Lengst N i samlingen: 1. Rundhaug, noe uklart markert i SØ, ellers klar. Steinblandet. Haugen er avflatet og utrotet i toppen, og har her flere grunne søkk. Den er bevokst med lyng og rognetrær. I NØ en furu. D 8m, h 0,6-1,5m. 5m SSV for 1 og noe høyere i terrenget: 2. Do rundhaug, klart markert i N, Ø og V, uklar i S, der den går over i høyereliggende terreng. Haugen er avflatet i toppen og har et par grunne søkk, men synes urørt. Den er bevokst med lyng og lauvskog. I SØ-kant en furu. L NV-SØ 10m, br 8m, h 0,5-1,5m. 40m SSV for 2, på en bergrygg noe høyere i terrenget: 3. Rundrøys, noe utrast i Ø-kant, uklart markert i V, ellers klart markert. I midten et krater med tvm 1,5m, dybde 0,5m. Røysa er bevokst med mose og bregner. D 6m, h 0,5m. 20m SV for 3, og høyere i lendet, like inntil NV-SØ-gående steingjerde, dele til Ødegården 1/6:4. Rundrøys, klart markert, noe avskåret av steingjerde i SVkant, bygget av kampestein. Den er noe avflatet i toppen, men synes urørt. Bevokst med mose og noe lauvskog. 2m SØ for midten en gran. D 11m, h 1-1,7m.
Gravfelt bestående av minst seks gravhauger og -røyser, liggende på rekke og rad i et felt orientert omlag nord - sør. Langs feltet i øst går en eldre ferdselsveg, i dag gårdsveg. Haug 1 i Pettersens og Scheens skisse fra 1974 ble ikke gjenfunnet. Den skal ha ligget lengst sør i feltet, på østsiden av vegen. Haugen skal ha vært 13 x 9,5 og 1,2 m høy.
Jernvinneanlegg. Består av tre kullgroper, slagghaug, mulig jernvinneovn og mulig tuft. Alle kullgropene ligger i en sørvendt hellende li, nedenfor toppen av en høyde.
Flintfunn i dyrket mark. En betydelig mengde flintavslag og større flintbiter funnet på slutten av 1900-tallet. Funnene er gjort innenfor et større område som ca måler 90 x 40 m. Under befaringen i juli 2010 ble det gjort funn av 8 flintavslag på lokaliteten. Funnene ble gjort i noen mindre grøfter helt SØ på lokaliteten, og det var kun i disse grøftene matjorda var synlig og det var mulig å kunne se flint i overflaten. Basert på den store mengden flintfunn som er gjort i området, er det sannsynlig at det her finnes en eller flere store boplasser fra mesolitikum med potensial for funn av store mengder flint. Med et havnivå ca 60-65 m høyere enn i dag, må lokaliteten ha hatt en svært gunstig beliggenhet. Sannsynligvis er lokaliteten svært stor, da området mot fjellet i øst ikke er dyrket opp. Ytterligere undersøkelser er nødvendig for å kunne si mer om lokaliteten.
Brei steinblokk, mellom halvannen og to meter høy, med småsteiner under søndre kanten. En mann blei visstnok funnet død her for mange år siden. Det er nok et varp. Det ligger i gammel kirkeveg fra Gåseland om Stiland til Valle kirke.
Brule på 20-30 steinar, alt etter hvor mange en regner med. Bruleet peker nord-sør, langs vegen, og det peker mot en liten varde lenger sør. En kan se herfra til Gåseland.
1 gammetuft med ytre mål N-S 11.2 meter, innvendige mål N-S 8 meter. Ytre mål bredde V-Ø 8.8 meter, innvendig mål bredde V-Ø 7.3 meter. Gammetuften er 2-delt, 1 hoveddel i nord med indre mål N-S 3.90 meter, og V-Ø indre mål 5.70 meter. Det er høyst sannsynlig inngang i hoveddelens VSV-hjørne, inngangen måler N-S 80 centimeter, dypde V-Ø cirka 1.60 meter. Stikk med jordbor i denne delen påviste et inntil 2 centimeter tykt kompakt trekullag under dagens markoverflate. I tuftens sørlige del er det et mindre rom, muligens et tilbygg. Denne delen måler N-S indre mål 2.70 meter, og V-Ø indre mål 2.20 meter. Stikk med jordbor påviste intet trekull i denne delen.
1 gammetuft med ytre mål N-S 8.30 meter, ytre mål Ø-V 5.50 meter. Tydelig inngang i sør, omtrent midt på kortveggen. Indre mål V-Ø 2.45 meter, indre mål N-S 5.30 meter. Inngangen i tuftens sørlige del har en bredde Ø-V på 80 centimeter, og en dybde N-S på 170 centimeter. Cirka 10 meter vest for gammetuften er det en tydelig kaldkilde.
Heller under høg steinblokk. Antydning til livdemur i søndre kant av åpninga. Golvet er på rundt 3 x 3 m, takhøgda 1,4m, men golvet er nå blitt vått av vannsig.