Beskrivelse fra lokalitet:
Kullfremstillingsanlegg bestående av en kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre diameter: 6,2 m. Indre diameter: 2,8 m. Dybde: ca 60 cm. Høyde voll: ca 50 cm. Kullag: 30 cm. Bunnform: Rund. Svært overgrodd med einer og fjellbjørk. Rund, jevn voll. Ligger ca 10 meter V for veg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullfremstillingsanlegg bestående av en kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre diameter: 7,4 m. Indre diameter: 3 m. Dybde: ca 60 cm. Høyde voll: ca 40 cm. Bunnform: Rund, men gjenfylt. Ligger nærmest i en rundkjøring N for Haugentunet (gnr. 204/ 200). Vollen er stedvis utydelig og går helt i kant av vegen og deler av den er sannsynligvis skadet. Gropa er gjenfylt med stein. Det ble ikke påvist kullag i gropa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for klebergryte
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kleberkar som høyst sannsylig er fra vikingtid. Diameter 32 cm dybde 13 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullfremstillingsanlegg bestående av en kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre diameter: 7,8 m. Indre diameter: 4,1 m. Dybde: ca 1 m. Høyde voll: ca 40 cm. Kullag: 50 cm. Bunnform: Tilnærmet rund. Tydelig i terrenget. Ligger på en flate nedenfor dyrka mark på gnr. 204/95.
Svenskehuset. Bygd av Svensk ekspedisjon sommeren 1872 bestående av bl.a. Nordenskiöld. Plan om å utvinne anhydritt. Ble åsted for tragedie påfølgende vinter da 17 norske selfangere døde, sannsynligvis av blyforgiftning. Betydelig påbygd og utvidet med en rekke paviljonger og målestasjoner i forbindelse med det første internasjonale polaråret i 1882. Se tilstandsrapport av Reymert 1977 under dokumentasjon. Ny befaringsrapport av Rossnes i 1990.
Sirkulær gravrøys. 7 m i diameter og ca 70 cm høy. Er overgrodd. Det finnes antydning til en mulig plyndringsgrop. Ligner i størrelse og utseende gravhaug r1, bortsett fa at R61 er bygd opp hovedsakelig av stein. Er den hittil største røysa funnet i området. Skiller seg fra de andre røysene i størrelse og utseende.
Steinalderlokalitet i utmark. Trolig inntakt da det ikke er spor etter menneskelige inngrep på flaten. Lokaliteten er målt inn til å være ca 6x12 m. Den ble påvist gjennom 2 positive prøvestikk (FS-1 og FS-2), med i alt 8 avslag i flint, alle sikkert slått. I sør ligger en lav bergknatt, mens skrånende terreng avgrenser flaten i øst og vest. Mot nord er avgrensningen mer usikker. Flaten strekker seg utover mot nord og stiger svakt oppover etter ca 50 m. Avgrensningen her ble derfor satt delvis på grunnlag av topografi og delvis med utgangspunkt i negative prøvestikk. På grunn av transgresjonen og utflating av strandlinjekurven vil en datering på grunnlag av strandlinje være alt fra ca 9000 BP til 6400 BP. Innslaget av mulig bipolar teknikk støtter opp om en datering til eldre steinalder.