En mindre flate med naturhavn mot nordøst. Naturlig avgrenset, med en lav bergkolle mot øst og berg og skrånende terreng oppover i vest og sør- sørvest.
Undergrunnen virker inntakt. Sandgrus med podsolprofil under ca 10-15 cm torv/humus. Kun ett funn, men dette er sikkert slått, og gjort i øvre del av grått sandgruslag, det vil si inntakt undergrunn. Utvaskningslaget er til dels meget tykt; hele 45 cm i FS 16. I området rundt lokalitetsflaten var det berg rett under torva. FS 16 ble utvidet, og det ble gravd flere prøvestikk nær det positive i et forsøk på å ”bekrefte”, men med negativt resultat. Lokaliteten kan eventuelt tolkes som et stoppested med et ildsted i nærheten? Et eventuelt ildsted kan ha for så vidt ha ligget på svaberget og flinten sprutet et par meter.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 70 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste del av TM. Flekketeknikken støtter opp om dette.
Lokaliteten er et svakt skrånende gressbevokst jorde vendt mot en naturhavn i sørøst. Med en strandlinje på 35-40 m over dagens nivå vil den ha ligget inne i en vik. I nordøst er flaten naturlig avgrenset av bergknatter. Det er mulig at lokaliteten bør sees i sammenheng med lokalitet AMS – 3, som ligger rett på andre siden av disse. I sørøst er det i dag et lite oppdemt tjern, mens det i nordvest skjærer en vei. Jordet stekker seg utover i sørvest, men det ble bare gjort funn i prøvestikk langs bergknattene i nordøst.
Undergrunnen består av matjord, med leire under. Flere steder er matjordslaget ganske tynt, bare 20-35 cm, og blandet med leira. Dette kan tyde på intensiv pløying med maskin. Lokaliteten er derfor mest sannsynlig forstyrret. Funnenes lokalisering er imidlertid påfallende, og det er ikke umulig at deler av den opprinnelige overflaten er bevart tettere inntil bergknattene.
Lokaliteten kan godt være strandbundet, men nærheten til gode jordbruksområder gjør at en yngre datering ikke kan utelukkes. En strandlinje på 35 – 40 m over dagens nivå vil gi en datering til siste halvedel av eldre steinalder
Langstrakt terrasse med en god naturhavn mot nord- nordvest, samt en brukbar mot sørøst. Flaten avgrenses av skrånende og ulendt terreng mot sørøst, av berg mot vest, samt lav bergnabb mot øst. Terrassen vider seg ut mot nord- nordvest. Med en strandlinje på ca 60 m over dagens nivå har flaten ligget ved et sund. Fra lokaliteten vil man ha god utsikt mot øst, nordøst og sørøst.
Undergrunnen består av sand med podsolprofil. Utvaskningslaget er opptil 15 cm dypt. Funnene lå i utvaskingslaget og dels nede i øvre del av anrikningslaget. Torv/moldtykkelse varierer fra 5-10 cm. Undergrunnen virker uforstyrret og lokalitetsflaten er trolig inntakt.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i nærheten av gode jordbruksområder. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på i overkant av 60 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være overgangen TM/MM.
Lokaliteten ligger nærme lokalitet AMS-10 (id 138264), men noen høydemeter høyere. Lokalitetene AMS- 11 og 12 (id 138262 og 138263) ligger også i umiddelbar nærhet. Alle disse lokalitetene bør trolig sees i en sammenheng. Muligheten for å undersøke f. eks bosettingsorganisering, kontinuitet og endringer innefor et større, konkret område, gjør at disse lokalitetene ansees å ha et høyt kunnskapspotensial.
Lokaliteten er en svakt skrånende flate vendt mot en naturhavn i øst. Med en strandlinje på 40-35 m over dagens nivå vil den ha ligget inne i en vik. I vest er lokaliteten avgrenset av bergknatter. Her går det også et gammelt steingjerde. Flaten er et tidligere jorde som nå er plantet igjen med gran.
Det ble tatt 10 prøvestikk, men kun ett var positivt, med én flint i matjordslaget. Denne flinten er imidlertid sikkert slått. Lokaliteten er trolig forstyrret av dyrking. Det er også mulig at den kan sees i sammenheng med lokalitet AMS – 4 (id 138167), som ligger rett på andre siden av bergknattene i vest. Matjorda var ca 30 cm tykk.
Lokaliteten kan godt være strandbundet, men nærheten til gode jordbruksområder gjør at en yngre datering ikke kan utelukkes. En strandlinje på 35 – 40 m over dagens nivå vil gi en datering til siste halvedel av eldre steinalder.
Naturlig avgrenset terrasse med naturhavn mot sørøst og dels mot vest. Disse er adskilt av en bergknatt som også skjermer selve lokalitetsflaten. I nord-nordøst avgrenses lokaliteten av bratt terreng. Det går også en sti tvers gjennom lokaliteten. Denne glir over i en hulvei over knekken i sørøst.
Undergrunnen virker å være påvirket av naturlige formasjonsprosesser flere steder, muligens i form av tidligere rotvelter. FS 5 og FS 12 inneholdt sandgrus med podsolprofil, men denne undergrunnen var vanskelig å finne igjen på resten av flaten. Torv/humuslag ca 10 cm.
Basert på terrenget, virker det mest logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på i underkant av 65 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste halvdel av TM. Flekkematerialet indikerer mesolittisk aktivitet.
Lokaliteten er en skrånende flate, vendt mot en naturhavn i øst- sørøst. Med en strandlinje på ca 40 m over dagens, vil den ha ligget inn mot en vik. Lokaliteten ligger ca 50 m nordøst for lokalitet AMS – 1, men ca 5 høydemeter lavere. Flaten er i stor grad avgrenset naturlig, med bergknauser og steinete områder i vest og sør, samt et våtere parti i øst. I nord er avgrensingen litt mer diffus, men det er tatt noen prøvestikk som alle var negative. Det går et steingjerde med piggtråd tvers igjennom lokaliteten.
Undergrunnen varierer. Torva er ikke tykk, fra 0- til ca 10 cm. Sentralt på flaten er det grusholdig sandjord, men ikke alle prøvestikkene hadde en tydelig podsolprofil. Det er vanskelig å si om undergrunnen er forstyrret eller ikke. Lokaliteten ligger nært en gård og de fleste andre flater i området virker å være tidligere dyrka og/eller slåttemark. Podsolprofil i AMS 3 og 5 tyder imidlertid på at i hvert fall deler av den opprinnelige overflaten kan være inntakt. AMS 7 ligger på et åpent område sør for AMS 5, hvor det har vært dyrket tidligere. I dette stikket besto massene av gammel matjord. Denne delen av lokaliteten er derfor mest sannsynlig omrotet.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i nærheten av gode jordbruksområder. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 40 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste halvdel av eldre steinalder. Innslag av mulig bipolar teknikk kan støtte opp om dette. Materialet er imidlertid svært sparsomt.
Lok fs 7. natural avgrenset mot vest av bratt skraaning med bergknaus og store stein. mot øst heller terrenget nedover. 2 positive prøvestikk.
Informasjon fra Frode Svendsen:
En mindre terrasse på vestsiden av Hydal med naturhavn mot sør-sørøst. Med en strandlinje
på ca 45 m over dagens nivå, har den vært vendt ut mot en vik. Terrassen er naturlig
avgrenset. I vest stiger terrenget bratt.
Undergrunnen er forstyrret. Massene i prøvestikkene består av et ca 20 cm tykt eldre, utarmet
matjordslag over rødbrun sandgrus. Funnene er gjort i øvre del av sandgrusen og i overgangen
mellom matjord og sandgrus.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje
på ca 45 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være mellom-mesolittikum (MM).
Flekkematerialet indikerer mesolittisk aktivitet.
Fra registreringsrapporten:
Stor, slakt skrånende flate med god naturhavn mot øst og en mot vest-nordvest. Disse to er adskilt av en lav bergkolle i nord. Terrenget heller slakt mot øst. Lokalitetsflaten er videre avgrenset av negative prøvestikk mot naturhavn i vest-nordvest og av bratt stigende terreng mot sør. 10-15 meter øst for FS 14, altså i retning tenkt naturhavn, går terrenget i en liten knekk. Det kan dog ikke utelukkes aktivitet også lenger nedover i skråningen, men dette blir i så fall et godt stykke utenfor planområdet og det ble derfor ikke prioritert å prøvestikke der. Lokaliteten har ligget inne i en vik, men er vendt utover mot skjærgården i øst. Det går for øvrig et gammelt bekkefar gjennom lok. flaten. Et stykke nedenfor lok. flaten, i øst, ligger en gammel laftet ”kjeller” som vitner om at det har vært moderne aktivitet i nærområdet.
Generelt består undergrunnen på store deler av flaten av sand iblandet grus og noe stein. Flere steder (jfr. negative prøvestikk og FS 14) er det markant podsolprofil med grå sand i utvaskningslaget og rødbrun under. Massene blir gradvis mer kompakte nedover i det rødbrune anrikningslaget. Torvlaget varierer mellom 5-10cm. Undergrunnen på selve lokalitetsflaten tolkes som tilnærmet uberørt av moderne inngrep. Undergrunnen virker noen steder imidlertid sterkt påvirket av tilsynelatende naturlige formasjonsprosesser (jfr. FS 13). Undergrunn og funnkontekst i de to positive prøvestikkene bør kommenteres:
-FS 14: Funn fra nedre del av utvaskingslag og langt ned i anrikningslaget. Funnene lå altså til dels meget dypt; de fleste funn lå faktisk i nedre del av anrikningslaget. Stratigrafi: 5-10cm torv, 15-20cm grå sand (utvaskingslag) over rødbrun sand (anrikningslag). I bunnen av utvaskningslaget var det et kullholdig område. Funnførende lag starter her, og en del av funnene er brent. Nede i det rødbrune sandlaget, på ca 35-50cm dybde var det et mindre, mørkere og utflytende område med bitte små kull-/sotbiter. Også dette området var funnførende. En mulig tolkning av kullaget i bunn av utvaskningslaget er at det er rester fra et ildsted. Sotholdig masse nede i anrikningslaget kan eventuelt tolkes å være kull utvasket fra dette. Det ble tatt ut kullprøver fra begge områdene (jfr. bildetekst nedenfor), men konteksten fra bunn av utvaskingslaget (KP1-FS14) vurderes som best av de to.
FS 14, profil. Kullholdig område i bunnen av utvaskningslaget. Uttak av kullprøve KP1-FS14 fra dette laget vise i bildet til høyre. Et mindre utflytende område med sotholdig masse lenger ned i rødbrun sand/anr.lag. Kullprøve KP2-FS14 tatt ut derfra.
-FS 13: Funn svært langt nede på ca 70-75 cm dybde. Massene ned til i alle fall 50cm er trolig omrotet. Stratigrafi: 10cm torv over 10 cm mørk grå sand over 30-35cm spettet lys brun sand skilt av en skråttgående tynn mørk kullholdig linse på ca 40-45 cm dybde. På ca 50 cm dybde et ca 5cm tykt lag med mørk grå sand. Fra 50 cm dybde og ned til bunnen av prøvestikket består massene av et mørkere, spettete sandlag. Massene er generelt uryddige og tolkes som omrotede. Dette kan imidlertid ha skjedd for lenge siden ettersom man kan ane en svak utvaskingsprosess både over og under den mørke kullholdige linsen. En mulig tolkning av undergrunnen kan være at det dreier seg om en rotvelt som har funnet sted for lenge siden. Kulturell aktivitet som forklaring kan imidlertid ikke utelukkes.
FS 13, profil. Omrotet.
Basert på terrenget, virker det mest logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på i underkant av 70 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste halvdel av TM. Flekkematerialet indikerer mesolittisk aktivitet. Med tanke på at man bl.a. kan være på sporet av et mulig ildsted (jfr. FS14) samt generelt interessant stratigrafi vurderes lokaliteten å ha bra kunnskapspotensial.
Hustuft. Vises som en forhøyning/mur i terrenget. Mål 10x4 m, Orientert NV-SØ. I V-enden en grop, 2x2 m og 1 m djup, sannsynlig kjeller. Veggvoller 0,2 m i bakkant, stigende til 0,5 m i nerkant. Muren er tørrmurt med natursteiner i ulik størrelse omkring 0,2x0,4x0,7 m. Tufta er i to deler. NV-delen ikke like tydelig som resten. Bevokst med urter, bringebærris og einerkjerr på SV-hjørnet. Dateringen i SEFRAK er siste kvartal av 1800-tallet og det kan stemme bra ut fra typologi.