Beskrivelse fra lokalitet:
På en høyde i den vestlige delen av øst-vest-gående bergrygg. Området er bevokst med gran og bjørk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 9 m Høyde: 1,3 m Type: Rundhaug Attributter: Plyndringsgrop ; Jordhaug tilsynelatende uten iblandet stein. Klart markert i terrenget og synlig på avstand på tross av omkringliggende skog.
I bergryggens N-ende på liten skogsflate: 1. Rundhaug. Godt markert, lett synlig. Avrundet profil med flatt midtparti. Bygd av steinblandet muldjord. Synes urørt. Bevokst med tynt gressdekke og grantær. D 6m, h 0,4m. På ryggens høyeste punkt, lagt direkte på berget, 55m S for 1.: 2. Ettlags steinlegning. Godt markert, lett synlig, flat form. Avlang, N-S-gående. Endel stein trolig fjernet fra overflaten. To store blokker i SØ og NØ-hjørnet. Steinene er stort sett dekket av et tynt jordlag, noe lyng og gress. L 4,5m, br 2,5m, h 0,3m. Kan være noe tvilsom som fornminne, p.g.a. den noe ujevne formen.
5 lokaliteter: På myrlendt flate inntil fast fjell i Ø og NØ, (større bergknaus). 1) Steinalderlokaliet. Stygge innhugg i lokaliteten på grunn av grøftegraving i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn ble gjort i den oppkastede massen fra grøften: T 19941. Del av skiferspiss / eller kniv. Skifermeisel. Flintavfall. Avfall av kvartsitt Avfall av bergkrystal (Tilvekst 1979). Ca 35 m NØ for 1, på Ø-siden av en oppstikkende bergknaus: 2) Steinalderlokalitet. Grøftet i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn ble gjort i den oppkastede massen fra grøftene: T 19942 Dobbeltskraper, flint, tangeparti av pilespiss, retusjert flintstykke og flint avfall. Avfall av kvarsitt. Kvarsittblokk. (Tilvekst 1979). Prøvestikk i nærheten ga også funn av flintavfall rett under torva. Ca 40 m N-NØ for 2, inntil og SØ for oppstikkende bergknatt: 3) Steinalderlokalitet. Grøftet i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn gjort over et arreal på 5x10 m i bunnen av grøftefurene: T 19943 Flintavfall og avfall av kvartsitt (Tilvekst 1979). Ca 80 m N-NØ for 3: 4) Steinalderlokalitet, med følgende funn: T 19944 Flintavfall, avfall av bergkrystall, skiferstykke og mulig råmateriale(Tilvekst 1979). Ca 75 m Ø for 2: 5) Steinalderlokalitet, med følgende funn: T 19945 Flintavfall (Tilvekst 1979).
Beskrivelse fra lokalitet:
På liten terrasse i SØ på Storøya. Sti går Ø-V rett S for R01. Kullgrop l ØNØ-VSV 2,30m. " br NNV-SSØ 1,80m. " dybde 0,50m. Vollens br 1,70m, h 0,20m. Gropa har tydelig voll i Ø. Bjørk vokser langs kanten i V. Gran i S, Ø og N. Rektangulær. 1m V for kullgropa ligger en mindre grop. Gopas l Ø-V 2,00m. " br N-S 1,80m. " dybde 0,25m. Uklart markert. Mulig sidegrop. 1 bjørk i SV. 1 gran i NV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På liten terrasse i SØ på Storøya. Sti går Ø-V rett S for R01. Kullgrop l ØNØ-VSV 2,30m. " br NNV-SSØ 1,80m. " dybde 0,5m. Vollens br 1,7m, h 0,2m. Gropa har tydelig voll i Ø. Bjørk vokser langs kanten i V. Gran i S, Ø og N. Rektangulær. 1m V for kullgropa ligger en mindre grop. Gopas l Ø-V 2m. " br N-S 1,8m. " dybde 0,25m. Uklart markert. Mulig sidegrop. 1 bjørk i SV. 1 gran i NV.
Rundhaug, trolig av sand og jord. Jevnt avrundet profil. Ganske godt synlig i terrenget. Tydelig kantmarkering. Orliten forsenkning i midten. Bevokst med mose, lyng og store bartrær. Mål: Diam. 9,50m, h. 1,20m. U-formet, rettlinjet groftlignende orientert N-S forsenkning berorer haugens O-kant for så å svinge mot SO nedenfor denne. Kan være spor av hulvei mellom Fossland og Gartlandgrendene. Sporet kan folges ca. 20m mot N, ovenfor fornminnet, hvor det forsvinner i den frodige bunnvegetasjonen. Mål: St. br. 0,75m, st. dy. 0,30m.
Kullgrop. Ytre mål: 3,4 m inkludert vollene rundt, tydelige voller men relativt svakt markerte . Indre mål: 1,40 m, dybde 0,45 m, påvist et ca 10 cm tykt trekullag 5-15 cm under overflaten. Bunnform: Sirk
Gårdshaug, orientert NNØ-SSV. På gårdshaugen lå husene på Sømhovd samlet i et fellestun inntil utskiftingen i 1889. Husene lå da etter opplysninger meget tett. Nåværende grunneiers far Aamund Lofthus, mente at det var ca 1,5 m tykke kulturlag i gårdshaugen. Ved registrering i 1981 kunne en ved jordborstikk konstatere minst 1 m tykke kulturlag på flere steder. Ved pløying har en truffet på steinheller i området. I det området av gårdshaugen som ligger mellom Hushaugen og Mardalsvegen ble det under pløying i 1962 funnet spor etter hustomter, kull og skjørbrent stein. Stokker eller planker lå innenfor et område på ca 3 x 3 m, tett som etter et gulv. (Opplysninger ved A. Lofthus i brev 22.12.1963. Top.ark). I gårdshaugen er det gjort mange funn: Flere mynter, de fleste fra 1700-tallet. T 18215 Støpeform til hengesmykke fra nyere tid. Ved registrering i 1981 ble følgende innlevert til museet: T 20283 7 vevlodd av kleberstein 7 spinnehjul 1 øse eller kole av kleberstein 2 hengebryner av skifer 1 beingjenstand 1 fot til jerngryte 1 jerngjenstand 2 kobberfragmenter, ev. fra gryter 1 støpt gjenstand av bronse 1 støpeform (?) 1 stein, flatslipt Funnene er gjort i en årrekke ve dpløying i gårdshaugen. Kåre Lofthus opplyste at det også var funnet mange krittpiper, keramikk (glassert og uglassert), kvernsteinrester, beinrester. Mål: Diameter ca 50 x 90 m, orientert NNØ-SSV. SSV for gårdshaugen i skråning nedenfor og Ø for Hushaugen finnes mulige rester etter gammel dyrking. Deler av området, som er gammelt slåtteland, nå beitemark, synes å være ryddet for stein, og et ca 13 m langt steingjerde av større steinblokker er lagt opp i NV-SØ-lig retning ca 50 m SSV for gårdshaugen.
Fangstgrop, registrering bokstav A. Ligger på nordspissen av liten åsrygg, myr rundt. Ytterligere beskrivelse dessverre ikke tilgjenglig, da arkeologisk rapport er dessverre tapt i forbindelse med flytting av arkiv og lar seg ikke gjenfinne.