Under maskinell sjakting ble det påvist en rekke bosetningsspor samt en mulig flatmarksgrav. Bosetningssporene består av 4 bunnrester etter ildsteder/kokegroper, 1 mulig veggrille og 7 stolpehull etter hus. Enkelte av stolpehullene har imidlertid mye skjørbrent stein i seg og kan alternativt tolkes som små kokegroper. Det ble kun åpnet en sjakt på 1,5 meters bredde, og funnene strekker seg over store deler av flaten ut for gravhuag id nr 81096.
Flere hundre flintavslag, ofte makroavslag, på torvavdekket og til dels omrotet flate ved masseuttak. Materialet og h.o.h. tyder på en middels stor tidligmesolittisk (Fosna-fasen) lokalitet. På flaten ligger også mye istransportert råflint og porfyr.
OMRÅDE 68 - STEINALDERLOKALITET. KVITSANDHYTTA Registrert 25/7 1990 ved Snorre Bjerck, Anna Petersen, Eli Raanes og Kristine Johansen. Beskrivelse: Innerst i Ådalen ligger Langvatnet hvor Ådalselva har sitt utløp. Utløpsosen er trang, og det samme kan vel sies for området rundt Langvatnet. Ut fra lokaltopografiske forhold ble området rundt Kvitsandshytta prøvestukket for å få en test på hvorvidt det i dette området kunne finnes fornminner. Området er en NV-SØ-gående flate som skråner meget svakt mot N, ned mot Langvatnet. I S er den omgitt av småknauser og bergdrag. Det er fin utsikt over Langvatnet, men ingen i andre retninger. Vegetasjonen er preget av den relativt våte myra med mye gress, men med enkelte små furutrær imellom. I alt ble det tatt fire prøvestikk, der to var funnførende. Prøvestikkenes dybde varierte fra 36-66 cm, og torvlaget fra 20¿40 cm. Undergrunnen forøvrig besto av en god del stein, med grus og sand imellom. Vurdering: Det slåtte steinmaterialet var begrenset både i antall og i type, og videre prøvestikking bør foretas før en vurdering av lokaliteten blir gjort.
Lokaliteten Nesjatræet ligg på begge sider av Straumselva. Her er grasvaksne flater på begge sider av elva. Desse vert i dag nytta som beite, men var i tidlegare tider brukte som utslåttar og vårstølar. På nordsida av elva ligg det ei markaløe og på sørsida ligg det to markaløer. Frå den sørvestlegaste av desse to markaløene strekkjer den grasvaksne flata seg mot SV i opptil 100 m, der lendet tek til å stiga. Med elva som avgrensing i NV og det stigande lendet i SV og S får flata ei trekantform. Lengst SV i denne trekanten, 80 m frå markaløa, går ein markert åkerreinekant N-S i 17 meters lengde.Flata er no delt av ei O-V gåande grøft. På sørsida av denne grøfta er den grasvaksne flata dekka av tuver og ein del steinar/blokker i marka. På to stader er her større samlingar med steinar/blokker som mogeleg representerer restar etter tufter. Den eine ligg 70 m S for den sørvestlegaste markaløa. Den mogelege tufta er 7 x 6 m stor innvendig. Dei to hjørna på den nordre kortveggen tykkjest klårast markerte med kantstilte heller.20 m lenger mot SV ligg den andre mogelege tufta, som har største lengd O-V. Tufta tykkjest vera vinkelforma og inneheld i alle høve to rom, eit i kvart vinkelbein. Det nordvestlege rommet er 3,5 x 2,5 m stort innvendig og det søraustlege litt større. Dette siste rommet ligg noko høgare i lendet.På den grasvaksne flata N for grøfta er det i dag ikkje råd å påvisa tufteliknande spor. To halvsirkelforma vollar må mest rimeleg tolkast som spor etter elva under flaum.
Gårdshaugen som er 75 m lang N-S, og 40 m bred markerer seg som en forhøyning i terrenget. Den blir overskåret i retning Ø-V av en veg fra Kongsvegen til kaia. Svartjordlaget skal være opptil 1 m tykt, og det var funnet forskjellige gjenstander av kleberstein, men ingen av disse var nå tilgjengelige. Vegetasjonen var eng, og en del trær langs stikkveien. I Ø-kant heller den forholdsvis bratt ned mot sjøen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei fangstgrav. Må truleg sjåast i samanheng med id 128273 fangstgrav, id 128279 fangstgrav og id 128284 mogleg bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål 2,5 x 4 m. Indre mål 0,5 x 2 m. Dybde 0,5-0,7 m. Flate steinar 0,2-0,7 m. Fire ledearmar, 4,5, 7 og 10 m. Orientering A-V. N langvegg rasa inn. Ligg i knekkpunkt mellom skråning mot N, og flat rygg mot S.
Gravfelt med 8 røyser. Lengst i N: Fornminne 1: Vid rundrøys, klart markert, med fotkjede, tyelig i terrenget. V-lige og SV-lige del av røysa er utkastet og avflatet. I Ø-lige del sees tomta/hullet etter en jordkjeller bygd inn i røysa. Mål: diameter 10 - 11 m, høyde 0,5 - 1,5 m. 3 - 4 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Lav, utkastet rundrøys, mest bare fotkjede og bunnlaget igjen. Noe utydelig. Et NV-SØ-gående gjerde skjærer over røysas NØ-lige del. Ø-NØ for dette gjerdet er røysresten bedre bevart - og noe mer overgrodd. Mål: diameter ca 15 m, høyde 0 - 0,9 m. Ca 10 m SSV for fornminne 2: Fornminne 3: Rundrøys klart markert og tydelig. Noe ødelagt overflate ogØ-lige side pga overflatedyrking av området. Mål: diameter ca 5 m, høyde 0 0,5 m. Ca 4 m VSV for fornminne 3: Fornminne 4: Rest av rundrøys noe uklart markert pga skader i sidene. Røysas sentrum er uregelmessig formet ca 0,5 m grunn grop. Mål: diameter ca 7 m, høyde 0,5 - 0,7 m. Ca 8 m Ø for fornminne 3: Fornminne 5: Klart markert og tydelig rundrøys. Fotkjeden spesielt godt synlig i røysas V-side. Overflaten noe ujevn og rasert. Mål: diameter 12 - 13 m, høyde 0,5 - 0,9 m. Ca 25 m SSØ for fornminne 5, vis a vis og under et steingjerde: Fornminne 6: Bunnlaget av rundrøys til dels klart markert med rest av fotkjede. Noe utydelig i terrenget. Mål: diameter 11 - 12 m, høyde 0 - 0,3 m. Ca 25 m SØ for fornminne 6 under og på begge sider av samme SØ-NV-gående steingjerde: Fornminne 7: Rest av rund gravrøys. Klart markert med fotkjede, og tydelig i terrenget - særlig fra V til S. Midtpartiet fra SV og inntil gjerdet er noe lavere enn ringen rundt. Mål. diameter ca 15 m, høyde 0,5 - 0,6 m. Ca 15 m Ø for fornminne 7, på kanten av nesets høyeste rygg: Fornminne 8: Rund gravrøys. Til dels klart markert og tydelig i terrenget. I sentrum en ca 9 m lang og 2 m bred grunn grop - orientert SØ-NV. Mål: diameter 18 - 20 m, høyde 0 - 1,7 m. Alle røysene synes å være bygget av mindre og større kuppel. Steingjerdet som går over 5 av røysene er sannsynligvis bygget av røysmassen - i tillegg til rydningsstein. En del av røysene er noe grastorvdekt, men mye av massen er synlig.
Gravfelt bestående av en stor gravhaug, to mindre samt en mulig tuft. Ligger på Moan som er en løsmasseflate på østsiden av Selbusjøen på det smaleste stedet akkurat i overgangen mellom sjøen og Nidelven. Gravfeltet ligger helt ut mot kanten av flata.