Faye: "I det høie Haaberg ved Øidnevandet i Valle boede i fordums Dage et Bjergtrold eller en Gubbe, der tvert over Vandet lod sætte et Gjerde af Jern, som hindrede Laxen i at komme længere op. Naar man derfor paa nogen av de ovenfor liggende Gaarde fik en Lax, blev det anseet som et Forvarsel paa, at En maatte være feig. Engang kom St. Olaf ridende til dette Vand. Da han ei vilde ride omkring, satte han med Hesten i et Spring over Vandet, hvor det er smalest. End seer man i Fjeldet Spor af Hestens vældige Fødder. Der hvor der dristige Spring skede er Vandet omtrnet 300 Skridt bredt, og Klipperne paa begge Sider steile. Bergstøl: "Ein gong Olav den hellige kom ridande vestantil mot Øydnevanne, hoppte hesten frå Undelandsliå til Øydneskleivbergan. Det stenne spor etter hestehøvan ennå." På odden på utsida av årstal-steinen er der eit naturleg merke i berget som om hoven på den venstre framfoten har grave seg noko ned for å få fotfeste. Der er også merke etter den høgre framfoten, men det ser meir ut som ei naturleg renne i berget. Bakføtene landa vel nede i vatnet. Geometrien er endra i 2016. Det tidlegare ID 92375 er stroke fordi det var det same som ID 103774.
Badstuhaugen ligger på en overgrodd kolle med utsyn mot tunet på Hundingsland, men også mot sør og hulveisystemet id. 265551. Gravminnet ble nøyere registrert ved arkeologisk registrering i 2019. Helt på toppen av kollen Badstuhaugen er det en tydelig markert rund gravhaug med diameter ca. 5 m. Gravhaugen har et iøynefallende stort sigdformet haugbrott gravd inn i haugen fra sør. Kulturminnet består av et ytre lag av jordblanda røys. Under laget fremkom ei kjernerøys ved prøvesjakting. Det ble gravd to mindre prøvesjakter, 21 og 22, i gravhaugen. Den ene sjakta mot sørvest avslørte et lite forstyrret hellekammer med rester av kjernerøysa over. Det var bygd opp etter en liten fjellknatt. I bunnen av kammeret lå det brente bein og kull i et mørkt kullholdig, og kompakt jordlag. Det ble tatt kullprøve KP 12 fra dette laget. Beta 550200 cal AD 135-265
Rundhaug. Klart markert. Bygget vesentlig av jord. To sammenhengende kratere i toppen NV-SØ, d 4-5m, dybde 0,75-1m. I det SØ-ligste jordfast stein. Jordfast stein i N-kant. På haugen vokser grantrær og lyng. D 11-12m, h 1m.
Fornminne 1-n: Minst to tufter og flere små rydningsrøyser. Trolig av nyere dato, men bonden på Amundlii opplyste at han hadde aldri sett stående bygninger der tuftene ligger.
18.02.2015: Lokaliteten er avsatt som automatisk fredet i gjeldende reguleringsplan. Vernestatus er derfor endret fra uavklart til automatisk fredet.
Lav, utkastet gravrøys på ca. 4x3 m. Mulig opprinnelig rektangelformet, med lengderetning NV-SØ. Rett linje av kantsatt stein bevart i NV ende av røysa, men utflytende i nedre del mot SØ. Åpnet i senter, hvor en flat stein som antagelig skriver seg fra gravkammeret ligger igjen. Nåværende høyde ca. 50-70 cm.
Tufter og rydningsrøyser. Antageligvis av nyere dato.
18.02.2015: Lokaliteten er avsatt som automatisk fredet i gjeldende reguleringsplan. Vernestatus er derfor endret fra uavklart til automatisk fredet.