Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Lokaliteten omfatter to kokegroper og fyllskifte.
A2 - kokegrop tilnærmet oval i plan, og måler 160 x 115 cm. En del stein (ikke skjørbrent stein) i overflaten til anlegget. Fyllmassen er en blanding mellom leire og morenemasse.
A2 - kokegrop. Datert til romertid, 142-397 e.Kr. (1745 ± 45 BP)
A3 - fyllskifte. Datert til eldre bronsealder, 1741-1497 f.Kr. (3320 ± 50 BP)
Beskrivelse fra lokalitet:
Et kulturlag datert til romertid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Svært kompakt, mørk, grå farge. Homogent lag. Noe humus. C14-datering til romertid (130-385 e.Kr. med 95% sannsynlighet).
Beskrivelse fra lokalitet:
Til sammen ti anlegg: åtte stolpehull, en kokegrop, og en udefinert nedgravning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlegget måler 100 x 90 centimeter. Fyllmassen er gråsvart og gulrød leireholdig masse med enkelte kullfragmenter. Dybde 24 cm.
Boplassen ligger i dyrket mark, som nå holder på å gro igjen. Boplassen ligger like innenfor gjerdet som avgrenser bruk 107/5. Utstrekningen er anslått til minst 110 m2. Det er mulig at den kan strekke seg videre i sydlig retning, noe som var vanskelig å fastslå pga. ulendt terreng med mye stein, myr og trær. Mot vest er boplassen avgrenset av en framstikkende knaus orientert N-S. Mot øst er det åpent lende ca. 20-25m til en fjellknatt og store stein som danner en naturlig avgrensing. Mot nord er det også åpent ca. 20 -30 m før terrenget stiger bratt mot en bergrygg som er orientert Ø-V. Terrenget faller mot sjøen i vest. I syd er det ca. 25m til Storvikbekken. Det ble totalt funnet 28 artefakter. Boplassen er litt omrotet som følge av dyrkingen. Stedet ble dyrket opp i mellomkrigstiden, men har nå ligger brakk en stund.