På den N-lige og lavere del av toppflaten og på dennes høyeste pkt: Rundrøys, klart markert med fotkjede av blokker og rundkamp, mål inntil 0,7 x 0,45 x 0,3m, som er synlig i hele kanten mellom utkastet stein. Røysen er bygd av store blokker - mindre - små rundkamp og bruddstein. I midten uregelmessig grop, i retning NNØ-SSV, 1,5 x 1 x 0,8m. I dettes NNØ-kant uregelmessig trekantet helle, 0,65 x 0,3 x 0,2m, som tyder på at røysen kan ha inneholdt en gravkiste. I kraterets Ø-kant blokk, synlige mål 1 x 0,6 x 0,6m. I toppen av denne bolt, som markerer eiendomsdele. I krateret nedrast stein. I røysens kant endel lyng, mest på S-siden, i NØ-kant mindre furu. Steinene litt lavgrodde. D 6,5m, h 0,6m. Røysen er meget godt synlig på flyfoto. Påvist av Magne Sandkleiv, Udjus, Reddal, 4890 Grimstad.
Steinbu/tilholdssted brukt av reinjegere. Bl.a. reinjegeren Svein Kvitingen, Skjåk, holdt til her ved flere anledninger. (Oppl. av Lars Gjerdet og Sigmund Nes, Nordberg).
Lengst i N, 7m SØ for bygdevei: 1. Dyregrav i steinet og sterkt NV-hellende lende. Den har bratte sider, bestående av fjell og større blokker i NØ-SV, mer åpenmot det omkringliggende terreng i N-VSV. Kvist og store mosegrodde blokker i bunnen. Det vokser noen lauvtrær og grantrær i bunnen. D 4m, dybde i NV 0m, i SØ 2,3m. 28m S for 1, i S-kant av samlingen, i V-hellende storsteinet lende:2. Forsenkning i terrenget. Klart markert, delvis gjenfylt. Antagelig dyregrav. Den er rund i formen, og har store blokker på kanten i NNV-SØ. Flatere lende i NV-SSØ for dyregraven . En del kvist og mindre blokker i bunnen, der det vokser noen lauvtrær. Bunnen forøvrig flat. D 3m, dybde 0,3m i V til 1m i Ø. 12-14m N for 2 (mellom 1 og 2): Meget uklart markert forsenkning i terrenget, sannsynligvis naturdannelse, l N-S 5-7m, Ø-V 3-4m, i terreng med svære blokker, bevokst med lyng og lauvskog. Hans Sagbakken (291/3) mener at disse forsenkningene er dyregraver, og forteller at de tidligere var dypere og klarere markert, men er blitt delvis rasert under veibygging.