Beskrivelse fra lokalitet:
Ildsteder - Boplassområde. Ved nydyrking ca. 1980 ble det synlig ca 6 - 7 ilsteder i området. Ildstedene var ca 1,0 m i diam-Noen større, noen mindre. Ildstedene inneholdt trekull. I de største var det stein blandet med kullet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
se lokalitet.
Merk: Ny og nøyaktig enkeltminnegeometri lagt inn 21.11.2016. Lokalitetsgeometri ble i den forbindelse justert (og redusert) noe.
Lengst i V: 1. Rundrøys, klart markert, bygd av større rundkamp og mindre bruddstein. Lite søkk i toppen, d 0,7m, dybde 0,3m. Det ligger en god del stein rundt røysa som må være utkasta. Røysa er tett bevokst med rogn og bringebærbusker. D 5m, h 0,7m. 40m SØ for 1: 2. Rund haug, klart markert. Haugen er temmelig mye ødelagt og fra NØ-sida er det to store krater med d fra 2-3m og dybde på inntil 0,7m. I kraterne er en del bruddstein synlig i dagen. Den V-re halvparten av haugen er urørt. Haugen er bevokst med blåbærlyng og et par lauvtrær. D 10m, h 1,5m. 40m ØSØ for 2: 3. Rund haug, ganske klart markert. Lite søkk i toppen, rett ved siden av stubben etter ei stor furu. Ellers urørt. Bevokst med blåbærlyng og bringebærbusker. D 11m, h 1,5m. 40m SØ for 3: 4. Rester av opprinnelig rund haug. Klart markert bare i N-kanten, der det står igjen en voll, l 4m, br 2,5m, h 0,5m. Denne vollen danner N-veggen på ei tuft. Tufta er markert av murer på de andre sidene. Murene består av opplagt stein uten bindemiddel imellom. Murens l 0,5m, h 0,3m. Tuften er 6 x 6m. Disse murene er ikke særlig gamle. Opprinnelig d på haugen: 9m. Haugene 1 og 4 kan være tvilsome som fornminne.
Kompassrose eller solur, 24 radierende streker fra mitdtpunkt til sirkel. Diameter ca. 20 cm. Ligger på en åpen liten svabergflate. Oppmalt i nyere tid, siste 50 år, med rød farge, slitt.
Ca. 50 m sør for den murte kjelleren fant vi restene etter en mulig samisk teltring. Den ligger på en liten, tørr forhøyning, hvor det har gått såpass mye dyr at vegetasjonen er slitt bort. Vi bet oss begge merke til forhøyningen og steinene som lå der, men det tok flere turer over den før vi så sporene etter teltringen tre fram. Teltringen består av steiner i en ring som har holdt teltdukene nede, mens det i midten er restene etter et ildsted/àrran. De steinene vi mener har holdt teltduken nede er 6,2 m x 6,2 m da vi setter de sammen til en teltring. I tillegg ser man flate steinheller som går fra et mulig inngangsparti og opp mot ildsted/àrranet. Det er ikke mye kull i ildsted/àrranet, så det kan virke som det ikke har vært lang eller gjentatt bruk av plassen. Likevel virker jordmassene noe fetere med noe hvit aske innblandet, selv om ildstedet/àrranet ikke er av de mest definerte. Rett bak ildstedet/àrranet fant vi baassjoe hella ved bruk av jordbor. Orienteringen av inngang og baasjoe er nord-nordøst. Teltringen ligger bare 10 m unna ei kaldkilde, som var meget viktig for plasseringen av samiske boplasser. Vannkilder ble foretrukket fremfor bekk, da vannet derifra var bedre. I tillegg er det godt utsyn mot fjellsidene rundt og også mot den murte kjelleren. Det er ikke sikkert at denne teltringen var samtidig med den murte kjelleren.
Nordvest for den første mjølkegropa fant vi ei ny mjølkegrop/boerne. Den ligger ca. 250 m unna den første, på et høydedrag med tett vier og bjørkekratt. Mjølkegropa/boernen er 0,9 m x 1,2 m, med en dybde på 0,4 m. Denne gropa har ikke så markant voll som den første og er ikke lett å få øye på.
På østsiden av Langhaugen, i overgangen mellom myr og haug, fant vi ei kaldkilde/Gaaltje. Kilda var stor, 4 m x 3 m, og så dyp ut. I kildas nordende lå det noen oppmurte heller som dannet et oppbevaringsrom under vann. Hellene var ca. 0,3 m x 0,4 m store. På en pinne som delvis stakk opp av kilden, ble det konstantert tydelig skjærespor.
Ca. 60-70 m unna kilda i nordvestlig retning fant vi ei samisk gammetuft (gammetuft 1). Tufta ligger midt på Langhaugen, ikke langt unna en liten sukkertoppformet haug på motsatt side av haugen i forhold til kaldkilden. Sørøst for sukkertoppen er det ei åpen, lita slette med mye lyng på. Tufta ligger rett i overkant for denne åpne slette i den spredte bjørkeskogen, der det også vokser noe einer. Tufta er liten og sirkulær. De ytre målene er 5 m x 4,5 m, der vollen er på 0,6 m, og de innvendige målene er 2,5 m x 2,6 m. I midten ligger det ett ildsted/àrran, som fortoner seg som en liten haug. Det er kull i ildsted/àrranet, og selve ildsted/àrranet er 0,8 m x 0,9 m stort. Nordøst i tufta virker det som baasjosteinen er plassert, og bak den er det rester etter ei lita luke i vollen. Tufta er meget vanskelig å få øye på, da vollen ikker er mer enn 0,1-0,2 m høy og skjult av gress og vier. 4 m sørøst for tufta er det spor etter en liten avfallshaug. Denne er 0,6 m x 0,4 m og trer frem som en markant vegetasjonsendring med gras. Da vi stakk med jordbor ble det funnet både rester etter kull og ett mulig kulturlag. På flere av trærene rundt tufta er det spor etter att man har flekket never. Trolig kan dette ha blitt gjort under bygging av tufta.
På toppen av et NØ-SV-gående høydedrag: Rundhaug. Middels godt markert, lite tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil, bygd av jordmasser. Bevokst med lavt løvkratt og nypetorn. Gress og liljekonvall i undervegetasjon. Virker urørt. Diameter er vanskelig å måle pga tett vegetasjon. Anslagsvis d 6-7m, h 0,75m.
Ca. 100 m unna den første tufta fant vi to gammetufter (tuft 2 og tuft 3) som ligger voll i voll. De ligger midt oppå Langhaugen. Det går an å gå langs ryggen av Langhaugen i nordlig retning. Etter hvert krysser man ei lita kløft som deler langhaugen i to. Tuftene ligger i bjørkeskog, der det vokser vier, lyng og gress. Det er en god del spredte steiner rundt i skogen rundt tuftene. Tuft 2 har ytre mål på 6 m x 7,3 m, mens den innvendig er 3,2 m x 5,2 m. Midt i tufta er det et markant og stort ildsted/àrran på 1,4 m x 1,7 m. Det kan virke som det er store heller i bunnen av ildstedet/àrranet. Vollen er stor og relativt markant. Det kan se ut som flere store steiner er en del av selve vollkonstruksjonen. Noen av disse er synlig i vollen, mens andre kjennes med bruk av jordbor. Ildstedet/àrranet er stort og har markante og store steiner i seg. Det ble også påvist mye kull i det da vi stakk med jordbor. Både den store og markante steinvollen og det store ildsted/àrranet skiller denne tufta fra andre tufter vi har undersøkt i Forollhogna. Voll i voll med den ene tufta ligger tuft 3. Denne er orientert nordøst for den først tufta. Tufta er tilnærmet sirkulær med ytre mål på 5 m x 5,3 m, mens de indre er 2,6 m x 2,5 m. I midten er det et ildsted/àrran med klar vegetasjonsendring da det vokser mye gras i det. Det er forholdsvis lite stein og mye kull i ildsted/àrranet som måler 0,6 m x 0,6 m. Dette ildsted/àrranet ligger 0,7 m lavere enn ildsted/àrranet i tuft 2. Vollhøyden er mellom 0,7-0,3 m. Vollen består av mange store steiner. Det er et parti i fellesvollen til de to tuftene som vi har tolket som et forbindelsesparti mellom dem. Tuft nr. 3 ligger noe lavere enn tuft nr. 2.