Lengst i SØ:1. Rundhaug. Klart markert, nokså godt synlig. Gresskledd. Noen få synlige steiner. En utgravet rektangulær grøft i VNV. En ask i SSØ del. D. ca 7 m, h. ca 0,8 m.Ca 15 m NV for 1:2. Rundhaug. Klart markert, nokså godt synlig. Gresskledd med få synlige steiner. SV halvdel ser ut til å bestå hovedsakelig av berg som stikker opp. Mesteparten av NØ og SV del er fjernet. Den er tett bevokst av lauvtre. D. ca 12 m, h. ca 2 m.
Ute i engen, ca 10m V for skogkanten: Rundrøys. Uklart markert. Nå dekket av åkervegetasjon, men tegner seg tydelig i terrenget. Består ifølge eieren Arne Pilhaug, Degernes utelukkende av stein. D 12m, h 1m.
Rundrøys av ujevn bruddstein, en del større stein. Trer frem som noe ujevn brolegging med delvis overgrodd kantmarkering av tildels større stein. Ganske klart markert mot S-V. Ikke særlig godt synlig i terrenget. Svært rasert. Trolig bare bunnlaget samt enkelte mindre partier nær midten og selve kantmarkeringen bevart. Mengder med stein uten vegetasjonsdekke spredt omkring inne i det svært grunne krateret og på berget omkring. Meget stein skal være tatt herfra til bruk ved grøfting o.a. To tørrmurer i N-del bygd i nyere tid. Den ene orientert NØ-SV, den andre nærmest halvmåneformet. I Ø-del en del overgrodde, mindre forhøyninger. Vid, grunn forsenkning i V. I S-del liten, tømret hytte, 1,5x3x2 m. En god del stein lagt opp til veggene av denne. Militær utsiktspost. Røysa trolig avmerket som trigonometrisk ptk. Kantene temmelig overgrodd av lyng, mindre lauvtreskudd og buskas. Mål: Diam 19 m, h i N 0,3 m, h i S 1 m.
På Ø-pynt av fjellryggen: Rundrøys. Klart markert med til dels fint muret kant av helleformede bruddstein, h 0,5m. Bygd av store og mellomstore bruddstein. Noe utkastet i Ø og V. I toppen krater, hvor et ødelagt gravkammer kan sees, l 2m, br 1m, dybde 1,3m. I bunnen av krateret står 2-3 heller, 1,2x1x0,15m. Røysa er delvis dekket av mose og lav og omkranset av 4 store furuer. D 8m, h 1,6m. I Ø-kant av røysa en steinsamling, 3x2,5m. Sikkert utkastet stein fra røysa. 2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering finnes, men veiviser og tydelig sti frem til røysa mangler.
Lengst i NV: 1. Rundhaug, klart markert. Toppen flat. Ingen stein i dagen. Synes urørt. D 12m, h 1,2-1,5m. 5m SØ for 1.: 2. Rundhaug, klart markert. I NV-kanten av toppen avlangt søkk, men synes ellers urørt. D 13m, h 1,5m-1,7m. Begge haugene er bevokst med gran, furu, gras og blåbærlyng. N for disse haugene der det nå er grustak lå to store hauger, den ene kalt "Mønstringshaugen". Opplyst 29.11.1976 v/ Kristian og Jørgen Hauglid, Asak, 2045 Leirsund. Haugen har nr 17 i fornminne nummer 80232.
Samlingen består av 2 gravhauger og 3-4 rydningsrøyser. Gravhaugene er flate og bra markerte. De er gress-kledde. Begge er en del omrotet i midten. D. 6-7 m, h. 0,4 m. Rydningsrøysene er små og flate. De er graskledde. D. 2 m, h. 0,1-0,2 m.
Lok. 1, Leirpollen, ligg i eit myrete søkk om lag 40 meter ovanfor og aust for vegen til Skår, og om lag 125 meter vest for Leirpollen. Plassen ligg i le for vind frå nord og sør, og til dels òg frå aust. Mot vest har det i steinalder vore utsyn mot sjøen. Vegetasjonen her består mestedels av lyng, mose og ein del brake, men her veks òg einskilde tre. Midt på sjølve lokaliteten veks det eit stort einerkratt. Det var særs lite lausmassar i undergrunnen på denne staden. Totalt vart det grave fire prøvestikk, der tre av desse var funnførande. I prøvestikk 1 (PS1) kunne det berre skiljast ut to lag: lag 1 var 35 cm tjukt og bestod av myrjord, lag 2 var eit 20 cm tjukt grått grus- og steinlag. Funna vart gjort i lag 2. Desse er tre avslag av rhyolitt og eit avslag av flint. I prøvestikk 2 (PS2) kunne det skiljast ut tre lag: lag 1 var om lag 30 cm tjukt og bestod av myrjord, lag 2 var eit tynt trekolhaldig lag og lag 3 var eit 10-15 cm tjukt lag av sand, grus og silt. Dette siste laget var funnførande. Funna består av to avslag av flint, eit avslag av kvarts, ein kjerne eller eit kjernefragment av kvarts, samt fem mindre pimpsteinar. Det vart ikkje tatt ut trekolprøve av lag 2 då dette ikkje hadde nokon samanheng med funna. Truleg er dette eit avsviingslag. I prøvestikk 3 (PS3) kunne det skiljast ut to lag: lag 1 bestod av myrjord (om lag 45 cm tjukt) og lag 2 bestod av sand og grus (om lag 20 cm). I lag 2 vart det funne eit avslag av flint. Det vart opna opp eit prøvestikk aust for dei tre funnførande prøvestikka, men det var funntomt. Lokaliteten har difor ein klar avgrensing mot berg i nord og sør, og mot skrenten ned mot vegen i vest. Mot aust gir det funntomme prøvestikket ein indikasjon på avgrensinga av lokaliteten i den retninga. Totalt målar lokaliteten omkring 16 x 8 meter A-V. Talet på funn peikar mot at lokaliteten berre har vore nytta i kort tid. Men ein kan ikkje seie noko sikkert om dette ut frå berre tre funnførande prøvestikk. Samansettinga av råstoff på lokaliteten og plasseringa i høve til havnivået peiker på at den må daterast til yngre steinalder (neolitikum; 5200 ¿ 3500 år før notid). Det vart òg gjort funn av pimpstein på lok. 1, men ingen av dei har slipespor. Også bruk av pimpstein vert normalt sett datert til yngre steinalder. Kombinasjonen av råstoff på lokaliteten peikar såleis på ei datering til ein tidleg del av yngre steinalder. Mest truleg bør nok lokaliteten verte datert til tidlegneolitikum. Plasseringa i høve til strandlinja peikar òg mot ei slik datering. Med utgangspunkt i eit strandlinediagram for Sotra kan ein sjå at havnivået i tidbolken frå om lag 7500 ¿ 4500 før notid låg ca. 10 meter høgare enn det det gjer i dag. Lok. 1 som ligg på 10 - 12 moh. ville såleis ha lege i strandkanten på slutten av eldre og byrjinga av yngre steinalder.
Nausttuft. Tydelig i terrenget, godt markert. Hytte bygd oppi nausttufta. Nausttufta er gravd inn i bakken i bakkekant. Rektangulær. Orientert NNØ-SSV. Utvendige mål 14 x 9 m. Vollens bredde 2,0 m. Dybde inntil 2,0 m. Vollen er gressbevokst, stein synlig i dagen enkelte steder i tuftas voll.