Jernvinneanlegg (695-typen). Jernvinneanlegg av 695-typen med to paralelle slagghaugar. Slagghaugen i aust lengde 10,5 m, breidde 4,8 m og høgd 1,3 m. Slagghaug i vest lengde 6,7 m, breidde 3,8 m og høgd 70 cm. Nordvest for austre slagghaug finst det ein rund slagghaug som err 2,5 m i diam. Sørvest for austre slagghaug ligg to runde slagghaugar som måler 2 m i diam. Rett nordvest for vestre slagghaug ligg ein markant rund slagghaug ca 3,5 m i diam.
Bosetnings/aktivitetsomr. fra eldre steinalder beliggende i utvaskinssone tilhørende den regulerte Elgsjøen. Boplassen ligger på sørøstsiden av et lite nes, på et sted der vind og bølger tar lite i forhold til resten av sjøen. Funn av flint og kvarts spredt i et areal på omlag 35x10 m N-S, Ø-V. Det ble gjort funn av redskap (flintflekke), flintkjerne samt avslag av flint og kvarts.
F5: avslag av gråflint. Cortex over ca halvdelen av ytterflaten. Funnet rett vest for stor fast stein, 6 m vest for laveste tillatte vannstand (opprinnelig vannstand) i utvaskingssonen. t
Lokaliteten ligger på en terrassekant i enden av et vest-øst fallende myrdrag, ca. 12 moh. Lokaliteten defineres av to positive prøvestikk, der det ene ligger 10 m inne på myrflaten, mens det andre ligger ute på terrassekanten. Lokaliteten avgrenses av negative prøvestikk og stigende terreng mot nord og sør, og negative stikk lengre inn på myra mot vest. Mot øst avgrenses den naturlig i en bratt skråning 10 m ned mot sjøen.
Fangstanlegg for jakt på villrein bestående av 1 grop og 9 bogastiller. Bogastillene framstår som rydda flater med lave oppmuringer i framkant. Flere er anlagt inn til blokkstein eller fast fjell. Alle ligger tett inn til en gressgang etter rein. De oppmuringene ikke er vendt direkte mot gressgangene er sørvendt og tyder på at fangsten har skjedd om høsten når reinen har trukket tilbake fra kysten mot innlandet
Gårdsanlegg på 2-3 tufter, med omkringliggende dyrkingsflater og rydningsstein. Tuftene ligger i svakt hellende terreng, sentralt i teigen mellom elvene. De er synlige som lave voller og torvkledte steinrekker, med svært frodig vegetasjon. Utskiftningskartet fra 1860 viser ingen bosetning her.
----
Tuftene er ikke synlige på LIDAR kart pr. 2025. I Registreringen i 2012 skiller tuftene seg ut fra området rundt som grønn vegetasjon (cropmarks). Sikringssonen ble noe skadet under veibygging i 2013.
Eliashellaren. NV-SØ gående heller, ca. 30 meter lang med flere overheng med gode og tørre flater med 'takhøyde' ca. 3 meter. Ca. 15 meter høyt berg. Mange spor etter aktivitet, glasskår, bein, kull, ved, div. jernskrot og redskaper. Kalles 'Eliashellaren' etter samen Elias som virket i området på slutten av 1800-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gåetie-aevije/gammetuft; Oval 7,5 x 6,0 m (NV-SØ). Indre mål; 5,0 x 4,5 m. Voll; 0,5 ¿ 1,0 m. bred og inntil 0,15 m høg. Forsenkning i NØ, trolig okse-raejkie/døråpning 1,0 m. bred og inntil 0,15 m dyp. Forsenkningen er ¿kantsatt¿ med to synlige steiner i vollen. Flatere stein, en sk. ¿okse-gierkie¿ 0,3 ¿ 0,5 m. kjennes innenfor døråpningen. Steinens formål var å holde gulvriset nede (Lars G. Kappfjell). Forsenkning i SV, 0,5 m. bred og 0,2 m dyp, trolig båassjoe-raejkie/trekkhullet.. Aernie/ildsted; ubestemt form og retning ¿1,4 x 1,2¿ m. 3 synlige steiner 0,2 ¿ 0,6 m. Bevokst med gress og mose. Forstyrret av rotvelt i senere tid. Kull og sot samt et rødbrent lag fremkom ved sonding.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft m/aernie/ildsted.