Lengst i N og like inn mot jordekanten: 1. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig. Lett synlig i terrenget. Bevoksningen skjuler noe av markeringen. Særlig i V-kant, men også rundt resten av haugen ligger middelsstor brudd- og rundkamp i dagen under gresset. Like S for haugens SSØ-kant ligger en stor bergflate i dagen. Haugen består av jord og en del små og store brudd- og rundkamp. Haugen er bevokst med høye bjørketrær, noe rogn og osp. I bunnen kratt og gress. D 13m, h 1,3m. Dette er muligens "Kongehaugen" omtalt i UO top ark. Ca 15m SØ for 1: 2. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig . Noe utflytende i form og markering. Dårligst markert i NV-NNØ-kant. Klarest i S-kant. Sterkt gress og mosebevokste middelsstore steiner i haugens kanter fra Ø-S-V. Ingen synlige skader. Sterkt bevokst. Gran, eik, rogn og lønn vokser oppå, og i kantene av haugen. Kratt og gress i bunnen. D ca 7m, h ca 0,3m. Dette er muligens "Dronninghaugen" omtalt i UO top ark. Ca 1m SSV for haug 2: 3. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig. Jevn bue i NV-NØ-kant hvor haugen er ganske klart markert. Utflytende form. Består av jord og gress, og mosebevokst stein og berg. Haugen er bevokst med rogn og grantrær. Lyng, gress og mose i bunnen. D ca 5m, h i NV-SØ-kant ca 0,5m. Dette kan kanskje være den "utgravde haugen" omtalt i UO top ark. At haugene karakteriseres som tvilsomme gravhauger, er fordi det går en del N-S-gående bergrabber i bakken og det er flere lignende om enn noe mindre markerte "hauger" i terrenget. En del av kampesteinene kan ha kommet fra jordet over slik at de to første beskrevne haugene kan være delvis rydningsrøyser.
Bygdeborg. Borgområde på toppen 35 x 35 m. Selve åsen er ca. 100 m i diameter og toppen ligger ca. 30 m over havet. Åstoppen er svært bratt og ubestigeligfra S, SV og SØ. Mot Ø og N er det slakkere terreng, og her er bra bevarte murer. I et skar på denne siden har trolig inngangen vært. Midt på borgområdet er det en forsenkning, sannsynligvis etter en brønn. Murene er ganske lave, gjennomsnittlig ca. 1/2 m høye, på det høyeste opptil 1,5 m. Murene går i vinkel, total lengde 38 m. Tyskerne hadde bunkers her under krigen og ødela trolig en liten ekstramur akkurat ved inngangen.
Fornminne 1) Hustuft. Rektangulær til oval form, orientert ØSØ-VNV. Ytre mål: lengde 9 m, bredde 7 m. Godt markert, tydelig i terrenget. Lyngbevokste veggvoller, lyng blandet med gress i tufta. Vollhøyde inntil 0,7 m i S, ellers er vollhøyde 0,3-0,5 m. Vollbredde i S 2 m, i VNV 1 m i NNØ 2 m. 10 m NNØ for FM 1) og 2 m lavere i terrenget: Fornminne 2) Hustuft. Oval, orientert Ø-V, lengde 8 m, bredde 6 m, ytre mål. Indre mål: lengde 5 m, bredde 4 m. Tydelig markering, tufta er nedsenket i terrenget med tydelig voll foran i NNØ (sjøsiden). Tufta er gressbevokst med lyngbevokste voller. 5 m NV for FM 1) mulig tuft: Fornminne 3) Hustuft. Oval, orientert Ø-V, lengde 6 m, bredde 4 m. Tegner seg som en tydelig oval forsenkning i terrenget, men ingen tydelig voll i N-del. (sjøsiden). Forsenkning i S-del 0,3-0,4 m. 3 m ØSØ for og i flukt med FM 3): Fornminne 4) Hustuft. Oval, orientert ØSØ-VNV, lengde 8 m, bredde 4,5 m. Tydelig markert i terrenget. Nedsenket i terrenget i S-del 0,5 m. Svak voll foran tufta i N.del. Gressbevokst med lyngkledde voller. Tufta har en inngang som ligner det som er vanlig for st.a. tufter i VNV-del, lengde 2 m, bredde 2,5 m. Ca. 3 m VSV for 2 og 3 finnes 2 forsenkninger i terrenget som kan være tufterester: Fornminne 5-?) Hustufter. Lengde ca. 5 m, bredde ca. 4 m på begge. Imidlertid ligger disse forsenkningene fra fjøset på bruket og kan ha andre tolkningsmuligheter. Forsenkningen rett VNV for 3 virker mest lit en st.a. tuft. Ligger 15 m ovenfor et gammelt steingjerde på bruket. Der finnes flere forsenkninger bortover på innmarka til bruket, trolig har dyrkning og pløying utslettet mange tufter. FM 1 er trolig m.a. tuft, Fm 2-4 trolig st.a. tufter.
Samlingen består av 2 rundrøyser. På SV-brink av grusuttak: Fornminne 1: Rundrøys, uklart markert. En del rundkamp i dagen i toppen av røysa, i SV stein nedrast p.g.a. undergraving. Røysa er overtorva, lyng og mosebevokst. I toppen et bjørkekratt. Diam. ca. 5 m, høyde inntil 0,3 m. Ca. 18 m NV for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto røys, uklart markert. Bygget av rundkamp og bruddstein. I toppen er den noe omrotet. Røysa er overtorva, lyng og mosebevokst med bjørketrær i sentrum. Diam. ca. 4 m, høyde inntil 0,4 m. Det er blitt opplyst av Tore Berg m/fl. at grusuttakingen ble stoppet da en nærmet seg røysene. Muligens kan det ha vært flere i området.
6m ØSØ for villaen på Finsrud:1. Rundhaug. Dårlig markert, særlig i N-kant, men tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil. Jordblandet røys. Virker urørt. Materialstabel lagt opp i SØ-kant. D 11m, h 0,5m. 3,5m SØ for 1: 2. Rundhaug. Som 1, men med noe steilere profil og tydeligere markering. SV for sentrum en svak fordypning, d 2m, dybde 0,1m. Traktorvei berører SØ-kant. D 12m, h 0,75m. 2m SSØ for 2: 3. Rundhaug. Som 2, men klart markert. I S-kant berg i dagen, haugen er lagt opp rundt en bergknaus for å få den til å se større og brattere ut. S for haugen er det overflatedyrket i gammel tid, og to kampstein i S-kant er sannsynligvis fra rydningen. D 10m, h 1m.
Fornminne: 2-3 Hustufter eller fordypninger i terrenget. Lengde 4-6 m, bredde 3-5 m. Uklart markert. Gressbevokst. Ingen opplysninger om bygningsmateriale. Vollene kan ikke skjelnes på grunn av kraftig vegetasjon. Formen på fordypningene er nærmest oval.
I en slak Ø-helling, 25m V for trasèen til den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen: Rund dyregrav. Klart markert. Ingen stein synlige. Overgrodd av busker og gress, delvis brukt som avfallsdynge. D 4m, d 1,6-1,8m. 5m V for dyregraven:Grop, som gårdens eier mener må være rester av en jordkjeller. På dette sted stikker berg i dagen, og det er også det tørreste sted på einedommen.
Gravfeltet består av minst 8 rundrøyser. Relativt klar markering. Bygget av små til middels rundkamp og bruddstein. En av røysene sterkt skadet (fyllmasse fjernet?). Ellers trolig rydningsstein påkjørt de fleste. De Ø-ligste røysene sterkt overgrodd med gress, bregner, nesler og kratt, resten med mer sparsom vegetasjon. D 7-9m, h 0,5-1,5m. De fleste røysene må anses som usikre fornminner, kan være rydningsrøyser, men den Ø-ligste røysen anlagt på en naturlig forhøyning i terrenget virker nokså sikker som fornminne. På 27/4 er blitt funnet slagg ved åkerarbeide. Åkrene er i dag, til tross for dyrkning, myrlendte.
Lengst V: 1. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotkjede av middels bruddstein. Haugen er bygd av jord, en del steinblandet. Jevnt avrundet. Mesteparten av toppflaten har en uregelmessig forsenkning, største l 4,5m, største dybde 0,5m. Masse fra toppen ser ut til å danne uregelmessig kant mot SØ. Lauvkratt, frodig bunnvegetasjon. D 14, h 2m. 45m Ø for 1.: 2. Restene av en haug, antagelig rund. Kan være naturlig forhøyning, men i skjæring i Ø-kant, en del middels og små bruddstein i dagen, ellers jord. Uklart markert. Vanskelig å si hvor stor del av haugenskjæringen til krøttersti i Ø-kant utgjør. Gressbevokst, lauvtrær i Ø-kant. D 12m, h 1-1,6m. På jordet Ø og NØ for 2. er det funnet mye kokstein i jorda, til dels røyser med slike. Også funn av beinrester. Noen bein oppbevares på gården. Dette jordstykket kalles "Kapteinslykja".