Samlingen består av 2 gravrøyser og 2 nausttufter. Lengst i S: Fornminne 1: Nausttuft, orientert VNV-ØSØ, klart markert veggvoll, lyng og gressbevokst, bredde 2-4 m, høyde inntil 0,6 m. Ca. 45 m N for VNV enden av tufta går oppfylt kjerreveg, br.1,5 m tvers over tufta. Ø for kjerrevegen ligger det en del større stein inne i tufta. I østenden av tufta står murene etter et lite sommerfjøs, Indre mål 2 x 3 m, bygget for ca. 50 år siden. Parallelt med søndre langveggvoll i en avstand av ca. 1,5 m i en lengde av ca. 8 m ligger en voll, br. ca. 1 m, høyde inntil 0,3 m. Det er ikke tydelige spor etter voller som forbinder denne parallellvollen med søndre langveggvoll i maustet. Naustets lengde VNV-ØSØ ca. 17 m, bredde 7-8 m, (ytre mål). Naustets åpning mot sjøen ligger ca. 22 m V for gresskanten og ca. 2,20 m høyere. En C-14 datering daterer naustet til yngre jernalder. Ca. 20 m NNØ for VNV-enden av naust 1 ligger ØSØ enden av naust 2: Fornminne 2: Nausttuft, orientert ØSØ-VNV, med klart markerte veggvoller. Vollens bredde 1,5-2 m, høyde inntil 0,4 m. Gulvet i tufta ligger 0,3-0,4 m lavere enn terrenget omkring. Veggvollene er lyngbevokst, golvet gress og lyngbevokst. Naustets lengde ØSØ-VNV 11 m, bredde 5,5 m (ytre mål). Naustets åpning mot sjøen ligger ca. 25 m VNV for gresskanten og ca. 3 m høyere. Foran naustets åpning mot sjøen er strandvollen inntil 0,5 m høyere enn gulvnivået i tufta og den må derfor være kaste opp etter at naustet var i bruk. Ca. 4 m NV for VNV-enden av naust 2: Fornminne 3: Rund røys, med stor omfallen bauta i midten, lengde ca.1,90, bredde inntil 0,7 m, tykkelse inntil 0,5 m. Røysa er lyng og mosebevokst. Diam. 4,5 m, høyde inntil 0,5 m. I følge eieren av 140/5 er bautaen seget over i løpet av de siste 30-40 åra. Kant i kant med 3 mot NØ: Fornminne 4: Rund røys med krater i midten, lengde N-S 1,7 m, bredde inntil 1 m, dybde inntil 0,7 m. Røysa er lyng og mosebevokst. Diam. 5,5 m, høyde inntil 0,8 m.
Stor rundroys bygd av rundkamp og bruddstein, midtpartiet (noe O for sentrum) er senere ombygd til et bogastille rettet mot V. Bunnen i bogastillet tilsvarer omtrent bunnen på roysen. Ombyggingen er ikke av særlig ny dato, ettersom steinblokkene er godt forsynt med mose og lav. Ytre delen av roysen er dekket av lyng og einer, men ellers er steinene bare delvis mose/lav bevokst. Roysen er lett synlig - også fra siden ut til Trælvikodden, og den er ganske godt markert, men noe utkastet. En fotgroft ca. 9 meter lang og ca. 0,40 meter bred sees på O-SSO siden. Mål: diam 12-13 m, h ca. 1,6 m. Rett N for roysen er det inngravd et parti mellom to berg, og her er trolig en del av roysens steinmateriale hentet. Mål: ca. 5 meter i ca. N-S retning. 2,5 meter i ca. O-V retning, dybde ca. 1-1,3 meter. Men det finnes mere stein i hullet enn det som ble benyttet, selv om noe nok er blitt kastet inn senere.
I den bratte skråningen, 10m under det V-ligste utspring av Heddersfjell og med brattheng på alle kanter, også ved åpningen og over denne. Hule som består av 2 rom. Det ytterste, rom 1, som er rommelig og høyt men videre innover smalner av som en trakt for så og vide seg ut i et nytt rom, rom 2. Mål rom 1 i åpningen: H 5m, br 10m. Dybde 20m. Innerst: H 1,5m, br 0,7m. Ved å krype videre innover i trakten som er 0,7m høy og 1m dyp, kommer man inn i rom 2 som er tilnærmet rundt, d 3m, største h 1,65m. Gulvet er dekket av bruddstein som er falt ned fra tak og vegger.Disse er for det meste av kvartsitt som spalter i blokker med forholdsvis plane flater, mål ca 1m. Tak og vegger er dekket av lav, og det blir fuktigere dess lengre inn man kommer. Det innerste rommet virker meget rått. Iflg G. O. Hagen, Rjukan er det en mødding eller jordhaug med gress, bregner og kulturplanter som marikåpe utenfor hulen. Ved registreringen var dette området dekket av snø.
Fornminne: Steinalderboplass, funnsted for Ts. 4483. Slipestein av skifer og 4-sida grønnsteinsøks. Funnsted for spydspiss av flint Ts. 4428. Avstand fra havet ca 80 m, høyde over havet ca 15 m. Funnstedet blei påvist av finnerens sønn. Spydspissen funnet i en potetåker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flate som er agrenset av bratt skråning mot Marisberg I sv, en bergnabb mot n, og en bratt skråning mot ø. Flaten heller mot vest. 9 prøvestikk, hvor 8 er funnførende. Blandingsskog med lyng og gress.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flate som er agrenset av bratt skråning mot Marisberg I sv, en bergnabb mot n, og en bratt skråning mot ø. Flaten heller mot vest. c20moh. Har vært et nes. 9 prøvestikk, hvor 8 er funnførende. Blandingsskog med lyng og gress.
Område med stolpehull, ildsted, grav, keramikk mm. Beliggende i dyrkamark. Det ble åpnet 8 2 meter brede prøvesjakter med varierende lengde N-S (se tegning). I den vestligste sjakten (sjakt 8) ble det funnet et enslig stolpehull. Ca 2 meter øst for dette ble det stukket en sjakt svakt NØ-SV (sjakt 1) med en lengde på ca 24 meter. I denne ble det funnet 4 ildsted (se detaljkart), samt en grav. Graven så ut som et åttetall, dvs som to mørke, sammenhengende flekker, med enkelte steiner i/på. Om dette har vært en gravhaug, er toppen trolig ødelagt av pløying, da det allerede ved fremrensing av disse to flekkene ble funnet keramikk og jernbiter (mistet ved innlevering VM). I sjakt 2, ca 6 meter øst for sjakt 1, ble det funnet et enslig stolpehull, sjakt 3, ca 10 meter øst for sjakt 2, var funntom. Sjakt 4 ca 5 meter øst for sjakt 3 inneholdt et mindre (veggstolpe?) og et større (takbærende stolpe?) stolpehull. Disse ble funnet i sjaktens sørligste ende. 3-4 meter øst for dette, i sjakt 5 ble det funnet et ildsted, samt en rektangulær ovn i brent leire, ytterligere 3-4 meter øst for sjakt 5, i sjakt 6, ble ytterligere en slik rektangulær ovn i brent leire funnet. Strukturene i sjakt 4, 5 og 6 ser alle ut til å ligge i det samme området, i sjaktenes sørligste ende. Den østligste sjakten, som lå ca 4 meter lenger øst, sjakt 7, var funntom, men ligger svært nær en ødelagt gravhaug fra jernalder, som det nå er lagt rydningsstein over. Arkeolog Eva Lindgaard 08.06.07
Veifaret er orientert SØ-NV og er 95 m langt. Hulveienes bredde er 1 ¿ 2 m og den har et U-formet tverrsnitt. I sørøst er det synlig flere, svakt markerte løp. To tydelige løp kan følges videre og danner midt- og nordvestdelen av kulturminnet. I denne nordvestlige delen skjæres ID-112225 av en kjerrevei og den er her stedvis dekket av brutt stein.
Fangstgrop, regnr. 31. Sirkelrund grop med voll mot Ø og S. Diam. 4 m, 1 m dyp. Ligger i hellende terreng mot Ø og Jøsåa. Finner ikke kull men registrator har tydeligvis antagelse om at dette kan være en kullgrop.