Klart markert, stor og vid fangstgrop. Ytre mål: 9 m N-S, 8,5 m Ø-V. Indre mål: Ca 3,5 m N-S x 4 m Ø-V, dybde sentrum av grop ca 1 m. Høyde voll: 0,7 m mot V hvor vollen er mest tydelig. Orientering: N-S. Sparkekasse: Nei
Lok 2 består av 7 positive stikk, samt et løsfunn av flint fra sjaktemassen ved MM15. Torva rundt lokaliteten er svært tykk, og det lot seg ikke gjøre å avgrense lokaliteten med negative stikk, bortsett fra i SV. Hoveddelen av lokaliteten ligger på tørr undergrunn. Vegetasjonen består av tuer med blåbærlyng, noen einer og en del blandingsskog( furu, bjørk,rogn).
Lokalitet 4 består av 6 positive prøvestikk. Lokaliteten består av en lett hellende flate som skråner ned mot NØ. Undergrunnen er gnaske tørr, og torvlaget er relativt tynt. Vegetasjonen består hovedsaklig av lav lyng i tuer.
Lok 3 består av 6 positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en tørr, lett hellende flate som er høyest i SV. Lokaliteten avgrensens i NØ-Ø av en lkiten brat skråning ned mot myra, og i V-NV av en liten bekk. Torvlaget er svært tynt , og undergrunnen består av tørr og fin sand med lite røtter. Vegetasjonen består av lav lyng, noe einerkratt, og et lite furutre. Lokaliteten ligger på mellom 13-15 m.o.h.
Funnkartet nr. 3. Funnstad for B10905 - 10906. Ved registreringa i 2002/2003 vart det registrert to flater som er inngjerda med steingard og torvgjerde. Det er tydelege spor etter åkrar, i form av åkerreiner og åkerflater innanfor desse inngjerdingane. Det er også synlege spor etter tufter innanfor desse inngjerdingane.
Lokalitet 5 består av to positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på 13-14 m.o.h Vegetasjonen består av lyngtorv og noe løvtrær. Under torva er det sandgrunn. Torva som ligger over lokaliteten er svært fuktig.
STEIG (LILLE ELVEDALEN/ALVDAL ST. NIKOLAI), gnr. 10/50 Randmæl (Lille Elvedalen sogn). ID 136967, jf. ID 83774
Nåværende Alvdal kirke står på (gnr. 7) Storsteigen, på Dalseggen. Kirkestedet ble flyttet hit og ny kirke (den nåværende) vigslet her i 1861. Før det hadde kirken stått ca. 600 m mot sør, på et høydedrag under (10/50) Randmæl, inntil Glomma ca. 300 m rett ut/sørvest for tunet på (10/49) Randmæl, mellom Idrettsbanen og elva. Eldste kjente kirken på dette stedet ble reist i 1639, og i 1709 ble en ny og større kirke reist – trolig på samme tuft: ”Paa en Bispevisitas paa Tønset skede Henvendelse til Biskop Deichman om dens Indvielse, men han fandt saadan overflødig, avdi Kirken stod paa samme Sted som forrige”; dette ifølge kallsboka. 1709-kirken, som ble tatt endelig i bruk først i 1715, var en tømret langkirke med en høy og spiss takrytter hvor det hang tre klokker. Dedikasjonen er etter en innførsel i kallsboka for 1732: ”I Lilleelvdalen blev i 1639 af Biskop Ole Boesen Doop indviet St. Nicolai Kirke paa Gaarden Randmæl”. Før kirkevigslingen i 1639 skal alvdølene ha søkt kirke i Tyldal (Steimoeggen 1965:210ff). I jordebøker fra 1593 og 1604 ble gårdene i Lille Elvedalen ført under Tyldal sogn, mens de i 1616 ble oppført sammen under Tyldalens og Elvedalens Annexer (NG 376). Årstallet 1616 blir således eldste sikre skriftlige belegg for en kirke i Alvdal/Lille Elvedal. Et så tidlig belegg for kirke i et så kildefattig distrikt gjør det tilnærmet sikkert at Steig som kirkested er middelaldersk. Også det forhold at kirken i 1639 ble viet den katolske helgen St. Nikolai mer enn antyder at kirkestedet på Randmæl er middelaldersk. Videre så er det bevart fra kirken et døpefat i messing, datert til ca. 1600. I bunnen er en framstilling av St. Christofer og Kristusbarnet (Steimoeggen 1965:216) – også dette antyder en eldre kirke på stedet, selv om slikt inventar kan være overført fra en annen kirke. En sterkere indikasjon er at det på 1570-tallet en skyldpart (2 pund smør) i Lille stenng (9 Lillesteien) til mensa ved Tyldal hovedkirke (St. 201). Tilsvarende som for Inset kirke (se denne) kan denne skyldparten være en indikasjon på et tidligere prestebol til en middelalderkirke på Steig. Et åkerstykke under Lillesteien kalles da også (bnr. 91) Prestenget. Mest trolig har kirkesøkingen til Tyldal pågått over en periode, mens ny kirke ble bygd på Randmæl tidlig på 1600-tallet. Årsaken til at en kirke eldre enn dette ikke er nevnt på 1570-tallet eller før, kan være at det ikke lå landskyldinntekter til den. I 1833 ble kirkegården på Randmæl utvidet nordover, og året etter ble en ganske stor hestestall bygd til ved kirkegården. På kirkegården, 4-5 m fra den tidligere sakristiveggen, ligger 4 s.k. ride- eller brudesteiner. I 1862 ble Lilleelvdalen skilt ut fra Tynset som eget prestegjeld og med Folldal som anneks (Steimoeggen 1965:223f). Flere eldre veifar skal gå opp til den gamle kirkegården, og det skal være ei båtstø nede ved Glomma for folk fra andre sida av elva. ”I den nyoppsatte stue til Hallstein Tronsmoen ved Auma stasjon er det benyttet gammelt tømmer [fra 1709-kirken]” (notat av H. Christie, RAA). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Det aktuelle utbyggingsområdet ligger i en grasbevokst bakkeskråning like sør for Aure sentrum.Ligger 14-17 meter over dagens havnivå.Lokaliteten er avgrenset med 9 positive prøvestikk, og deler av ei søkesjakt.
Lokalitet 1 er påvist gjennom 7 positive prøvestikk, og det ble funnet en Steinalderlokalitet. Selve lokaliteten ligger i skrånende, østvendt terreng. Lokaliteten består av en skrånende flate som er bevokst med ganske tett, ung løvskog i vest, og som er mer glissen i øst. Lokaliteten ligger på 13-15 m.o.h over havet.