I S-kant av en lysning i skogen, i overgang mellom skog og dyrket mark: Gravhaug, tilnærmet rund. Antydning til fotkjede, særlig i N og NV. Denne er trolig blitt ødelagt av masseuttak i V. Uklart markert i S. Sterkt steinblandet - rundkamp. I midten rundt søkk, d 2m, dybde 0,5m. Noen stein synlig her. I NØ-kant av dette er en flat steinhelle, 1x0,4x0,1m. Har trolig stått oppreist i midtpartiet. Stein utkastet fra midten på haugens SØ-side. Tett tilgrodd av gran og bjørk. Gress og lyng. D 10m. I haugens S-kant, ca 2m bred oppmurt flate, Ø-V 7m. I haugens SØ-kant en ca 3m bred tilsvarende flate, svakt utbuet mot SØ, NØ-SV 4m. Steinene i denne flaten ser ut til å være tatt fra en sektor i haugens SØ-side. Her ligger en del store rundkamp i dagen. Det er ikke sikkert at disse flatene har noen tilknytning til haugen. I skogen N for haugen og stølen, ligger flere tufter etter hus.
Fornminne: Tidligere rund, nå oval haug, orientert NV-SØ, av sandblandet leirjord, noe steinholdig. Svakt toppet, bratte sider. Antydning til fotgrøft i S og SV. Klart synlig i terrenget. N-halvdel utrast i Reinbjørelva. Svake spor etter graving. Bevokst med gress, bar og lauvtrær. Mål: lengde 10 m, bredde 5 m, høyde 1,4 m. Mål tidligere: diameter 10 m, høyde 1,4 m. 3-4 m V for haugen: Lav, overgrodd forhøyning, ganske flat profil: Trolig naturdannelse. Kan være rester av fornminne. Mål anslått: diameter 4-5 m, høyde 0,2 - 0,3 m.
Fornminne 1: Steinvarp, rundt og en anelse eggformet med spissete ende i SØ, fra veien. Røysa ligger 2-3 m SØ for Moraveien der den når sitt høyeste punkt på Østre Varpåsen. Varpet er for det meste dannet av knyttnevestor stein, men også større og mindre stein. Røysa er jevnt buet, konveks, diameteren er 3,7 m, høyden ca 0,4 m, den virker lav og flat. Den er begrodd med mose, lav og blåbærlyng, men mye stein er synlig, spesielt i S. I SØ ende av røysa er en flat, litt større stein synlig, diameter 0,35 m. 18 m c-c SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Ei røys, diameter 1,3-1,9 m, høyde 0,3-0,4 m, noe eggformet med spiss mot Ø, laget av stein med diameter 0,3-0,5 m. Røysa er begrodd på kanteneav lav og lyng. Et par meter SSV for denne røysa ligger ei rektangulær, jordblandet røys, Ø-V orientert, lengde 2,7 m, bredde 1,5 m, høyest på midten og på en 0,6 m lang stein som ligger helt Ø på røysa, høyde ca 0,4 m. Røysa er begrodd med mose, lav og lyng. 10-15 m NØ for fornminne 2, første røys også noe røysing som virker rotete og ustrukturert. Diameteren er flere meter, den kan også ligne flere røyser lagt sammen. Steinlegningen rager ikke til værs, den virker nokså flat, dekket med mose, lav og lyng. NV for og inntil røysa er fjernet noe masse, en slags bred fotgrøft. Varpet under fornminne 1 virker ekte og troverdig. Utsortering av stein av denne størrelsen er neppe aktuelt i veibyggingsøyemed. Når det gjelder røysene under punkt 2 virker disse mer usikre, men eventuelt masseuttak ligger vel langt fra veien, på et lavere høydenivå og grunnen er full av stein.
Et flintstykke ble funnet ca 150 m SV for utløpet av elva fra Griddalen og ca 250 m Ø for Fjellheim. Stranden var her ca 10 m bred og bestod av stein (diam. 20 cm) og grus. Fra stranden var det en bratt skrent, ca 1,5 m høy, opp til et tørt furukledd område. Dette strakte seg et par hundre meter langs stranden. Ved et prøvestikk på ryggen ca 1 m innenfor skrenten, ble det funnet en flintbit i lys grå sand, det var også noe kull. De øvrige prøvestikk i området var negative.
Fire fangstgraver for rein, med ledegjerder. Fangstgrav nr 9 er C14-datert til 1150+-80 e.Kr. I tillegg er det et bogestille. Barths 8-11. Stedsavmerkingen som er gjort på lokalitetsnivå lå inne i Askeladden før Barths informasjon ble lagttil. Enkeltminne 2, Barths nr 8 gjengir den koordinaten Barth ga til lokaliteten.
Feltid.R69 Jernvinneanlegg med 3 groper på N-S-linje og 2 slagghauger i skråning V for disse. Ligger i V-vendt hellende terreng med koller 60m Ø for vei.
Hustuft, vegger av stein og torv. Indre mål ca. 10x4 m. Den best bevarte, vestre langveggen er tydeleg krum. Den austre langveggen er mindre tydeleg. Det ser ut til å vera ei langhustuft frå folkevandringstid - vikingtid.