Fornminne: Boplass. Avslag- og pilespissemner av grå/svart chert, oppsamlet fra ...... overflaten. Antagelig et produksjonsområde. På grunn av den bratte skråningen nedenfor boplassen kan boplassen være yngre enn den på 15 - 20 m havnivået. Etter min mening er det yngre steinalder periode 4.
Funnmateriale (B-15145):3 avslag av kvartsAntall prøvestikk: 1Funnareal: Ca. 10 kvm.Stratigrafi: Lag (1): 15 cm. tykt torvlag . Lag (2): 5 cm tykt sandlag iblandet trekull med kronologisk usikre funn. Lag (4) Gruslag/anrikningDatering: Lag (2): Steinbrukende tid.Tilstand: Lokaliteten virker stort sett urørt av moderne inngrep.
Lengst i N: Fornminne 1: Rund røys, tydelig i terrenget og klart markert. Røysa er bygd av små og mellomstore stein, og ved foten har den tydelig oppmuring (høyde 0,35 m). I toppen er den noe omrotet og steinene er dels mosegrodd. Diameter 5 m, høyde inntil 0,7 m i NV. 1 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Rund røys, men med grop i N-lige del (diameter 1 m, dybde 0,4 m). Røysa er mye mosegrodd og i gropa vokser et ripstre. Mål: diameter 6 m, høyde ca 0,6 m.
Samlingen består av 2 rundhauger som begge er meget overpløyd. Lengst i V og høyest i terrenget: 1. Rundhaug. Overpløyd. Uklart markert, særlig i SØ der den går i ett med terrenget. Likevel tegner den seg tydelig i åkeren. Overflaten er nå temmelig jevn og rund, men haugen skal etter sigende ha blitt utgravd. Målene er vanskelig å anslå pga den uklare markeringen. Anslått d 35m, h 1,2-1,8m. 35m Ø for 1 og lavere i terrenget: 2. Rundhaug. Noe uklart markert, men likevel tydelig. Markeringen er minst klar i S, der haugen går i ett med terrenget. Ogsådenne haugen er nå forholdsvis jevn og rund etter all overpløyningen og skal også være utgravd. Anslått d 30m, h 1,2-1,6m. Det skal visstnok ha ligget flere hauger i området som nå er utslettet. 2004: Begge haugene er nå helt utpløyde. Ingen kontur av gravhauger synlige.
Kant i kant og Ø for dyrket mark; 2 gjenfylte dyregraver. Skal ha vært mer enn 1m dype. Gjenfylt ca 1920 da de skulle dyrke området. Opplyst og påvist av John Karl Opseth, 2425 Ljørdalen.
I den slake hellingen, jevnt fordelt på begge sider av et NV-SØ-gående steingjerde ligger 20-25 gravrøyser av rundaktig form, antakelig både rydningsrøyser og gravrøyser med rydningsstein oppå. Alle er stort sett uklart markert, men tydelige i terrenget. De består hovedsaklig av rundkamp av varierende størrelse og jord. Ca 15m N for feltets S-ende en delvis ødelagt og utgravd røys, med hellekiste. SV for steingjerdet vokser det løvtrær, gress og mose, NØ for steingjerdet mindre bevokst, men noe mose. Røysene på NØ-siden av steingjerdet har mer preg av rydningstein fra nyere tid enn SV for steingjerdet. Tvm 2-10m, h 0,2-1m. Funnet av hellekisten fra romertid taler for at det finnes gravrøyser i området. Feltets SV-del ligger på 33/1, NØ-delen på 34/14.
Fornminne: Hustuft, lengde (NNV-SSØ) ca 9 m, bredde ca 5 m, dybde 0,1 m. Den har rektangulær form og vises dårlig i terrenget, men i N godt markert av en ca 0,8 m bred, inntil 0,2 m høy jordvoll. De øvrige sider er dårlig markert. Gress- og mosebevokst som terrenget forøvrig med to lave einerkjerr i S. 2 m Ø for tufta ligger en NNV-SSØ-gående jordvoll, lengde ca 4,5 m, bredde ca 1,4 m, høyde inntil 0,3 m.
Fornminne 1: Hustuft, ganske klart markert med buete langvegger i form av voller. En del stein er synlig i vollen. N- og S-enden av tufta er noe uklar. Det er usikkert om langveggene ender i en spiss eller det er kortvegger. Vollens bredde 1,5 - 2,5 m, høyde inntil 0,7 m. Tufta er bevokst med gress innvendig, med lyng på vollene. Tuftas lengde ca 16 m, største bredde 7,5 m ytre mål. Ca 150 m NNØ for tufta, umiddelbart Ø for sommerfjøset. Her opplyser eierenat det tidligere lå en rundaktig haug med en fordypning i toppen. Da sommerfjøset ble anlagt, ble jord derfra kastet opp i en stor haug over gravhaugen slik at det nå ikke er mulig å se den. Diameteren har antagelig vært 4 - 5 m. Ca 60 m NØ for tufta er det en oppmurt kilde som tidliger var kraftig overgrodd av mose, men som ble gravet fri for å skaffe vann til kyra. Kilden har store stein opplagt i bunnen og langs kantene, i tilnærmet firkantet form. På en side, mot S, er det lagt opp to plane steiner på kanten av kilden. Kilden måler innvendig 1,1 x 0,9 m, hellene på kanten ca 1 x 0,7 m. Nedover skråningen fra kilden, mot S går det en grunn forsenkning som markerer et eldre bekkeleie eller vannsig fra kilden. Like NØ for kilden er det i utmarka 2 - 3 mindre rydningsrøyser.
Samlinga er om lag 40 m SSO-NNV og om lag 8-30 m O-V.Røysa fk.nr. 2/2, er om lag 8 m i tverrmål og 0,75 m høg. Ho er bygd av steinar/blokker, 0,15 - 0,60 m store. Røysa er dekt av grastorv og mose og berre einskilde steinar/blokker ligg synlege. I sentrum av røysa er eit om lag 2 x 2 m vidt og 0,3 m djupt søkk. Nokre steinar/blokker ligg utkasta i SV og NV. Røysa er tilvaksen med nokre bjørketre og brakebusker. Ho er klårt markert og syner godt i lendet.Røysa fk.nr. 2/3, ligg kant i kant med (S for) røysa fk.nr. 2/2. Røysa er om lag 14 x 6 m, orientert N-S. Høgda er om lag 0,5 m. Røysa er bygd av steinar/blokker, 0,2-0,7 m store, dei fleste overgrodde med tjukk mose. I sentrum er eit om lag 1,5 m vidt og heller grunt søkk. Røysa er tilvaksen med nokre brakebusker og to bjørketre i kvar ende. Røysa er klårt markert og syner godt i lendet.Røysa fk.nr. 2/4, ligg om lag 2 m SSO for røysa fk.nr. 2/3. Røysa, som vert kalla Kjemperøysi, er om lag 16 m i tverrmål og kring 2 m høg målt i S. Røysa er bygd av steinar/blokker, 0,2-0,9 m store. Steinane/blokkene er noko tilgrodde med mose og grastorv, særleg i vestre delen av røysa. Sentralt i røysa er eit søkk, om lag 2,5 m vidt og kring 0,8 m djupt. I søkket står ei helle på kant. Ho måler 1,0 x 0,8 m og er om lag 7 cm tjukk. I SO ligg ei helle orientert SSO-NNV, ho måler 1,3 x 0,8 m og er om lag 10 cm tjukk. I nordvestre kant av røysa står eit stort grantre og ho er elles tilvaksen med bjørketre i kantane. Røysa er relativt klårt markert og syner særs godt i lendet.Røysa fk.nr. 2/5, ligg om lag 4 m V for røysa fk.nr. 2/4. Røysa er om lag 10 m i tverrmål og heilt låg. Ho er mest heilt tilgrodd med mose og grastorv, men ein kan kjenne steinar/blokker under vegetasjonsdekket. Ei kantkjede viser tydeleg i S med blokker opptil 1 m store. I NNO står eit stort grantre.Om lag 12 m NNV for nordvestre hjørnet av markaløa på Langeteigen, om lag 2 m V for den N-S gåande steingarden, ligg ei mogeleg gravrøys. Ho er om lag 6 m i tverrmål og kring 0,5 m høg. Røysa er heilt dekt med mose og grastorv. Røysa er uklårt markert, men syner heller godt i lendet.Om lag 10 m O for røysa fk.nr. 2/4 ligg det ein rest etter ei mogeleg gravrøys. Røysa ligg på kanten av ei lita flate og syner no berre i SO. Røysa har truleg vore om lag 10 m.