Ca. 35 m i nordvestlig retning fant vi enda ei samisk gammetuft (tuft 4). Tuftas ytre mål er 6 m x 6 m og er sirkulær. De indre målene er vanskelig å definere da vollen er meget utydelig Midt i tufta er det et ildsted/àrran som er orientert nord-nordvest, sør-sørøst og er 1,7 m x 1,1 m. Det kan virke som dette er det som kalles et fylt ildsted/àrran, og over ildsted/àrranet vokser det grønt gress som skiller seg klart ut fra den omliggende vegetasjonen. Det er ei eller flere store bunnheller i ildsted/àrranet. Det er en stor stein rett sør for ildsted/àrranet, og rett utenfor ildsted/àrranet, nordlig retning, er det gravd ei grop. Denne gropa ser ny ut og måler 0,6 m x 0,6 m og er 0,25 m dyp. Det kan virke som denne tufta er noe eldre enn de andre vi har sett i Forollhogna, både på grunn av ildsted/àrrantypen og at vollene er veldig små og vanskelig å få øye på. Ca. 10-15 m vest for tufta ligger det en avfallshaug. Den er 1 m x 1 m og har en klar vegetasjonsendring.
Ikke langt unna den forrige tufta, i vestlig retning, fant vi nok ei samisk gammetuft (tuft 5). Tuftas ytre mål er 6,5 m x 6 m, mens de innvendige målene er 3,4 m x 3,0 m og vollen er 0,3 m høy. Vi kjente med jordboret flere store steiner i vollen. Landskapet er ganske kupert og det er en god del stein i området rundt. Midt i tufta er det plassert et ildsted/àrran. Ildstedet/àrranet er orientert nordvest-sørøst og er 1,7 m x 1,0 m. Det er stein, kull og bunnhelle i ildstedet/àrranet, men ingen klar vegetasjonsendring. I ildstedet/àrranets nordvestlige del er det en stor, synlig stein. Tufta ligger i bjørkeskog, der det også vokser einer og lyng. Det er vanskelig å se noe klart inngangsparti. Ca. 60 m i nordlig retning fra tufta kan det skimtes ei stor og flott gran. Det ligger en avfallshaug ca. 6 m vest for tufta. Denne er 1,0 m x 0,8 m. Denne tufta er mer lik andre tufter vi har undersøkt andre steder i Forollhogna enn her ved Elgsjøkneppen.
Fulgte en bekk opp mot Finnhaugan som endte i et lite myrtjern. I enden av myrtjernet er det en liten tørr kolle med mose, bjørk og furu. På toppen av den fant vi ett ildsted/àrran og rundt ildsted/àrranet så man spor etter det som kan være en samisk teltring. Teltringen består av steiner i en sirkel som er 5,6 m x 3,1 m. Dens fremtredning er vanskelig å se, men man kan finne steinene ved bruk av jordbor. Ringen steinene utgjør danner en voll. Vollen er meget lav og vanskelig å på øye på. Ildsted/àrranet er 1,1 m x 1,0 m og består steiner i varierende størrelse
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg, trolig fra eldre jernalder. Består av en stor slagghaug med voll. Slagg ligger i dagen. Det går en veg gjennom anlegget, skal være den gamle skolevegen kalt "Rørosvegen".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernvinneanlegg. Fremstår som en slagghaug/voll med slagg i form av gropsjakteslagg. Trolig fra eldre jernalder. Det var ikke tid til nærmere beskrivelse av anlegget ved befaringen i 2006.
Jernvinneanlegg fra eldre jernalder. Det ligger store slaggklumper i skråningen og i bekken rett nedenfor to mindre flater. Ovnene har trolig stått oppå flatene. Det var ikke tid til en detaljert dokumentasjon, men slaggforekomster er målt inn med håndholdt gps (grunnlag for avgrensing av lokaliteten).
Lokalitet bestående av minst to hallbygninger. Ble registrert i forbindelse med georadarundersøkelser i Borreparken høsten 2007, ved Riksantikvarieämbetet i Sverige.
Jernvinneanlegg i form av slagghauger med store slaggblokker, trolig fra eldre jernalder. Slagget ligger i skråningen ned mot Kvikstadåa, på sørsiden av denne. Selve anlegget må antas å ha ligget oppå flata hvor det i dag går veger. På portstolpene til hytte på 29/18 er det satt opp slaggblokker, kanskje fra det samme anlegget. Slaggforekomstene i skråningen er målt inn med gps og en grunnlag for avgrensingen av lokaliteten. Det var ikke tid til en detaljert dokumentasjon av anlegget.
På en liten NØ-vendt terrasse rett ned for høyeste punkt på ryggen, ble det i 1 av 2 prøvestikk funnet ca 75 avslag og stykker av brungrønn hornfels, trolig av typen Stikk-landia serien. Massen på stedet er ikke lokalt forvitrer Kambrosilur, men avsetninger i forbindelse med Asker elva. Aks.nr 89/292.
Hardbakken er en 50 m lang, østvestgående bergrygg som ligger nord for Vatnet. Den løper parallelt med Vehammaren, men er nærmere sjøen, og strekker seg fra rullesteinsstranda i vest, østover mot en langstrakt terrassekant mot sjøen. Mesteparten av bergryggen var tidligere dekket av torv (Bøe 1932:18). Ifølge Helga Vingelven skyldes navnet «Hardbakken» at det gresset som vokste der, var tungt/vanskelig å slå.
Det er ristninger både på sørsida, nordsida og toppen av Hardbakken. Den største flaten er mot nord, ca. 30 x 10 m. Bøe mente berget var dårlig egnet til ristninger, da det er svært foldet og gjennomskåret av sprekker (ibid.). Han fikk likevel avtorvet deler av den nordvendte flaten der han antok at «man ...hoffen konnte Zeicnungen zu finden»[man …. kunne håpe på å finne ristninger ] (ibid.), og han registrerte der 32 figurer (Bøe 351–382). Hallström beskriver nordsida av Hardbakken som dekket av torv «which I did not touch, although I understood that carvings were hidden under it» (Hallström 1938:425). Da Helga Vingelven i 1962 hadde oppdaget flere figurer på nordsida (Bakka nr. 42–46), og Bakka i 1963 begynte sine undersøkelser i Vingen, ble resten av flaten avtorvet, og Bakka dokumenterte til sammen 128 figurer (Bøes figurer inkludert).
På sørsida av Hardbakken, lengst vest på ryggen, er en nesten loddrett flate, ca. 4–5 x 2 m, som har ligget i dagen i hvert fall fra begynnelsen av dette hundreåret. En stor hjortefigur midt på flaten er blant de figurene Bing registrerte i 1910 (Bing 1912, fig. 2, 5, 7). Til sammen er det registrert 34 figurer på sørsida av Hardbakken. På toppen av Hardbakken er også en del figurer. Flere ligger i stien som følger bergryggen fra Storåkeren mot Teigen, og disse er svært slitt. Lengre vest på ryggen er en gruppe på 40 figurer (kalkert av Bakka).
Bakkas dokumentasjon omfatter også en oversiktsskisse på millimeterpapir i målestokk 1:10, der han har tegnet inn plasseringen (angitt med figurnummer) av figurene på Hardbakken, samt flere av feltene på lokaliteten Teigen. Dette har i betydelig grad lettet gjenfinningen av figurene på begge lokalitetene.
Lokaliteten Hardbakken omfatter to felt – Hardbakken Sør og Hardbakken Nord – og det er registrert til sammen 217 figurer. Av disse er det pr. 2010 bare fem figurer som ikke er gjenfunnet: Bøe 394 a–b på feltet Hardbakken Sør, og Bakkas nr. 111 og 113 på feltet Hardbakken Nord. (se også Lødøen & Mandt 2012)