Lok 3 Bruhagen. Steinalderlokalitet i dyrka mark. Det ble gjort 10 funn i 1 positivt prøvestikk. H.o.h.: 24-26 m. Strandlinedatert til Tidligmesolittikum. Alle funnene ble gjort i matjordslag. Under matjordslaget var det kompakt aurhelle mange steder, blant annet i det positive prøvestikket. Hele lokalitetsflaten er trolig pløyd, slik at alle funn ligger i sekundært leie i matjordslaget. Lokalitetsflaten avgrenser seg i stor grad naturlig til det best drenerte området på terrassen, der også det positive prøvestikket ble tatt; i nord av en lav bergknaus, i nordøst av bratt hellende terreng, i nordvest av naturhavn, i sør av stigende og mer ulendt terreng, i øst av at terrassen smalner, og i vest av en dump i et ellers ganske slakt område.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 1 Bruhagen. Steinalderlokalitet. Det ble gjort 80 funn fordelt på 2 positive prøvestikk. H.o.h.: 37m. Datering: Strandlinjedatert til Tidligmesolittikum. Typologiske og teknologiske trekk ved materialet underbygger en slik datering. Lokalitetsflaten avgrenses naturlig av en bergknaus i øst og av en bratt skråning i sør. Mot vest og nord er avgrensingen noe mer usikker. Området lokalitetsflaten ligger på virker imidlertid ryddet. Uavhengig av at det er ryddet virker dette området som det mest logiske og tilsynelatende best egnede stedet på sadelryggen å slå leir. Det ble tatt to prøvestikk her, og begge var positive, med relativt mange funn. Lokalitetens utbredelse må betraktes som et anslag ettersom det ikke var tid til å avgrense ved prøvestikking, samt at det slakt skrånende terrenget mot nord begrenser muligheten til logisk avgrensning basert på lokale topografiske forhold. Generelt varierer torvdybden på sadelryggen mellom ca 10-15 cm. I området rundt de to positive prøvestikkene er torvlaget imidlertid noe tynnere, og i selve prøvestikkene (FS1, AMS1) var torvlaget kun ca 5 cm tykt. Undergrunnen på lokaliteten består generelt av sandgrus med noe stein; øverst et brunt lag, deretter et grått lag over et mørkere nærmest rødbrunt lag. Det grå og det rødbrune sandgruslaget tolkes som henholdsvis et utvaskingslag og et anrikningslag. Denne podsolprofilen ble også identifisert i de negative prøvestikkene, samt flere steder ved sondering med jordbor. Det brune funnførende sandgruslaget øverst tolkes som omrotet på grunn av harving for noen tiår siden. De øverste 10 cm av undergrunnen er med andre ord omrotet på deler av lokalitetsflaten. En lite brukt sti som har erodert vekk noe av torva, samt to moderne teltringer og et par hauger med tilhogde tynne trestokker til gapahuk (?) vitner om leir/speideraktivitet her i nyere tid. Dette har erodert vekk torvlaget noe. Det tynne torvlaget på lokaliteten skyldes trolig harving. Det ble forøvrig påvist et mulig avsviingslag datert til overgangen bronse-/jernalder på sadelryggen, men det kan ikke utelukkes at det dreier seg om en naturlig utløst skogbrann.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet på større sadelrygg, ca 36-38moh. Det var ikke tid til å avgrense mot nord.
Stor dyp grop beliggende i utkant av område bestående av tufter og dyrkingspor fra både førreformatorisk og etterreformatorisk tid. Gropa tolkes som ei mulig ulvestue ut fra størrelse og form. Den ligner ikke på kjellere tilhørende hustufter som en kan se flere av ellers i nærheten. Det skal imidlertid finnes et foto som viser at det står et hus over gropa (muntlig meddelt av Per Olav Mathiesen). Gropa er likevel atypisk som kjeller siden det ikke er spor etter tørrmuring. Kan gropa ha blitt "gjenbrukt" som kjeller i en kort periode. Gropas form er svakt oval til rektangulær, måler 6 x 5 m og er 1,7 m dyp.
Stor og dyp sirkulær grop med kraftige voller beliggende på toppen av en liten høyde på nordsiden av veg. Gropa er nesten helt oppfylt av kvist slik at dybden ikke kunne måles. Ytre mål 10 m, indre mål 7 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for keramikk
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To skår av leirgodsfat med 16-1700-talls preg ble funnet. Ellers uklart hva som ble observert under befaringen.
Gammetuft, 1 skivedelt steinblokk/kjølested eller lekeplass.
Lengst i V ligger K1, oval, godt markert to-roms gammetuft. Ytre mål 10 m N-S, og 7 m Ø-V. Indre mål 7 m N-S og 4 m Ø-V. Boligdelen i nordenden av tufta er på 5 m N-S og 4 m Ø-V, fjøsdelen indre mål 1,5 m N-S og 2 m Ø-V. Tydelig voll, høyde 0,20 m, med inngangsparti på midten mellom bolig og fjøsdel inne i tufta. Vollhøyde i Ø og i V er på 0,30 m. Vollhøyde i sør (fjøsdelen) 0,20 m. Vollhøyde i nord, 0,35 m. Vokser einer på vollens nordlige og østlige del.
Arranområdet er utydelig, stein ligger under torva. I nordvestre hjørne er det gravd et hull (etter krigen) på ca 0,30 x 0,50 m (torving?).
15 m SSØ for K1 ligger K2, en steonblokk som er delt i tre skiver. Stort mellomrom mellom en av de tre skivene. Blokka er ca 1 m høy og 2,5 m lang. Kan ha vært brukt som skjøle/skyggeplass for ulike aktiviteter og barn ville likt å leke/klatre på denne.
Vurdering: Fra muntlige kilder har vi fått vite at området tidligere ble kalt for "Danebakken", fordi det var en kar som hette Danelars som bodde opp på bakken sist på 1800-tallet. Kan det har vært i denne tufta Danelars bodde ? Gammetufta virker mye yngre enn i de forrige registreringene R3 og R4.