Beskrivelse fra lokalitet:
Samegrav ved Skjolden i Nærøy kommune.Ved Skjoldvatnet ligger det to graver med skjelletter i trekister i ei steinur. Opplysninger fra top.ark, vitenskapsmuseet i Trondheim: Innberetning v/Lars F. Steinvik 10.09.1983 ¿Registrering av samisk gravsted¿, Skjolden, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. Sverre Fjellheim, Saemien Sijte, Snåsa, hadde fått opplysninger om en gra v i en steinur på S-siden av Follafjorden (jfr. notat aug. 1983). Fjellheim tok kontakt med Museet slik at man kunne ta en felles befaring. Befaringen ble foretatt 31.8.1983. Foruten Fjellheim og undertegnede deltok Westgård fra Foldereid som kjentmann. Han stilte dessuten med båt. Journalist Liv Gotvassli var også med på befaringen. Gravstedet ligger på SØ-siden av Indre Follafjorden. Kartreferanse: 1724 I 397 023. På N-siden av Skjoldvatnet går en kløft i retning av Ø-V hellende ned mot V. På S-siden av denne kløfta og ca. 300 m N for Skjoldvatnet er det et svært overheng. Innunder dette overhenget ble gravfunnet gjort. På nedsiden av overhenget er det en stor steinur. Under en stor stein under overhenget lå en trekiste med skjelettrester. Kista var delvis skjult av opplagte steiner. En større steinhelle var reist på høykant som en slags bautastein inntil den store steinblokken som skjulte graven. Kjentmannen Westgård var noe usikker på om kisten hadde ligget slik da han hadde sett den for noen år tilbake. Han mente at kisten hadde ligget nærmere fjellveggen. Det var noe vanskelig å avgjøre om dette var riktig. ¿Arrangementet¿ av steiner omkring kista virket noe ¿fersk¿, så det er rimelig å tro at graven har vært forstyrret i nyere tid. Vi ble da også fortalt at folk hadde vært ned i kista og undersøkt skjelettrestene flere ganger. Ved befaringen ble steiner som dekket kista forsiktig løftet til side. Kista ble deretter oppmålt, fotografert og undersøkt. Helt innerst under den store steinblokken som dekket kista fant vi restene av en annen trekiste. Størrelsen på denne gjør det sannsynlig at det må ha vært en barnebegravelse. Den store kista blir kalt grav 1, og den lille grav 2. Grav 1. Liket i grav 1 var lagt ned i en kiste laget av tre. Det var to bord i bunn og lokk. Kantene var laget av hel bord. Kista var sammenføyd av med trenagler. Lengden på kista var 1,67 m. Den er trapesformet med følgende mål på lokket: 60 x 167 x 49 cm og bunnen: 40 x 167 x 20 cm. Hodegavlen har følgende mål: 60 x 40 x 30 cm, forgavlen ble målt til 49 x 20 x 25 cm (se skisse). Inne i kista lå skjelettrester omrotet. Ved befaringen 31.8.1983 kunne man se hodeskalle uten underkjeve, lårbein, hoftebein, overarmsbein, ribbein og ryggvirvler. Grav 2. Av denne begravelsen kunne vi bare se gavlene til en liten kiste. Det kan tenkes at det finnes flere rester etter begravelsen under den kista vi fant først. Det ble heller ikke funnet skjelettrester som kunne assosieres med den lille kista, men det kan ha skjedd en sammenblanding med de omrotete restene i grav 1. Gavlesidene i denne kista målte 37 x 28 x 15 cm og 39 x 31 x 13 cm. Den siste har antagelig utgjort hodeenden. Den er noe ufullstendig, så det er vanskelig å fastslå den opprinnelige størrelsen. Denne biten er tatt med til Musset for evt. datering. Funnene er lagt på plass slik de lå (bortsett fra den ene endegavlen i den lille kista). Det ble lagt opp stein foran åpningen til grava slik at begravelsen nå er skjult. Denne løsningen ble diskutert med Sverre Fjellheim på forhånd. Skulle osteologer ha interesse av funnet, må man kunne oppsøke funnstedet ved en senere anledning, men det er ønskelig at graven får ligge i fred der den ligger. Konklusjon. Sverre Fjellheim har notert ned den tradisjon som finnes om graven. Det henvises derfor til hans rapport om dette. Det var imidlertid kjent tradisjon om bare en begravelse på stedet (grav 1). Den andre graven kom derfor som en stor overraskelse. Størrelsen på denne graven indikerer at det må ha vært en barnebegravelse. Den lille kista var atskillig dårligere bevart enn den større. Dette kan tolkes som en viss forskjell i alder. Begravelse i kiste tyder på at man står overfor en kristen skikk. Beliggenhet og arrangement for øvrig taler for at det er en samisk grav. Tilsvarende samiske graver er kjent fra andre steder. Tradisjonen peker også i denne retning. Ut fra de observerte data er det vanskelig å si noe om alderen. I følge tradisjonen kan grav 1 gå tilbake til tidlig 1800-tallet. Trebiter fra grav 2 vil bli forsøkt datert ved hjelp av C14-datering. Graven har ikke vært kjent av Jæger-Leirvik som var fra distriktet og drev spesielt med registrering av samiske graver. Dette forteller hvor vanskelig slike registreringer er og hvor tilfeldig vår kunnskap om disse kulturminnene er.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Samisk grav m/skjelettrester. Se forøvrig beskrivelse på lok-nivå. Datering tidlig 1800-tall.
Beskrivelse fra lokalitet:
R60/A1: Kullgrop, 2,5 m i diameter målt fra topp voll, ca. 0,5 m dyp. Kraftig markert voll som går over i en grått helning mot S. Gropa er skadet av traktorveg/sti som går ned mot Ustedalsfjorden. Vegen går inn i vollen på N-siden, og kull kommer her fram i dagen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
R60-A1
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Ligger høyt og fritt plassert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys. Det mangler detaljbeskrivelse av røysa, men den er bygd opp av større stein, over 8 - 10 m i diameter og er mer enn 0,5 m høy. Røysa bør ved anledning dokumenteres bedre.
Geometrien til røysa er digitalisert ut fra LIDAR av Sandodden, Oppland fylkeskommune den 13.9.2019. I følge LIDAR er den ca. 5 meter i diameter.
Samlingen består av 2 lange hauger lengst i NV: 1. Lang haug, orientert Ø-V. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bevokst med furu. L 6m, br 2m, h 0,5m. 15m SØ for 1: 2. Ditto lang haug. D 5m, br 1,5m, h 0,3m. 10m V for 1. lå en tredje langhaug. Denne ble vasket bort da vannstanden i Tokke ble hevet ca 1940. Det ble da observert et kullag under haugen. I dette laget som lå 0,5m under haugens overflate, og var 0,1m tykt, lå det flere flintbiter. Flinten tapt da gården brant. Haugene noe tvilsomme som fornminner.
Mulig gravrøys. Denne er mer utflytende og mye mindre enn gravrøys 136149, men er pga plasseringen og nærheten til den andre røysa tatt med som en mulig skadet gravrøys. Dessverre manger detaljbeskrivelse.