Lang haug. Det er no potetåker på haugen, men ein ser ei tydeleg forhøyning, omlag 25-30 m frå sjøen, der haugen ein gong var. Det forteljast at det har vore fleire langhauger, men dei har også vorte fjerna under dyrking.
På en avsats i hellingen, på nesets høyeste del, men ikke på høyeste punkt: RØYS, opprinnelige form uviss. Består i dag av ett lag stor rundkamp. Meget utrast. Stein ligger i N-hellingen og i en mindre forsenkning i Ø. Bevokst med lyng, gress og noen einerbusker. I Ø-del større einerklynge. Tvm ca 8m, h 0,2-0,5m.
På Ø-brinken av ryggens høyeste del i SV, lagt over en liten revne i berget og 100m SV for gravrøysa R03 på samme gnr/bnr: Oval røys, orientert N-S. Noe utkastet mot SV og NV. Mål: 9x4x0,5m.
Røys 3 (lok. 1) ligger 40 m NØ for røys 1, på en bergnabb med fritt utsyn mot sjøen. Synlig diameter er 7 m, muligens er den noe større. Lyng har grodd innover kantene. Et NNV-SSØ-orientert kammer ligger blottlagt midt i røysen, bygget av større steinblokker enn røysa forøvrig. Kammeret måler omlag 1 x 1,5-2,0 m.
Lengst ØNØ ut mot brinken av høydedraget: 1. Rundhaug. Meget klar markering. Tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil. I midten grop, d 2 m, dybde 0,5 m. Her sees mye rundkamp, som i overflaten forøvrig. Bygd av moldjord og rundkamp. Lyng og markblomster, noe kratt. D 9 m, h 1,3 m. 8 m VNV for 1 og noe høyere i terrenget: 2. Langhaug, orientert NØ-SV. Klar markering, bortsett fra et lite stykke i SV-siden, der kanten går i ett med fallende bergknatt. Bratte sider. Noe ujevn, men avrundet profil. Tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Imidtpartiet, mindre forsenkning. V for denne noen store rundkamp og bruddstein synlig over torven. Noen mindre ujevnheter i overflaten forøvrig. Bevoksning som 1. D 13 m, br 5 m, h 0,7 m.
Røysi er nesten rund, 15 m i tverrmål, 1,5-2,5 m høg, bygd av kanta stein frå knyttnevestorleik til vel halvmeteren. I midten er eit stort krater etter graving, mest til botnar.Segni seier at rikdommen på garden Tufte skulle koma frå Holmarøysi. (Ohnstad 1962: 55).
Haugen er 18-20 m i tverrmål, noko uregelrett i forma. På nordsida er han 7 m høg, i S er han 3,5 m høg. Toppen er avflata og skrår mot S. Det er ingen synlege steinar. Rundt kantane veks bjørketre, or og rogn. Elles er han dekt med gras og mose.
Rundhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Steinblandet. Flere bruddstein i dagen i NV, 0,75x0,75x0,25m. Noe avflatet på toppen. Urørt. Sterkt overgrodd med gress og løvkratt. D 16m, h 2m.
På avsats: Haug, tilnærmet rund. Tildels klart markert, lett synlig. Bygd av jord og småstein. Den ble bygget inn i låvebrufoten ca 1945. I midten var det da en fordypning, og det ble sagt at døde kyr var gravlagt i haugen etter en stor sotte på dyr i slutten av 1800-tallet. Haugen er i dag avrundet over midtpartiet p.g.a. innkjøringen til låven. Grasbevokst, ellers noe småstein i dagen. D ca 15m, h ca 1,4m. Vanskelig å si hva som er tillagt masse i SØ til innsvingen på låven. Men noe høyere i dag, ca 0,2m p.g.a. plognedskjæring rundt kanten. Opplyst v/ Helge Østreheim, 2970 Øylo.