geometrien på lokalitet 2 og 3 kan derfor være motsatt. Haugene er overgrodd med småtrær, lyng og gress, og enkelte større furutrær. Området ser ut til å bli brukt til lekeplass/fritidsaktiviteter, og i kanten av slagghaugene er anlagt en gapahuk og en bålplass.
Lite slaggflak og malmlager under overflaten.
Kontrollregistrering 2014: Området virker intakt, men er overgrodd av småtrær og bregner, lyng og gress. Ved befaring med finner O. Sørensen ble slaggflaket som var antatt å være ID135517 målt inn, men dette viser seg å ligge innenfor ID74950s grenser. Da det er usikkert om det registrerte slaggflaket virkelig er 135517 ble det istedet lagt under 74950 (som enkeltminne 5) og geometri på 135517 beholdt.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med planering på eiendommen fremkom det en kullkonsentrasjon med stein. Strukturen ble snittet, og det kunne slås fast at dette var en kokegrop. Gropa ble datert til 370-530 e.Kr.
Kontrollregistrering 2014: Ingen endring i området siden opprinnelig registrering. Geometri oppdatert på bakgrunn av opplysninger fra Arnt Berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2,4 x 1,3 m.
Helleristningsfelt.
1916: Paa en liten holme som heter Katsundholmen, skilt fra land bare ved et smalt sund er to dyr indhugget. Stedet ligger 2-300 m. ovenfor Snarumselvens utløp i Drammenselven. Dyrene ligger på NV-siden av holmen, og er hugget ind fra forskjellige sider.
1932: Et ganske kort stykke nedover elven fra Kløftefoss på den Ø-lige bredd, ligger en liten ø: Djeveløen, som nu står i forbindelse med fastlandet ved et damanlegg. Den er nu dekket av skog, men langs stranden går det en brem av bart fjell, holdt stadig skogfri av elven som i flomtiden vokser op hit. På denne brem, og NV-ligst på øen, ligger det risset inn to elgfigurer. Det laveste ligger like ved vannkanten på et plant fjellstykke, beskyttet mot V ved en liten forhøining av fjellet. Oppe på denne, og vel 9 m lengere inne på land, ligger den annen figur. Fjellet her er meget dårlig bevart og dyrefigurene er vanskelige å tyde.
1995: På en nord-sør-orientert, avlang bergnabbe på den vestligste av Katsundholmene ble det funnet 5 elgfigurer på rekke innenfor et område på ca 7x25 meter i utstrekning. To av figurene var kjent fra tidligere registreringer.
Elven her er oppdemmet, og ristningene står til vanlig under vann.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
N for og tett inntil nevnte skogsbilvei: Rundhaug. Klart, men noe ujevnt markert, lett synlig. Består av jord og noe bruddstein innimellom. I SV-SØ skjærer skogsbilveien og en traktorvei, som tar av fra denne mot NØ, seg 1m inn i haugen. Herfra stammer antagelig også bl a stubber med rot etc som er kastet opp på haugen. I midtpartiet grop, 1x0,8x0,6m. Ellers mindre forsenkninger i NØ og N. Overflaten er forøvrig noe ujevn og påkastet bl a kvist. Bevokst med gran, eik og mose. D 9m, h 1,5m.
Helleristningsfelt.
1995: Ved registrering i forbindelse med senking av vannstanden ble det registrert 6 figurer på den østligste av Katsundholmene, 4 elgfigurer og 2 med usikker tolkning. Ristning 1-5 ligger rett nord for et betongfundament som er synlig også når dammen er full. Ristning nr.6 og 7 ligger rett sør for en liten kolle sør for betongfundamentet eller 30 meter V for figur 1. Figurene er sterkt forvitret.
2022: Ristningene her ligger til vanlig under vann i den oppdemmede elva, men er knyttet til det som tidligere utgjorde den V-ligste av to øyer i dette området av elva. På bakgrunn av dokumentasjon fra 1995, har ristningene blitt inndelt i tre figurgrupper.
Gruppe A: 3 elgfigurer og to mindre, hugde furer som trolig er rester av en større figur. Figurene ligger på en slak, N-vendt flate N for betongfundamentet, og avstanden mellom figurene er rundt en meter.
Gruppe B: 1 elgfigur som ligger lenger mot ØNØ på en oppreist bergflate som heller ned mot V.
Gruppe C: To udefinerte figurer med litt usikker plassering. Antagelig ligger ristningene hver for seg et stykke V eller SV for gruppe A og B.
Tappeslagg og slaggblokker. Stort slaggflak, delvis utpløyd. Alder: Ant. flere bruksperioder før/etter 700 e. Kr.
Kontrollregistrering 2014: Området er fortsatt i bruk som åker. Slagg av type II synlig i overflaten av åkeren ved pløying. Avgrensing av lokaliteten er ikke gjort på grunn av begrenset tid til kontrollregistrering.
I forbindelse med en nydyrkingssak befarte Ghattas J. Sayej (AFK) området sammen med grunneier og representant fra kommunen den 29. mai 2026. Gravrøysen er korrekt innmålt og ligger godt plassert i landskapet.
---------------------
eldre beskrivelse
Gravrøys, rund, uten krater, på toppen av knaus. Ligger i nærheten av tidligere dyrka mark (gjenplanta i 1960-åra) hvor der er tufter og rydningsrøyser, men disse er av ulik form og ligger i nedre kant av tidligere dyrka mark, men denne røysa her ligger på toppen av en knaus et stykke fra kanten av det som tidligere var dyrka.
Kotrollregistrert 07.10.2020 med KHM. Forandret status fra uavklart til automatisk fredet.
Bosetningsområde som strekker seg langs nordkanten av en lang ås ned mot Tverråa. Hele området er svært frodig og viser tegn til beite. Trolig vil mer nitidige registreringer kunne på vise flere bosetningsspor. Dette kan være området som tradisjonen forteller om, men beskrivelsen stemmer ikke helt. Da vi fulgte beskrivelsen endte vi opp i et område som passer svært dårlig til bosetning. Antagelig er tradisjonens stedsangivelse noe unøyaktig. Den kan også peke mot områder nærmere Tverråholman.