Bygdeborg. Åsen faller bratt av mot S og SV. Mot NV er hellingen meget slak med tiltagende bratthet mot N og Ø. Men heller ikke her er det særlig bratt. Åsens NV- og V-side er befestet med en nesten sammenhengende mur. Denne muren støter man på når man kommer opp på åsen via stien fra NV, 150m NV for trig pktet. I stien og SV-over er muren godt synlig, men også Ø for stienkan muren spores i 20m's lengde, her er den så og si helt nedgrodd. Fra stien og SV-over kan muren følges i en l av 10m N-S. Den ender på toppen av et 3m h stup. Muren er bygd av bruddstein og blokker, og er i hele sin lengde sterkt utrast. Murbr 5m. 22m lenger S finnes muren igjen. Den kan følges 13m N-S og ender ved en naturlig 3m br bergkløft som kan ha vært borgens inngang. I selve kløften mangler stein i hele dens bredde. Muren fortsetter på den andre siden av kløften, og kan videre følges mot SSV i en l av 45m. Her temmelig godt bevart og lite lav- og mosegrodd. Materiale som tidligere beskrevet, men blokken gjennomgående større. Murbr 2-4m, h 0,3m. Muren ender inntil bratthenget på åsens SV-del. Åsen dreier så SØ-over, og her ligger mye stein i den bratte skråningen. Omdette er mur eller naturlig utsprengt stein, kan ikke avgjøres med sikkerhet. På de bratte, men likevel lett forsèrbare sider, har det ikke vært mulig å finne noen spor av murverk. Det kan skyldes at eventuell mur er helt nedgrodd av den frodige lyngen på disse sidene. Det kan også tenkes at murmateriale er blitt brukt til byggingen av gravrøysene på åsens S-del.Gjennom det indre borgområdet går en forholdsvis bred senkning i retning N-S. I S-enden av denne 30m N for trig pktet finnes et sumpig søkk som kan ha vært borgens vannkilde. Samling gravrøyser. Røysene ligger på S-del av det indre borgområdet, på den høyeste del av åsen. Inntil Ø-siden av trigpunkttårnet: 1. Rundrøys av påfallende flat bruddstein. Klart markert, tegner seg tydelig i terrenget og er jevnt avrundet. På midten og på S-delen er bygd to varder, med d 1m, h 0,6m. Urørt. Røysa er sparsomt bevokst med gress og mose. D 14m, h i V 0,7m, i Ø 2,5m. 45m N for 1, i svakt søkk mellom bergknausene: 2. Rundrøys. Uklart markert, bygd av stien og blokker i ett til to lag, lav og flat med en flat blokk, 1x1m, t 0,2m, i midten. Urørt. Overgrodd med lyng og mose. D 5m, h 0,3m. På en knaus 3m N for 2: 3. Rundrøys. Klart markert og jevnt avrundet. Bygd av bruddstein og blokker. I midten vid forsenkning med d 3m, dybde 0,4m. I denne en trestubbe med delemerke. Fra forsenkningen går svake søkk mot S og Ø. Røysen er ubetydelig lav- og mosegrodd. D 14m, h 1-1,5m. 2m NNV for 3: 4. Røys. Uklart markert, men sannsynligvis rund. Bygd for det meste av bruddstein, kun få blokker. Uregelmessig overflate, men antageligvis urørt. Bevokst med mose, lav og gran. En furu i midten. D 10m, h 0,5m. Letteste adkomst til Vardberget er via gårdsvei Spikset - Brattknippe - Vardelia, herfra bred, merket sti N-over til toppen.
Feltet består av 11 tufter. Den Ø-ligste av tuftene (nr 1) ligger inntil V-kanten av vei, som går opptil en hytte i fjellet. Denne tuft ligger ca 90-100 m NV for lysstolpe nr 945. Beskrivelsen av de enkelte tufter fra Ø mot V: Fornminne 1: Hustuft, markerer seg som en oval forsenkning i terrassen. Tuftens lengderetning er Ø-V. Vegetasjonen i tuften avviker ikke fra denutenfor, bortsett fa at det i tuften vokser en del småvidjer. Tuftens avgrensning er noe uklar mot V. Sørlig mot NV og SØ er det kraftige veggvoller. Mot SØ ses dessuten en del halvstore stein i veggvollen. Tuften er godt bevart og tudelig markert. Lengde 5-6 m, største bredde ca 4,5 m, største dybde ca 0,40 m. Ca 19 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, markerer seg som en avrundet forsenkning i terrassen. Tuften er gress- og lyngbevokst, mens området omkring stort sett er bevokstmed gres, videre er vegetasjon i tuften frodigere enn utenfor. Alle veggvoller er tydelig markert. Mot N ses en større stein i veggvollen. Typisk såkalt Karlebotntype. Tuften er godt bevart og tydelig markert. Tverrmål ca 4,5 m, største dybde ca 0,40 m. Ca 13 m NV for fornminne 2: Fornminne 3: Hustuft, markerer seg som en avlang forsenkning i terrassen. Både i og utenfor tuften vokser gress og mose. I tuften vokser der et par spedte vidjer. Tuftens lengderetning er Ø-V. Både not N og S er veggvollene tydelig markert, særlig kraftig er S-lige veggvoll. Begge langvegger er buer svakt innover mot endene. Bare denne krumming antyder avgrensning mot henholdsvis Ø og V. Tuften er forholdsvis godt bevart. Lengde 11-12 m, største bredde ca 4,0 m og største dybde ca 0,40 m. Ca 9 m V for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, markerer seg som en rektangulær forsenkning i terrassen. I tuften vokser det litt lyng, en enkelt vidje og ellers gress og mose. Tuftens lengderetning er Ø-V. Nemlig mot N er veggvollen tydelig markert og kraftig. De andre tre er markerte. Tuften er godt bevart og tydelig markert. Lengde ca 6,0 m, bredde ca 4,0 m, dybde ca 0,20 - 0,25 m. Ca 7 m V for fornminne 4: Fornminne 5: Hustuft, markerer seg som en rektangulær forsenkning i terrassen. Såvel i som utenfor tuften vokser gress og mose, men vegetasjonen er frodigere i tuften. Alle veggvollene er kraftig. Tuften er godt bevart og tydelig markert. Lengde ca 6,0 m, bredde ca 4,5 m, dybde ca 0,40 m. Ca 5 m NNØ for fornminne 5: Fornminne 6: Hustuft, markerer seg som en avrundet forsenkning i terrassen. Gress- og mosebevokst, samt spredte lyngforekomster såvel i som utenfor tuften. Tuften er ikke særlig tydelig markert. Tverrmål ca 3,0 m, dybde ca 0,20 m. Ca 7 m V for fornminne 6: Fornminne 7: Hustuft, markerer seg som en tilnærmet firkantet forsenkning i terrassen. Såvel i som utenfor tuften er det gress- og mosebevokst, samt spredte lyngforekomster. Vegetasjonen er frodigere i tuften enn utenfor. Veggavgrensning er forholdsvis tydelig mot SV, V og N, mens der ellers er en jamn stigning fra gulvet til terrenget omkring. Tuften er ikke særlig tydelig markert. Lengde og bredde ca 3-3,5 m, dybde 20-30 cm. Ca 2 m VSV for fornminne 7: Fornminne 8: Hustuft, markerer seg som en tilnærmet firkantet forsenkning i terrassen, samme vegetasjon som i fornminne 7. Veggavgrensning er forholdsvis tydelig mot SSØ, Ø og NØ ellers går gulvet temmelig jevnt over i terrenget omkring. Tuften er ikke særlig tydelig markert og bevaringstilstanden dårlig. Lengde kan ikke fastslås. Bredde og dybde i Ø-lige del henholdsvis ca 3 m og 0,30 m. Ca 1 m NV for fornminne 8: Fornminne 9: Hustuft, markerer seg som en oval forsenkning i terrassen. Såvel tuft som området omkring er overveiende lyngkledt. Der er tydelige veggvolder til alle sider. Lengderetninge er VNV-ØSØ. Tuften er godt markert og bevaringstilstanden er god. Lengde ca 3,0 m, bredde ca 2,0 m og dybde ca 0,30 m. Ca 20 m VSV for fornminne 9: Fornminne 10: Hustuft, markerer seg som en oval forsenkning i terrassen. Gulvet er bevokst med lyngarter, mens veggene dels er bevokst med gress og mose, dels er uten vegetasjon, således at rullesteinsstrandvollen enkelte steder kommer til syne. Tuftens lengderetning er ØNØ-VSV. Tuften er tydelig markert og godt bevart. Lengde ca 4,0 m, bredde er ca 3,0 m, dybde ca 30 cm. Ca 5 m VSV for fornminne 10: Fornminne 11: Hustuft, markerr seg som en oval forsenkning i terrassen. Midt gjennom denne går det et steingjerde. Tuften er lyng- og gressbevokst. Mot SSØ er det strandvollsstein synlig i veggvollen. Tuften er godt markert. Lengde ca 5,0 m, bredde ca 3,0 m, dybde ca 0,30 m. Tuft 11 V-lige halvdel ligger på brnr 76, sannsynligvis.
Lengst mot SØ på kronen av nesset, liten, flat bergknatt, lagt direkte på berget:
1. Rundaktig røys vesentlig av middels bruddstein, noe rundkamp. Opprinnelig trolig svakt avrundet profil. Stort sett temmelig uklart markert. Uryddig. Godt synlig. I midtpartiet varde reist i nyere tid, dels av stein fra røysa, dels stein fra veisprengning. Kantene overgrodd med mose og lav eller uten vegetasjonsdekke. Mål: diameter 3 - 3,5 m, høyde 0,35 - 0,40 m. Varden: diameter 1 x 1,25 m, høyde 1 m.
Usikkert fornminne. Kan være overgrodd strøstein og masse fra veiarbeid.
7 m SV for 1, nær brinken, lagt direkte på berget:
2. Rund steinlegning trolig vesentlig av bruddstein, enkelte mindre rundkamp. Midtpartiet nærmest flatt. Antydning til kantmarkering av noe ujevne, tettstilte stein. Dårlig synlig. Urørt. Overgrodd med mose og lav. Mål: diameter 2,50 m, høyde 0,15 - 0,20 m.
1,5 m NNV for 2, på brinken mot V, lagt direkte på berget:
3. Rund steinlegning med kompakt steinlegning vesentlig av bruddstein. Flat profil. Antydning til kantmarkering av dels tettstilte stein. Dårlig synlig. Urørt. Overgrodd med mose og lav. Mål: diameter 2,75 m, høyde 0,25 m.
9 m NV for 3, på smalt, noe lavere bergplatå, nær brinken mot V, lagt direkte på berget:
4. Ø-halvdel av flat, rund steinlegning med rester av tydelig kantmarkering av middels bruddstein omkring gressdekket midtparti. kantstein ganske godt synlig i S. Vanskelig å se i omgivelsene. I sentrum toppen av hvit, rundaktig kvartsblokk synlig gjennom gressvegetasjon. V-halvdel av fornminnet fjernet. Berget her udekket. Steinmaterialet trolig utglidd. Ellers urørt. Overgrodd med gress, mose og lav. Mål (tidliger mål): diameter 3 m, høyde 0,15 - 0,20 m.
2 m N-NNV for 3, på samme platå, lagt direkte på berget:
Rund forhøyning av gress- og mosetorv. Svakt toppet profil. Klart markert, godt synlig i terrenget. Urørt. Overgrodd med gress, mose. Mål: diameter 3 m, høyde 0,50 m. Trolig "ørntue" = neppe fornminne.
Ingen stein synlig. Det kan tenkes at en rund steinlegning er gjemt på bunnen av mosetorven.
2 m N for denne:
Rund, flat forhøyning av mose og lav, noen gresspletter. Ganske klar kantmarkering. Dårlig synlig. Urørt. Ingen stein synlig. Mål: diameter 3 m, høyde 0,10 - 0,15 m. Trolig tilfeldig torvdannelse på svaberget - neppe fornminne.
To gravhauger klart markert og tydelig i terrenget. Begge er bygget opp av sand og har en grøft gravet - i terrenget rundt hver haug. Lengst Ø i feltet og i V-kanten av et sandtak: Fornminne 1: Gravhaug, rundhaug, klart markert og bygget av sand. Haugen har en grøft rundt som er ca 1/4 m dyp og 1/4 m bred. I tillegg er det en nedsenkning i terrenget rundt haugen. Ca 1 m. Haugen ligger i V-kanten av et grustak og er utgravd med traktor og gravemaskin. 1/2 m fra toppen av haugen og ned i gravemaskingravningen sees et kullag ca 4 cm høyt og ca 4 m langt. Det ble funnet noen jernbiter trolig av et sverd for ca 30 år siden. Disee ble lagt tilbake da, og ikke gjenfunnet av Svein Nees i år. 10 m rett V for fornminne 1: Fornminne 2: Gravhaug, stor rundhaug med grøft. Diameter 20 m, høyde 2,5 m. Tydelig i terrenget. Oppbygget av sand og bevokst med lyng mose og einer. Haugen har et søkk i toppen, utglidende mot V. Ca 1/2 m dypt og 2 m bredt. Grøften er ca 1/2 m dyp og går rundt hele haugen.
3 små stolpehull i overgangen pløyelag - undergrunn, funnet ved arkeologisk sjakting med gravemaskin i åker. Stolpehullene er beliggende i et lite grusparti med lys, fin grus om lag midt i sjakta. Strukturene avtegner seg tydelig i dette laget. Samtlige stolpehull er 25 x 25 cm i diameter og sirkelrunde. Massen i stolpehullene fremstår på overflaten som lysgrå, homogen sand 8sett fra overflaten). Nærmere beskrivelse av de enkelte stolpehull;
Stolpehull nr 1: Ikke snittet, godt bevart.
Stolpehull nr 2: En smal stripe med kull i ytterkant i SØ-del av stolpehullet, tydelig på forkulling av stolpen som impregneringsmetode. Dette stolpehullet er delvis snittet, om lag 8 cm ned i stolpen for å kunne påvise at det dreide seg om reelle strukturer. I den 8 cm dype profilen ble det observert at stolpehullet var skråstilt. Overflaten er videre intakt på dette nivået, noe som betyr at stolpehullet fortsetter lenger ned i undergrunnen. Stolpehull nr 1 og nr 2 ligger like ved hverandre, med om lag 20 cm mellomrom.
Stolpehull nr 3: Ligger om lag 3,5 m Ø-NØ for de 2 øvrige. Av samme karakter og størrelse som de øvrige. Øvre del av dette stolpehullet ble dessverre noe skadet av gravemaskinen, men bunn partiet er intakt. Det er observert stinskoning i øvre del av stolpehullet, nå fjernet. Kun ca 7 cm fra stolpehullet er det et tydelig, konsentrert parti med lysbrun, kompakt leire, om lag 6 x 6 cm stort. Dette tolkes som rester etter leirklining fra den mulige (lang) huskonstruksjonen som stolpehullene kan utgjøre en del av. Det er ikke observert leire i massene i sjakta for øvrig, heller ikke i de øvrige sjaktene innen undersøkelsesområdet. For nærmere beskrivelse vises til arkeologisk innberetning og plantegning i M:1:20.
Fornminne 1: Klart markert jordblandet rund røys. Røysa er litt skadd i N-kanten ellers urørt, Røysa er gressbevokst. Diam. ca. 9 m, høyde ca. 15 m. 7 m SØ for 1: Fornminne 2: Ditto røys. I Ø-enden av røysa et krater ca. 1 x 1 m. Nedi krateret små stein. Røysa er gressbevokst rundt kratere mens kronen er litt mosegrodd. Det har sansynlig vært gravd i røysa i den senere tid. Diam. ca. 6 m, høyde ca. 1 m. 17.8.1990 Ved fornminneregistreringene i 1970 ble det under R2 3155 O14 registrert to velbevarte gravminner, 35 m SØ for skolen på Svarholt. Den ene med diameter 9 m, høyde 1,5 m og den andre med diameter 6 m, høyde 1 m. På stedet vokser det nå tett seljekratt og gravene er så godt som totalt fjernet. Det vil si at masse er tatt ut og terrenget avflatet. Men det synes fortsatt å være mulig å identifisere deler av foten til den største graven. Etter hugst av trær vil fundamentet av den andre muligens framtre. Dette er de eneste gravene som er registrert på Svarholt og det er jo spesielt ille at slikt hærverk kan skje i en skoles næromgivelser. Ut fra seljetrærnes størrelse antas det å være minst 5 år siden massene ble fjernet. Tromsø 28.8.1990 Olav Sverre Johansen
Fornminne: Steinalderlokalitet. 1 prøvestikk med skjørbrent stein, og 3 stykker kvarts. Videre stikking viste skjørbrent stein spredt over større områder. Spor på rydding sees på rydningssteiner lagt ved trærne. Området har tidligere vært beite.
I dette området er det til forskjellig tid gjort steinalderfunn av Universitetets Oldsaksamling. I SØ-enden av området ble det for en del år tilbake gjort prøvestikk, og trolig ble det her funnet en steinalderboplass. Våren/sommeren 1986 ble resten av området undersøkt og man fant en steinalderboplass, samt krittpiper. Området er omtrentlig avmerket. Avmerkningen basert på Kirkehavns innbyggeres iakttagelser. Petter Pettersen, Hidrasund, var ca 1935 ? med og grov nær S-enden av området etter oppdrag fra en mann som gransket jordlagene på stedet. Pettersen fant "noe" og fortsatte å grave etter at oppdragsgiveren var reist. I snittflaten kunne man tydelig se de forskjellige jordlag. Opplyst v/ Arthur Pettersen, Kirkehavn, 4432 Hidrasund.