Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Lokaliteten omfatter to kokegroper og fyllskifte.
A2 - kokegrop tilnærmet oval i plan, og måler 160 x 115 cm. En del stein (ikke skjørbrent stein) i overflaten til anlegget. Fyllmassen er en blanding mellom leire og morenemasse.
A2 - kokegrop. Datert til romertid, 142-397 e.Kr. (1745 ± 45 BP)
A3 - fyllskifte. Datert til eldre bronsealder, 1741-1497 f.Kr. (3320 ± 50 BP)
Beskrivelse fra lokalitet:
Et kulturlag datert til romertid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Svært kompakt, mørk, grå farge. Homogent lag. Noe humus. C14-datering til romertid (130-385 e.Kr. med 95% sannsynlighet).
Beskrivelse fra lokalitet:
Til sammen ti anlegg: åtte stolpehull, en kokegrop, og en udefinert nedgravning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlegget måler 100 x 90 centimeter. Fyllmassen er gråsvart og gulrød leireholdig masse med enkelte kullfragmenter. Dybde 24 cm.