R34: Kullgrop, langstrakt/oval i forma, med ein mogleg forlengelse mot Ø. Reg. 34 er synleg som ei svak forsenking i terrenget, denne er målt til ca. 1 x 0,80 m.
På SØ-brinken av moreneryggen: Noe avlang dyregrav. Noe utrast i N, ellers godt bevart. Mose i bunnen, ellers lyngbevokst. L N-S 5m, br 4,5m, dybde 1,5-2m.
R35: Kullgrop, tilnærma rektangulær i forma. Synleg voll i NV og SØ. Størrelse ca. 4 x 3 m. Det er mogleg at gropa har ein fortsettelse mot S (hesteskoform), med ein voll i midten.
Måler ca. 13 m vestsydvest-østnordøst, og ca. 9,5 m nordnordvest-sørsørøst. Høyde opptil ca. 0,5 m. Utkastet, bart fjell synlig innenfor røysens avgrensning. Trolig en forsenkning i berget i nordøstre del, som er fylt med stein.
2 av 4 gravrøyser beskrevet av O. Farbregd (1971): "4 jordblanda röyser, alle under 10 m i diam. og 0,5-1.0 m höge, meir eller mindre omrota. Dei ligg på vestsida av vegen ved Sör-vågen (ei vik av Valslagvågen), parvis saman innan eit område ca. 100-200 m frå vika. Påvist av grunneigaren [Kristian Vingan] og heradsagronom Jon Snilldal i slutten av juli 1970. Röysene kan vere identiske med dei som er nemt av Th. Petersen [1904]." Registrert av A. Stalsberg i forb. med nydyrking (1983): "Nordligste par ligger ca. 30 m V for møteplass-skilt på bilveien. Haug 1: Rund haug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget til tross for uoversiktlighet og omroting p.g.a. stubbryting for nydyrking. Ujevn overflate. Grop i toppen (diam. 2 m, går til bunns i haugen). Mot N er det under dyrkingsarbeidene blitt lagt en del torv. Haugens diam.: 5 m, høyde ca. 0,5 m. 7 m VSV for haug 1 ligger: Haug 2: Lignende haug. Grop 1 x 2 m NØ-SV til bunns. Innover haugen er det slengt torv fra dyrkingsarbeidet. Haugens diam.: 5-6 m, høyde ca. 0,7 m.
2 av 4 gravrøyser beskrevet av O. Farbregd (1971): "4 jordblanda röyser, alle under 10 m i diam. og 0,5-1.0 m höge, meir eller mindre omrota. Dei ligg på vestsida av vegen ved Sör-vågen (ei vik av Valslagvågen), parvis saman innan eit område ca. 100-200 m frå vika. Påvist av grunneigaren [Kristian Vingan] og heradsagronom Jon Snilldal i slutten av juli 1970. Röysene kan vere identiske med dei som er nemt av Th. Petersen [1904]." Registrert av A. Stalsberg i forb. med nydyrking (1983): "Søndre par ligger ca. 60 m lenger S, på en mer uttalt høyde enn de nordlige.Haug 3: ligger 15 m V for bilveien. Lignende haug. I toppen en grunn grop med flat bunn og "åpning" mot Ø (diam. ca. 4 m, dybde 0,3-0,4 m). En del stein i gropa. Skal være gravet for 30-40 år siden for å finne grava. I V-kant av haugen er det gravet en ca. 1 m bred, 2-3 m lang og ca. 1,5 m dyp grop under dyrkingsarbeidene. Haugen er lite skadet (kan igjenfylles). Haugens diam. 7-8 m, høyde ca. 0,7 m. 1 m NNV for haug 3 ligger: Haug 4: Lignende haug, men noe uklarere p.g.a. en gammel rotvelte. Mer skadet av stubbrytingen. Diam. ca. 7 m, høyde 0,6 - 0,7 m.
N for "grisebinga": 1. Rundhaug. Klart markert og synlig i terrenget. Avrundet profil. Bygd opp av rundkamp og jord, stein særlig synlig i V-delen. På haugens S-kant bru opp mot grisebingen, og en skigard går fra den mot haugens sentrum mot N. Iflg S Grieg reg 1919 sjakt i haugens N-del, nå umulig å konstatere pga bringebærkratt. Haugens V-del bevokst med busker og urter. D 11m, h 2m. 16m S for 1: 2. Rundhaug. Som 1. Bygd opp av grus, småstein og jord. 1,5m S for grisebinga, stein 1x0,5m like V for toppen. N-kant virker omrotet. Bevokst med urter. D 3,5m, h 1m. 2m S for 2: 3. Rundhaug. Som 1, men Ø-kant er 1m tatt av gårdsvei. Haugen bygd opp av rundkamp og jord. Bevokst med urter. D 4m, h 0,5m.