Målt med utgangspunkt i foten på den naturlege haugen er tverrmålet omlag 15 meter, høgda kring 1 meter. Om og kor mykje som er att av røysa i dag er uvisst. Det er neppe snakk om meir enn eit lite parti på toppen av knausen, rundt bautasteinen.
På denne eiendommen står nå en bolig fra gjenreisingstida og en aiti (stabbur). Áitien (stabbur) - lagerhus for klær og mat. Laftet med åstak. Over døra leabma (skut). På tvers foran døra holga til opphenging. Interiøret har også flere holgat, på langs av rommet. Tradisjonell utformning og størrelse.
På kronen av kollen: Rundrøys. Klart markert mot N og Ø, i S og V går den mer i ett med terrenget. Røysa, som er temmelig sterkt overtorvet, består av større og mindre rundkamp og svære blokker, inntil 1-1,5m l. Gjennom midten av røysa, N-S-gående sjakt br 3m, dybde 1-1,7m. I dennes og røysas S-kant, ansamling rundkamp, Ø-V 7m, N-S 3m, sikkert utkastet fra røysa. Denne er tett bevokst med gran, furu og bjørk, samt gress og lyng. D 18m, h inntil 2-2,5m. Røysa kan være noe tvilsom som fornminne. Kan være naturlig formasjon da S- og V-siden har mindre markert avgrensning til det tilstøtende terreng. Dessuten består røysa tildels av såpass svær stein at det kan være tvilsomt om de er brakt sammen av mennesker.
Steinalderlokalitet i dyrka mark, der hele lokalitetsflaten virker å være pløyd bort. Det ble tatt seks positive prøvestikk. Totalt ble det funnet 8 artefakter i flint; fordelt på 2 mikroflekker, 1 avslag med bruksspor og 5 avslag. To av flintavslagene er brent. Alle funnene ble gjort i matjord. Funnmaterialet, med hovedvekt på de to rette og jevne mikroflekkefragmentene, indikerer en typologisk datering til mesolittikum, og eller overgangen senmesolittikum/ neolittikum. Lokaliteten ligger på en slags sadelrygg med to gode naturhavner; en mot vest-nordvest og en mot øst-nordøst. Basert på en vurdering av lokale terrengforhold kan man tenke seg at lokaliteten lå like ovenfor samtidig strandlinje, i så fall en ¿klassisk¿ lokalisering av en steinalderlokalitet. Lokalitetsflaten avgrenses i stor grad naturlig av bratt og ulendt terreng mot S-SV, N og Ø. Lokalitetsflaten omfatter størsteparten av jordet, med unntak av området lengst mot V-NV som virker sterkt omrotet og utplanert. Her har for øvrig den ene tenkte naturhavnen kommet inn. I tillegg er det sannsynlig at opprinnelig lokalitetsflate har omfattet deler av området på og like rundt der de to husene står i dag. Et positivt prøvestikk (FS2) nær husene indikerer dette. Negative prøvestikk avgrenser lokalitetsflaten ned mot begge de to tenkte naturhavnene.
Den automatisk freda skadjá ligger alene nedafor hovedveien i sitt område, i øverkant av jordet nærmest i veikanten. Den ligger ved adkomsten ned gjennom gjordene til elva. Bygningsmiljøet den har tilhørt eksisterer ikke lenger. - Huset er en stavreist sjå med skjelterkledning. Bunnsvill og toppsvill er enkel og laftet sammen i hjørnene. Både taktro og skjelter er bakved i furu. Materialene er i hovedsak kløyvd på sagstilling, sannsynligvis avskjær ved kløyving av lafteplank. Skjeltrene er festet på litt forskjellig måte på de forskjellige veggene, de fleste steder spikret til svill og raft. Sviller og raft bærer preg av gjenbruk, sannsynligvis etter laftehus. De er skjøtt, og det finnes flere spor etter tidligere bruk. Stolpene ved bakvegg er kvadratiske og står midt på lafteknuten, stolpene i frontvegg er rektangulære og rir over frontsvilla. Skadja har en fint forarbeidet dør, med tre bord satt sammen med påspikrete labanker og dymlinger mellom bordene. Golvbordene er lagt lagsetter huset og kviler på tre bjelker. I frontveggen står skjeltrene i ensidig spor i svill og er lagt utapå raft, begge steder festet med spiker. I veggen til venstre er skjelterene lagt utapå både svill og raft og spikret fast. Det samme gjelder veggen til høyre. I bakveggen står skjeltrene i spor i raftet og er spikret utapå svilla. Huset står på punkter av stein og av trestolper. Under huset ligger en trekonstruksjon som godt kan ha vært fundamentet til huset
Ballastrøys bestående av flint, steinkull, tegl og kalkstein. Utbredelse er usikker. Røysen ligger sør og øst for utfylling rett nord for den gamle fergekaien.