Lengst N på en åkerholme: 1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Toppen avflatet og Ø-lig del noe høyere enn V-delen. Synes urørt. Rundt kanten endel rydningsstein, også noen stein i dagen på toppen. Haugen er bevokst med hegg, rogn og bjerkekratt, noe bringebær, gress og mose. D 13m, h 2,5m i SØ, 1,8m i N. 21m VNV for haugen og i V-enden av et svaberg: 2. Avlang røys , trolig rydningsrøys. 28m V for gravhaugen, på toppen av en Ø-V-gående bergrygg: 3. En rundaktig forhøyning, trolig overtorvet berg.
Mellomstore og store rundkamp samt noen stykker av bruddstein som er samlet i en ring rundt en stor flat jordfast stein. To svære rundkamp i ringens Ø-kant. Delvis mosegrodd. To bjerketrær og en furu vokser i kanten. D NV-SØ 4,5m, h 60cm (største stein).
To gravrøyser. Furuskog hindrer utsikten mot Snåsavatnet. Den ville ellers vært omfattende. Inntil feltets vestkant er det en tredje forhøyning som trolig er en naturdannelse.
Kullgrop med voll i N, S og V. Vollen i Ø trolig ødelagt av veien. Vollens mål br 2-2,5m, h 0,3-0,6m. Kvadratisk bunnplan, 2,5x2,5m. Bevokst med gran. Indre mål: 3,5x3,5m, dybde 1m. D 7,5m.
Lokaliteten består av to samlinger skålgroper. Begge ligger på svaberg som stikker opp i terrenget vest for kirkegårdsmuren til den tyske krigskirkegåden på Ekeberg. Ifølge beskrivelsene fra 1972 ligger den ene samlinga skålgroper 10 m sør for kirkegårdsmurens nordlige hjørne, mens den andre ligger ca 65 m sø for dette. I 2008 er svabergene i ferd med å bli fullstendig overgrodd av mose og lyng, og skålgropene kunne ikke sees. Svabergene er imidlertid målt inn med GPS.
Boplassen ligger på flatens N-halvdel hvor det er grusmasser under torven. Boplassen er naturlig avgrenset i N av et bratt berg. Avgrensning i S av våtere og lavere område med myr på berg, se Øk-kart med markslagsgrense. Boplassområdets høyeste punkt er i NØ, boplassen strekker seg nedover flere små terrasser mot SV. Det er gode havnemuligheter både i SV og i NØ. Det ble i alt tatt 30 prøvestikk på flatens ulike nivåer, hvorav 12 ga positive funn. Statigrafien i prøvestikkene var enkel, gress/torv og under var det grus. Funnene er i de første 5-7 cm av grusen. Boplassens lengde er ca. 50 m ØNØ-VSV, bredden varierer noe mellom ca. 10-15 m N-S. Steinalderlokaliteten ligger i NØ-lige ytterkant av planarealet og strekker seg trolig videre NØ utenfor reguleringsområdet. Av tidshensyn ble det ikke prøvestukket utenfor regulerings-området. Flatens tørre områder i N-lige halvdel med løsmasser skjuler en større boplass fra steinalderen. Ut i fra de positive prøvestikkene ser det ut til at kvartsitt har vært foretrukket som redskapsmateriale av stein, men også flint og relativ grov bergart er benyttet i redskapstilvirkning. Fullstendig utstrekning mot NØ ble ikke påvist, men trolig strekker boplassområdet seg utenfor reguleringsområdet i hele flatens utstrekning.
L34: Steinalderlokalitet på delvis utvasket strandflate samt på en morenehaug mot NV. Funn av en rekke artefakter og spredt skjørbrent stein i delvis utvasket torvlag i strandsonen mot SØ (T 20451:1). Funn av slått kvartsitt på morene i NV (T 20451:2).