Lokalitet 3 er den minste og mest usikre av lokalitetene. Den er i N avgrenset ved et lite høydedrag med berg i dagen. I sør ligger myra. Denne lokaliteten er svært liten og usammenhengende, hvor vi også har et negativt stikk mellom de to positive.
Heller under fast fjell. Liggeplass til 5 personer. Sagn: "I Drivenes Buskog er en stor Heller, som siges at skulle have tjent til Hus for tre Røvere, der herunder indrettede sig for længere Tid. Røverne hed Nasbø, Kjaave og Vaule. De havde fanget en Pige, som skulde koge Maden for dem. Engang blev de forlegne for Gryn. Pigen skulde da afsted for at laane paa Drivenes. Da hun havde faaet Grynene, spurgte man hende, hvor hun var fra. Hun svarede dem, at det turde hun ikke sige, men hun vilde lade Gryn falde ned efter Veien, saa kunde de selv se, hvor hun var fra. Et Par Dage efter samledes nogle Mænd for at lede efter Veien til det Sted, Pigen var fra. De kom til Helleren og traf Røverne. Da disse saa, at der kom slik en Mængde Mennesker, blev de rædde og vilde fly. Nasbø tog et Pengeskrin og sprang lige paa et nærliggende Vand, der efter ham kaldes Nasbøvandet. Kjaave løb paa et andet Vand og druknede. Vandet fik efter ham Navnet Kjaavvand. Vaule tog afsted hen til en Aas og hængte sig. Aasen fik derfor Navnet Vauleaasen."
Beskrivelse fra lokalitet:
16 stolpehull, ett ildsted, og et avtrykk etter veggvoll. Stolpehullene er fordelt i tre sjakter, men konsentrasjonen ligger i sjakt B sin østlige del. Ettersom stolpehullene ligger meget tett innenfor et begrenset område er det vanskelig å se hvilken orientering et eventuelt stolpehus har hatt. Mengden stolpehull og mangel på orientering kan imidlertid tyde på flere faser med hus på samme plass. Ildstedet som er påvist i sjakt B ligger utenfor konsentrasjonen av stolpehull, men allikevel kloss inntil disse. Det er ikke funnet noen strukturer i sjakt B vest for 11 meter fra nullpunkt. I sjakt A er det funnet kun et stolpehull. Her ble store arealer flateavdekket for om mulig sette dette i en større sammenheng. Det ble imidlertid ikke funnet noen indikasjoner på at det er flere kulturminner i umiddelbar nærhet til A1. Sjakt C er representert med 3 stolpehull og et avtrykk etter veggvoll. To av stolpehullene og veggvollen ser ut til å høre til samme hus, da disse har beliggenhet sentralt i sjakten. Stolpehullene er 40cm. i diameter og ligger inntil, og på samme akse som avtrykket etter veggvollen. Det er ingen grunn til å anta at strukturene i sjakt C har tilknyhtning til det som er påvist i sjakt B, fordi stolpehullene er mye kraftigere. I tillegg har det ikke vært mulig å påvise noen form for veggvoll i sjakt B. Det tredje stolpehullet i sjakt C ligger lenger vest vest, 22 meter fra sjaktens nullpunkt, og kan vanskelig settes i sammenehng med veggvollen. C3 er også bare halvparten så stort som C1 og 2, og ligner i så måte mer på de som er funnet i sjakt B. Det er mulig at dette stolpehullet må sees i sammenheng med denne sjakten. I sjakt D er det påvist et fossilt åkerdyrkingslag. Dette ligger på opp til en meters dybde. Laget er ca. 15cm tykt og avgrenser seg til de 6 første meterne i sjaktens østlige ende. Her ble det ikke påvist noen strukturer, og sjakten er våt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gården Sandnes har sannsynligvis vært bosatt mer eller mindre kontinuerlig gjennom periodene yngre steinalder/bronsealder, jernalder/vikingtid og middelalder.
Total utvasket anlegg. Slagglag på en rygg i en halvbueform ca 40 m NV-SØ og 30 m Ø-V. Slagglaget har utstrekning helt opp til erosjonskanten, men ser ut til å være redeponert. Slagget er blandet, men det som ligger på nordsiden av ryggen ser i hovedsak å bestå av tappeslagg. Slagget på sørsiden av ryggen er i større grad slaggblokker. Slaggblokkene på sørsiden av gropen ligger i skråning mot liten bekk, ca 10 m N for bekken.