Rundrøys. Jordblandet eller overtorvet, av delvis stor rundkamp.Klart markert med fotkjede av inntil 1m l rundkamp i N, Ø og delvis også i V, overskåret i SØ av driftsvei (bygget av Ingeniørvåpnet i forbindelse med en øvelse). I røysas midte krater, d 2m, dybde 0,5m, nå fylt med rundkamp. Røysa bevokst med gress og kratt. D 9-10m, h 0,5m. 50m NV for låven, på en naturlig sandrygg: Noen hustufter. Det skal ha vært smie og evt. stall. Ble revet i ca 1920. Oppsatt antagelig samtidig med hovedbygningen i 1848. Det kan kanskje ha vært gravhauger på stedet tidligere.
Jonasvollen ligger nord for Brekken, i Hyllingsdalen, på syd/østsida av sjøen Hyllingen, en times gange fra bilvei til vannet og en time med båt over vannet. Dette området er et gammelt bosettingsområde for samene som drev med reindrift i området. Det er mange registrerte boplasser rundt Jonasvollen og sørover mot Gruvsjøen. Ved den siste gården på vei inn i fjellområdet, ved «porten» til Hyllingsdalen, sto et samebur på gården Torsvoll. Nordsida av Hyllingen har vært brukt til seteranlegg for bøndene fra Brekken. Boplassen framstår som en gressbevokst voll omrammet av bjørkeskog. Det gamle bolighuset fra 1909 er fjernet og erstattet med ei nyere hytte. Den opprinnelige høysjåen står fortsatt på stedet. Der finnes en torvgamme med otneress.
Etter tradisjonene skal det ha stått en MA-kirke på denne høyden. På våningshusets hovedinngangsdør er festet en jernring som skal ha tilhørt kirken. Ringen ble funnet på begynnelsen av 1700-tallet.Ved århundreskiftet ble det på høydens SV-del funnet en jernlysestake som siden er bortkommet. På dette sted tror folk at kirken skal ha stått. Imidlertid finnes 30m NØ for forannevnte sted en svak NØ-SV-gående, rektangulær forhøyning i terrenget. Klart markert mot NV, noe uklart i NØ og SØ, går i ett med bakken i SV. Gressbevokst med spredte bjørketrær. L 12m, br 9m, h 0,2-0,3m. Kirken kan muligens også ha stått her.I høydens NV-skråning skal kirkegården ha ligget. Mange små forhøyninger var tidligere godt synlige her, men de er i dag neppe registrerbare bl a pga vegetasjon.
45m SV for den rektangulære forhøyningen: 1. Langhaug. Av sand. Klart markert unntatt på SV-siden, hvor den går noe i ett med terrenget. Grop i NNV-enden, d 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med gress, mose og lyng, dessuten noen løvbusker på NNV-enden og noen furuer på SSØ-enden. L NNV-SSØ 12m, br 6m, h 0,5m. På SV-brinken av sandryggen,
1m SV for 1: 2. Rundhaug. Av sand. For det meste klart markert. Krater i toppen, d 2m, dybde 1m. Siste gravning foretatt i 1955-60. Haugen er delvis gressbevokst. D 4-5m, h 0,5m. Lavere nede inntil VSV-foten av sandryggen, 15m VSV for 2:
3. Rundhaug. Klart markert med fotgrøft mot N-S, går ellers iett med terrenget som heller S-SV-over. Toppen ubetydelig avflatet, men nok urørt. Gressbevokst, spredte furutrær på og omkring haugen. D 5-6m, h 0,4m. SSØ-enden av haug 1 og SØ-kanten av haug 2 ligger på 274/2, de øvrige fornminnene på 274/1. Haug 1 er temmelig sikkert gravhaug. Haug 2 trolig også, men litt vanskelig å avgjøre den opprinnelige formen pga gravningene i midten. Haug 3 er noe usikker som gravhaug, da den går nesten i ett med terrenget.
Samlingen består av 4 rundhauger. Alle er klart markert unntatt haug 2 som har store skader. Synes bygd av sandjord med noen store rundkamp. Haug 1 er toppet med flatt midtparti og ser ut til å være uskadd bortsett fra en liten grop i SV-kant, tvm 0.3m, dybde 0.3. Haug 2 har inngravinger SV og NØ: L 1.5-2m, br 1-2m. Haug 3 og 4 har groper i sentrum tvm 1m, dybde 0.2-0.5m. Haug 4 har en, sannslynligvis oppkastet, større rundkamp liggende på toppen. Vegetasjonen er gran, lyng, gress og mose. Haug 1 D ca 10m, h ca 1m Haug 2 D ca 5m, h ca 0.5m Haug 3 D ca 11m, h ca 1.2m Haug 4 D ca 10m, h ca 1.2m.