Samling fornminner består av 1 gardfar og 2 rydningsrøyser. Lengst S og inntilskiftesgarden mot 26/4: 1): Gardfar. Går langs kanten av høydedraget i retning N-S ie en l. av 70 m. Br. 1 m, h. 0,2 m.10 m S for N enden av gardfaret og 10 m NØ for gardfaret: 2): Rydningsrøys. Rund. Grasskledd. D. 2,5 m, h. 0,2 m. 13 m NØ for 2: 3): Do. D. 6 m, h. 0,3 m.
Lengst N:1. Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor rundkamp. Midtpartiet utkastet, N-S 2m, br 1m, dybde 0,4m. Tynt torvdekke. D 6m, h 0,6m. 20m V for 1. og på en morenerygg: 2. Rundrøys. Klart markert med steinrekke av mellomstor rundkamp i torvdekket S-V. Tydelig i terrenget. Midtpartiet noe avflatet ut mot V. Torvdekke. D 9m, h 1,4 m. 10m SSV for 2. og lavere i terrenget: 3. Rundrøys. Klart markert unntatt V-lige halvdel der det ligger store blokker. Tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp. I sentrum, som virker utkastet, ligger 5 store blokker. D 10m, h 0,8m. 20m VNV for 2. og på (annen eiendom):4. Rest av gravrøys. Tydelig markert i N og SØ-S. Avskåret i V-halvdel, i NØ-del står en gammel bu. I Ø-kant er det fra N-S lagt opp en mur i 2 lag stein, l 6m. Bevokst med gress og bjerketrær. Nåværende mål N-S 13m, br 8m, h 1,5m. 30m SØ for 3. og lavere i terrenget: 5. Rundrøys. Klart markert unntatt i S, og i N der det er tatt ut noe masse. Fra N-S sees fotkjede av middels stor rundkamp gjennom torvdekket. Midtpartiet noe utgravd mot S. D 12m, h inntil 1,5m. I beitemark: 6. Rundrøys. Noe uklart markert. Tegner seg som en forhøyning. Bygd av morenemateriale. Gressbevokst. Synes urørt. D 3m, h 0,4m.
Omtrent midt i lia inntil V-siden av stor flyttblokk: Rektangulær dyregrav av oppmurt type. Vanskelig å se i ura, men klart markert. Den har ledegjerder ut fra alle hjørner. Gjerdene fra NØ- og SØ-hjørne ender i ura, sistnevnte fortsetter imidlertid lengre opp i et "hull" i ura i en lengde av ca 3m. Gjerdene fra SV og NV er senere (?) forbundet nesten ved enden, slik at de nærmest danner inngjerding. Selve dyregrava er relativt godt bevart, men øvre del av muren spesielt i NV og N virker annerledes; spinkle og ikke så solid lagt opp. Steinene her er dessuten lagt litt innover kanten slik at grava kan virke som et bågastelle i dag. Noe som understreker dette inntrykket er at det ikke lenger(?) finnes antydning til bru ved endene av grava. Det kan bety at dyregrava sekundært er brukt som bågastelle. L N-S ca 1,8m, br Ø-V ca 0,9m, dybde i dag 1,5m.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Under preparering av potetåker ble det gjort funn av oddfragment av skiferspiss. Dette foranlediget registreringen. I alt ble det gravd 5 prøvestikk, samt en prøverute ca 1 x 1 m. Formålet med prøvestikkingen var å påvise eventuelt kulturlag samt definere utstrekning. Det ble i noen av prøvestikkene påvist et grått trekullblanda sandlag av varierende tykkelse (fra kun tynn linse til 10 cm) under ca 30 cm åkerjord. I enkelte av stikkene aurhelle med trekullbiter. Kun i prøveruta ble det gjort funn. (Se forøvrig mer detaljert rapport). Kulturlaget virker uforstyrret. Området har inntil for to år siden kun blitt pløyd med hest.
Samlinga har en utstrekning på 55 m NV-SØ, bredden er 25 m.1) Klart markert torvdekka rundrøys bevokst med løvkratt. Søkk i SV-del fra kanten og inn til midten. Rundt kanten er plantet gran. Diameter: 25 m, høyde: 4,5 m.Ved kontrollen i 1975 var mest hele røysa rasa ut slik at bare en 4 m bred skalk stod igjen.2 m NV for denne:2) Klart markert torvdekka rundrøys. Grustaket er kommet inn i røysa 5 m SV fra midten. Søkk i midten, 3 m vidt og 0,5 m dypt. Bevokst med løvkratt og noen furuer. Diameter: 20 m, høyde: 1,5 m.Ved kontrollen i 1975 var sentrum av røysa utgravd ved at det var ført inn en sjakt fra NV.
Kloss inntil og SØ for gammel bygdevei fra Veggeland: 1. Langhaug. Klart markert. Nokså uregelmessig overflate. Grop i toppen, d 1m, dybde 0,5m. Mindre grop, også i S. V for haugen går den gamle bygdeveien fra Veggeland ogS-over. V-siden av haugen er noe nedslitt av et dyretråkk. Lyngbevokst, og noen granplanter. L NØ-SV 11m, br 6m, h 0,75m. SV for, og kant i kant med 1: 2. Rundhaug. Klart markert. SV-delen noe rasert, og haugen ellers er litt nedtråkket. Lyngbevokst. D 5m, h 0,5m. 15m NØ for 1: 3. Rest av langhaug. Klart markert. Den gamle bygdeveien har fjernet hele den SØ-ligste halvdelen. Lynggrodd, noen granplanter. L NØ-SV 10m, br 5m. 75m NØ for disse haugene har det ligget to eller tre gravhauger som nå er helt fjernet. Dette ble gjort før 1918. Fortalt 19.08.1978 av Sverre Stenvik.
Midt i samlingen:1) Godt markert gresskledd rundhaug. En vei tangerer den i NV. Haugen er avflatet på toppen og en del stein er fjernet. D. 11 m, h. 1,5 m.I N tangeres haugen av:2)Langhaug. Orientert NV-SØ. Gresskledd og på NØ-langsiden tett bevokst med trær. den er avflatet og en del utgravd, særlig lengst i NV. Det er trolig en del av et kammer som er synlig her. L. 19 m, br. 4 m, h. 0,8 m.2 m NV for 2:3) Langhaug. Orientert NV-SØ. 3/4 av haugen er dekket av en hønsegård slik at den er sterkt utsparket. Den er gresskledd lengst i SØ utenfor hønsegården. Et par trær vokser på haugen. L. 19 m, br. 3 m, h. 0,5 m.8 m S for 1:4) Rundhaug. Gresskledd. Skiftegjerde mellom bnr 1 og bnr4 går overhaugen. D. 10 m, h. 1,3 m. SØ 3/4 av haug 4 ligger på 59/4, de øvrige på 59/1.
Lengst i NØ i skogen, 28m S for en eng, ligger: 1. Rundhaug, ganske klart markert, steinblandet. Den er avflatet i toppen, her stikker en stor kantet stein opp, trolig berget. Haugen er bevokst med 2 mindre bjerker, gran og bregner. D 8m, h 0,5m. Usikkert fornminne. 15m lenger Ø og 15m SV for engas S-ligste hjørne, ligger: 2. Tilnærmet rund haug, uklart markert, steinblandet. Den er avflatet i toppen. V-kanten er utrotet, i S er den nærmest utvisket. I V-kanten en del store mosegrodde steiner. Bevokst med gran og rognekjerr. D ca 12m, h 0,4-0,6m. Usikkert fornminne. Ca 45m SØ for 2. i skogen og grensende til et hugstfelt i V og S, ligger: 3. Rundhaug, ganske klart markert, steinblandet. Mye stein i dagen særligi krateret, her kan man i kantene se oppmuringen. Kraterets mål: L NNØSSV 5,5m, br VNV-ØSØ 4,5m, dybde 1,2m. Haugen er bevokst med gran, en hegg, noe rognekratt, mose og lyng. D 19m, h 1,5m.
Fornminne 1: Hustuft, rund, gressbevokst, dårlig markert. Viser seg som fordypning i terrenget. S-delen har høyeste voll. Diam. 3 m, vollens bredde 0,5-1 m, dybde 0,3 m. 4,5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, rund, dårlig markert, sees som fordypning. Uklare voller 0,2 m i dybde. 9 m S for fornminne 2: Fornminne 3: Hustuft, rund, uklart markert, vegetasjonsforandring. Uklare voller, dybde 0,3 m. 3 m S for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, rund, godt markert, vegetasjonsforandring. Diam. 4 m, vollens bredde 1 m, dybde 0,4 m. Muligens flere tufter innenfor samme område.
Lokalitet fra steinbrukende tid. Grunneierens sønn, Trond Helgesen, opplyste at det tidligere ved dyrking er funnet ca. 20 ildsteder i området (der hvor jordbæråkeren nå er). Ca. 5 ildsteder ble funnet ved nydyrking i 1981. Ildstedene er vanligvis ca. 0,3-0,4 m dype og inneholder foruten kull, ca. 0,1 m store, skjørbrente steiner. Ved registreringen ble et ildsted undersøkt av H.Bjerck, da det sto i fare for a bli ødelagt av vinderosjon og utrasing. Ildstedet lå i lokalitetens vestre del. På tvers av det VSV-hellende terrenget går en rygg med bratt kant ned mot bekken i ØNØ. Veien til Hamn skjærer gjennom denne i NV-kanten og har dannet en bratt kant i sandryggen. I denne kanten lå ildstedet. Ildstedet var delvis utrast. Det besto av en halvmåneformet samling ildskjørnet stein og sterkt kullblandet sand. Ildstedet ble først tegnet slik det lå i den N-vendte profilen (skisse 1). For å finne dets stratigrafiske tilhørighet ble det snittet og en V-vendt profil ble renset opp (skisse 2). Profilen ga ikke svar på hvilket lag ildstedet var nedskåret fra. En kullprøve (T 20144) ble innsamlet fra ildstedet (se skisse). Det ble ikke gjort noen funn i ildstedet. Mål: Ildstedet diam. ca. 1 m, dy. ca. 0,4 m. I potetåkeren ca. 20 m S for ildstedet ble det ved registreringen funnet 1 flintavslag og 1 kvartsittavslag. T 20144.